Det går en krig mot vår rett til å ha kontanter.

Om å koke frosker langsomt

Av F. William Engdahl

En operasjon som begynte som en temmelig tvilsom akademisk diskusjon for tre år siden har nå blitt en fullt utviklet propaganda-kampanje fra noen av våre mektigste institusjoner i den industrialiserte verden.  Dette kan med rette kalles Krigen mot kontanter.  Akkurat som i Krigen mot terror, Krigen mot kreft eller Krigen mot narkotika er dagsordenen både ladet med uhygge og tåkelagt.  Hvis vi er dumme nok til å svelge denne propagandaen for helt å fjerne kontanter til fordel for rent digitale bank-penger, så  kan vi mer eller mindre kysse farvel til vår gjenværende selvråderett og privatliv. George Orwells 1984 vil være her – på steroider.

La meg gjøre det klart. Her diskuterer vi ikke forskjellige transaksjoner med digital teknologi, såkalt krypto-valuta.  Vi tenker ikke på private betalingssystemer slik som Kinas WeChat. Heller ikke diskuterer vi her nettbank eller bruk av kredittkort som Visa eller MasterCard eller andre. Dette er helt forskjellig fra den pågående skumle krigen mot kontanter. De nevnte er alle private tjenester, ikke statlige.

Det vi ser nå, er en konspirasjon, og det er en konspirasjon fra ledende sentralbanker, utvalgte regjeringer, Det Internasjonale Pengefondet i sammensvergelse med store internasjonale banker.  De vil tvinge borgerne – med andre ord oss! – til å gi opp det å ha kontanter, eller å bruke kontanter til å handle for. I stedet vil vi bli tvunget til å bruke digital bank-kreditt.

Alle pengene skal digitaliseres

Forskjellen, selv om den ser flott ut, er enorm. Som da India fulgte den sinnsyke Modis USA-inspirerte krig mot kontanter sent i 2016. Innbyggerne ville for alltid miste sin personlige frihet til å bestemme hvordan de skulle betale, og også deres privatliv når det gjaldt penger.

Hvis jeg vil kjøpe en bil og betale kontant for å unngå bankrenter, så kan jeg ikke det. Banken min vil begrense beløpet i digitale penger jeg kan ta ut på en hvilken som helst dag. Dersom jeg vil bo på et flott hotell for å feire en spesiell dag, og betale kontant av personlige grunner, så er det umulig.

Men dette er bare overflaten.

Visa blir med på krigen.

I juli i år lanserte Visa International det de kaller «Visas kontantløse utfordring».  Med utvalgte søte ord om hvordan teknologien har endret global handel, så annonserte Visa et program for å kunne betale små restauranteiere i USA dersom de nektet å ta imot kontanter fra kundene, bare betaling med kredittkort. Den offisielle nettsiden til Visa annonserte:» Opp til 500 000 dollar i belønning. 50 kvalifiserte eiere av serveringssteder. 100 % kontantløse  oppdrag». Nå er jo  usle 500 000 dollar ingenting for et mammut-selskap som Visa, med årlige inntekter på  rundt 15 milliarder dollar. Antakelig tror de at det vil fremme bruken av Visa-kort i et marked som inntil nå har foretrukket kontanter – de små familie-restaurantene.

Visa-«utfordringen» for å oppnå det de kaller «100 % kontantløse oppdrag» er ikke noen tilfeldig  innfall. Det er en del av en svært gjennomtenkt strategi ikke bare av Visa, men også av Den Europeiske Sentralbanken, Englands Bank, det Internasjonale Pengefondet og Indias Reservebank – bare for å nevne noen.

IMF om «boiling frogs» (snikende død).
(uttrykket kommer fra den situasjonen at hvis en frosk slippes i kokende vann vil den hoppe ut, men hvis den slippes i vanlig vann som langsomt kokes opp vil den dø, overs.)

Kokes vannet langsomt opp hopper den ikke ut. Eller: fjernes pengene litt etter litt godtar folk det

I mars i år utga Det Internasjonale Pengefondet et arbeidsdokument som de kalte «ut med kontantene».  Dokumentet anbefaler at «å bli helt kvitt kontantene må være neste fase».  Der skriver de at det allerede eksisterer «et første og ubestridt skritt, som å fase ut den store dominanser av pengesedler, arrangementet med kontante transaksjoner og rapporter om kontanter som krysser grenser.  Videre skritt kan bli å skape økonomiske tiltak for å redusere bruken av kontanter i transaksjoner, å forenkle bruken av overføringen av midler, og videre  få hele finanssystemet inn i computere».

I Frankrike har siden 2015 grensen for hva en person kan betale kontant i en forretning  vært kun 1000 euro.  Dette for å «takle hvitvasking av penger og skatteunndragelse».  Videre, dersom det blir tatt ut kontant fra en bank et beløp som overstiger 10 000 euro i måneden, så vil det automatisk bli rapportert til Tracfin, en enhet som den franske regjeringen har opprettet for å bekjempe hvitvasking av penger, «store tvilsomme transaksjoner», og alvorlige varsler.

Dokumentet fra IMF har nok et argument for å eliminere kontanter.  Å «fjerne kontanter vil forbedre inndriving av skatt og redusere skatteunndragelse».  Sagt med andre ord, dersom du blir tvunget til å bruke kun digitale pengetransaksjoner fra en bank, så vil regjeringene i faktisk talt alle OECD-land i dag  ha lovlig tilgang til bank-dataene til innbyggerne.

I april, en måned etter at IMF-dokumentet ble lansert, kom EU-kommisjonen i Brüssel med en uttalelse der de erklærte:»Betaling med kontanter blir  alminnelig brukt for å finansiere terrorist-aktivitet.  I denne sammenheng er det relevant å undersøke om det kan gjøres noe med  en potensiell øvre grense for kontante utbetalinger». Flere medlemsstater har innført forbud mot kontante betalinger over en viss grense.

Blir de snart borte?

Til og med i Sveits har den legendariske hemmeligholdelsen til bankene blitt alvorlig diskutert som et resultat av Washingtons kampanje, med  argumentet om å hindre finansiering av terrorist- organisasjoner.  Et blikk på de nylige overskriftene i europeisk presse om angrepene fra Barcelona til München til London til Charlottesville mener at dette må være overdrevent.

Som nok et resultat av Washingtons press fra Foreign Account Tax Compliance Act (FATCA) mot sine banker utenfor USA, blir USA-borgere som har kontoer i EU, tvunget til å rapportere årlig bruken av disse kontoene til Financial Crimes Enforcement Network i USAs finansdepartement. Beleilig for USA som et voksende skatteparadis, noe regjeringen i USA har nektet for. Til tross for  at det er blitt spesifisert i FATCA-loven selv.

I 2016 sluttet Den Europeiske Sentralbanken (ECB) å utgi 500-euro-sedler med det argumentet at det ville hindre organisert kriminalitet og terrorisme.  Virkelig en vits, som om disse sofistikerte nettverkene av organisert kriminalitet er avhengige av papirpenger.  I USA har ledende økonomer som tidligere president på Harvard, Larry Summers, gått inn for å fjerne 100-dollar-seddelen av samme grunn.

En grense på 10 dollar?

Det virkelige målet mot kontanter ble imidlertid skissert i en kronikk i Wall Street Journal av Harvard-økonomen og tidligere sjefsøkonom i IMF Kenneth Rogoff.  Rogoff argumenterer for at det burde komme en drastisk reduksjon i Federal Reserves utgivelse av sedler.    Han sier at alle sedler over 10 dollar bør bli fjernet, og dermed tvinge folk og forretninger til å bli avhengige kun av digital eller elektronisk betaling.  Han gjentar sitt falske budskap om at denne planen vil redusere hvitvasking av penger, og dermed redusere kriminalitet, samtidig som det vil avsløre skattefuskere.

Kenneth Rogoff

Men den skjulte agendaen i denne Krigen mot kontanter er å konfiskere pengene våre i den neste, uunngåelige bankkrisen, enten pengene står i banker i EUs medlemsland, i De Forente Stater eller i utviklingsland som India.

Allerede har sentralbankene kommet med en beslutning om påståtte negative rentesatser, med den falske begrunnelse at det er nødvendig å stimulere til vekst etter finans-og bank-krisen i 2008.  I tillegg til Den Europeiske Sentralbanken har Japans Bank og Den Danske Nationalbanken  gått inn for denne bisarre politikken.  Men deres evne til å senke rentenivået i medlemsbankene blir enda mer begrenset så lenge det er nok av kontanter.

Her slippes katten ut av sekken i det tidligere nevnte IMF-dokumentet.  Det sier: »Det er særlig politikken med negativ rente som vil bli et gjennomførbart alternativ for pengepolitikk dersom sparing i fysiske penger blir frarådet og tilstrekkelig redusert.»

Med avskaffelse av kontanter vil mesteparten av pengene bli lagret i banksystemene, og derfor bli lett påvirket av negative rentesatser. Det vil kunne oppmuntre konsumentene til å bruke mer penger. … «Det er fordi banken din vil begynne å belaste deg for sin «service» for at de har gitt deg lov til  å «parkere» pengene dine hos dem, der de kan bruke dem til å tjene mer penger.  For å unngå det, blir vi fortalt, bør vi bruke pengene våre som om det ikke finnes noen morgendag.  Men dette argumentet er åpenbart feil.

Richard Werner

Som den tyske økonomen Richard Werner påpeker, negative renter øker bankens kostnader når de skal drive forretninger.  «Bankene svarer på dette med å skyve kostnadene over på kundene. På grunn av at de allerede har null-rente, betyr det økte utlånsrenter». Videre skriver Werner:» I land der negativ rente har blitt innført, som Danmark og Sveits, er de empiriske funnene at dette ikke stimulerer økonomien effektivt.  Snarere det motsatte. Og dette er fordi negativ rente er innført av sentralbanken mot de andre bankene – ikke mot et publikum som vil låne».

Han peker på at politikken med null rentenivå i ECB er innført for å ødelegge de fungerende tradisjonelle konservative EUs sparebanker, slik som German Sparkassen og Volksbanken, til fordel for de gigantiske og finansielt korrupte mega-banken, slik som Deutsche  Bank, HSBC, Societé General i Frankrike, Royal Bank of Scotland, Alpha Bank i Hellas eller Banca Monte dei Paschi di Siena i Italia, og mange andre.  Presidenten i ECB, Mario Graghi, er en tidligere partner i mega-banken Goldman Sachs.

Hvorfor nå?

Det er et relevant spørsmål – hvorfor nå.  Hvorfor dette plutselige hastverket med å fjerne kontanter fra sentralbanker og institusjoner som IMF?  Trommene begynte å slå for å  avskaffe kontanter i januar 2016 i Davos, ved Switzerland World Economic Summit, der den vestlige verdens ledende regjeringer og sentralbanker og multinasjonale selskaper var samlet. Den offensive propagandaen for Krigen mot kontanter som vi ser nå begynte øyeblikkelig etter Davos-møtet.

Fra Verdens Økonomiske Forum i Davos, Sveits, 2016

Flere måneder senere, i november 2016, annonserte den indiske regjeringen, ledet av eksperter fra USAID, og ja, Visa, at alle 500 rupisedler (8 dollar) og 1000 rupisedler (16 dollar) øyeblikkelig var ugyldige eller tvunget fjernet etter  anbefaling fra Reserve Bank of India.  Modi-regjeringen hevdet at dette tiltaket ville innskrenke «skyggeøkonomien» og få slutt på bruken av ulovlige og falske penger som kunne støtte ulovlige aktiviteter og terrorisme.

Det indiske parlamentet har nylig gjort en oppfølgende undersøkelse om effekten av Modis krig mot kontanter.  Parlamentskomiteens rapport dokumenterte at ikke noen enkelte saker ble funnet.  Det ble ikke funnet noen svarte penger, og å gjøre pengene ugyldige hadde ikke hatt noen effekt på finansiering av terror – noe som hadde vært årsaken til at regjeringen hadde innført en slik drastisk politikk. Rapporten skrev at mens Indias sentralbank hadde påstått at det hadde vært et angrep på svarte penger, ble mange illegale penger fra utenlandske skatteparadiser simpelthen sendt tilbake til India, lovlig «vasket» via Foreign Direct Investment av kriminelle eller  bedriftskunder,en praksis kjent som «Round Tripping».

Likevel rapporterte parlamentsundersøkelsen at dette tiltaket hadde truffet den indiske økonomien dramatisk. Industri-produksjonen i april sank med sjokkerende 10,3 prosent i forhold til tidligere måneder. Tusenvis av små forretninger som var avhengige av kontanter gikk under. Store indiske medier har rapportert at de har blitt advart av Modi-regjeringen om ikke å publisere parlaments-rapporten.

Dersom vi samler sammen alt dette, så blir det klarere at Krigen mot kontanter er en krig mot vår individuelle frihet, og grader av frihet i våre liv.  Å tvinge kontanter til å bli digitale er det neste skrittet mot at regjeringene i EU eller USA eller hvor som helst kan konfiskere innskuddene når den neste større bankkrisen  bryter ut, maken til den i 2007 – 2008.

Krigen mot kontanter kommer fra de rikeste av de rike. Får de full råderett over sparepengene vår kan de også stjele dem.

Sist juni, da Estland var president i EU-parlamentet, støttet de et forslag fra Tyskland som ville innføre «midlertidige» regler for å kunne stanse folk fra å ta ut pengene sine fra banker i trøbbel, før uttakene ville skape et bank-rush.  Denne regelen har allerede blitt brukt på Kypros og i Hellas, der regjeringene blokkerte for kontant-uttak utenom det folk trengte til det daglige forbruket.

En veteran-analytiker i en bank i USA , Christopher Whelan, peker på nylige analyser av feilene EU-autoritetene gjorde for å rense opp i bank-rotet etter finanskrisen i 2008. «Ideen om at bank-kundene – som generelt faller under maksimum sikkerhet for innskudds-grense – er at de skal nektes tilgang til kontanter. De vil oppleve at  at innskuddene blir stående der og at dette vil skje i Europa neste gang en bank kommer i trøbbel».

Whelan peker på at ni år etter 2008-krisen er EU-bankene i en forferdelig tilstand.  «Det gjenstår nesten 1 billion euro i dårlige lån i det europeiske banksystemet».  Dette representerer 6,7 % av EUs økonomi.  Det er enormt mye.  Han peker på at bankers dårlige lån som del av BNP  i USA og Japan er på 1,7 og 1,6 prosent.

Siden regjeringer, enten i EU eller i India eller hvor som helst ellers nekter å stramme inn den uredelige praksisen til de største bankene, og tvinge folk til å slutte å bruke kontanter og holde all sin likviditet i digitale innskudd hos statsregulerte banker, vil det sette staten i stand til å konfiskere ressursene når de erklærer den neste nødssituasjonen.

Pengekrisen på Kypros. Folk stod i lange køer for å få ut pengene sine fra mini-bankene.

Dersom vi er dumme nok til å tillate at denne svindelen blir gjennomført uten protester, da fortjener vi å miste vår rest av finansiell selvstyrerett.  Heldigvis er den folkelig motstand mot fjerningen av kontanter i land som Tyskland massiv.  Tyskland husker fremdeles dagene fra 1920-tallets Weimar-republikk og hyperinflasjonen som førte til bankkrisen i 1931, og som igjen førte til Det Tredje rike.

IMFs tilnærming til dette er det kinesiske ordspråket om langsom oppkoking av frosker.  Men vi er da mennesker – ikke frosker – eller hva?

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

 Bilder m/tekst: Knut Lindtner

http://www.williamengdahl.com/englishNEO21Aug2017.php

Artikkelen er hentet fra derimot.no sine arkiver