Tyrkia forbereder krig mot Syria og Russland.
Fra Voltaire Network.

I sin tale til parlamentsmedlemmene i sitt parti den 5. februar 2020 utpekte president Recep Tayyip Erdogan «vennlige elementer», som medlemmene av Turkmen opprørsmilits som utgjør «Den nasjonale syriske hæren» (Jaych al-Watani as -Suri), og også også deres kolleger i al Qaida som har gått inn i en allianse med lokale grupper.
Meningen er at disse skal danne Levant Liberation Organization (Hayat Tahrir al-Cham).
Så lovpriste han lovligheten av utplasseringn av tyrkiske militære som det var blitt enighet om i Adana avtalen.
Teksten i avtalen, datert 20. oktober 1998, skulle bety slutt på den tidligere tyrkisk-syriske krigen. Men den hadde aldri blitt offentliggjort. En ubekreftet versjon var blitt publisert på vår nettside.(1)
I den teksten var Syria forplikte seg til stanse støtten til PKK og Abdullah Ocalan (dette var da en pro-sovjetisk organisasjon). Avtalen tillot den tyrkiske hæren å forfølge kurdiske militære enheter som angrep tyrkisk territorium så langt som 5 kilometer inne i Syria.

Tar vi med i betraktningen at PKK/YPG (nå en pro-NATO organisasjon) var bevæpnet med moderne utstyr under operasjonen «Spring of Peace» (fra 9. til 22. oktober 2019).
Så uten videre utvidet Tyrkia «krigssonen» til 30 kilometer inn i Syria.
I Adana-avtalen sto det ingen ting om at Tyrkia kunne utplassere sin hær i Idlib- provinsen. Men slik utplassering ble overveid i den russisk-tyrkiske Sochi-avtalen 17. oktober 2018. Denne var blitt godkjent av Syria.(2)

Men betingelsen var at alle «radikale terrorist-grupper» skulle trekke seg tilbake (dette inkluderte også Hayath Tahrir al-Cham) fra den demilitariserte sonen før 15. oktober 2018.
Men dette greidde ikke tyrkerne – ikke mer enn amerikanerne hadde greidd det før dem. Å skille mellom og dele mellom «radikale (jihadister) de «moderate» demokratiske motstandere).
Konsekvensen er at regjeringens Syriske Arabiske Hær siden da har prøvd å frigjøre Idlib-provinsen fra jihadistisk okkupasjon.
Når de henviser til Adana-avtalen i stedenfor den inngått i Socji, så må Tyrkia innrømme at de har mislyktes med sine forpliktelser overfor Russland.
Men alt dette forgikk jo i den perioden da de to maktene drev og førte en hemmelig krig midt i den kalde krigen.
I den samme talen, den 5. februar 2020, viftet Erdogan med sitt medlemskap i Muslim Brotherhood – kilden til jihadistene – og fortsatte med å gi Syria frist til 28. februar 2020 å fjerne seg fra lokalitetene de nettopp har frigjort, og å trekke seg tilbake til bak linjen fra Sochi-avtalen.
Om ettermiddagen sprengte en selvmordsbomber fra Hayat Tahrir al-Cham seg foran bygningen der de russiske styrkene holdt til. Vi vet ennå ikke utfallet av denne operasjonen, men vi forstår at det var Tyrkia som skulle få skylden.

Så nå er situasjonen helt snudd på hodet. Den 13. januar 2020 møttes lederne for de tyrkiske og syriske hemmelige tjenester diskret i Moskva for å legg opp til en fredsplan.(3) Men siden da har Syrias Arabiske hær, mye til overraskelse for de vestlige maktene, gjennomført en seierrik offensiv i Idlib. De har frigjort i alt femten byer.
USA støttet da tyrkerne samtidig som de trakk seg tilbake fra deres felles operasjoner.
Den 19. januar ekskluderte Tyrkia 30 000 fra jihadist-bevegelsen. Disse skulle sendes til Tripoli i Libya. Men så langt har kun 2500 av dem emigrert.
Da president Vladimir Putin møtte utenlandske ambassadører for å motta deres akkreditiver den 5. februar, sa han: «Dessverre har humaniteten nok en gang nærmet seg en farlig linje. Ragionale konflikter øker, trusler fra terrorister og ekstremister øker, og våpenkontrollen ser ut til å ha blitt avskaffet».
Kort sagt, vi nærmer oss en konflikt mellom Tyrkia – medlem av NATO – og Russland, medlem av CSTO (militærallianse mellom Russland og 7 andre land i Sentral-Asia).
[1] “The Adana Security Agreement”, Voltaire Network, 20 October 1998.
[2] “Memorandum on Stabilization of the Situation in the Idlib De-escalation Area”, Voltaire Network, 17 September 2018.
[3] “Russia offers deal to Syria and Turkey”, Voltaire Network, 15 January 2020.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder m/tekst lagt til av Knut Lindtner
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 326 ganger.
Ingen kommentarer