Da Nato og Norge angrep Libya, Afrikas fremste velferdsstat, hadde de vestlige lederne ruset seg på sin egen propaganda. Omtrent hele det etablerte politiske Norge mente også at dette var humanisme i andre potens. Toppen på moral og godhet formidlet vi enn gjennom F-16 sine bombetokter mot alt som rørte seg på bakken.
Det er sjelden vi ser at så mange har tatt så grundig feil. Derfor snakkes det ikke lenger om Libya.
Nå avdøde Udo Ulfcotte, tidligere redaktør av storavisen Frankfurter Allgemeine, avslørte hvordan journalister var kjøpt av CIA, slik han også var.
Men en av årsakene til misæren er klar og tydelig for de som vil se. Mediene og de som jobber der driver ikke lenger kritisk tenkning og undersøkende virksomhet. De følger marsjordren fra øverste hold: Washington, Pentagon og Wall Street. Kritisk tenkning straffes med karrierestopp, i verste fall med tap av jobb.
Derfor ser vi lite til selvransakelse, med noen få unntak. Jo lenger tiden går med taushet, desto pinligere blir historien. I dag betyr det lite for mange vestlige politikere, for under finanskapitalens er grådigheten opphøyet til den høyeste dyd og ærlighet er ulønnsomt.
Knut Lindtner
Vestlig enighet om ikke å bli enige angående Libya
Stammerådene fra de libyske klanene har avslått enhver utenlandsk hjelp prinsipielt. Forsamlingen har også bestemt at det kun er gjennom egen innsats at Libya vil bli frigjort fra det dødelige kvelertaket jihadistene har og som har splittet opp det libyske territoriet. Kamper er allerede i gang i Tripoli.
USA hadde betrodd Frankrike oppgaven med å re-etablere en ny-kolonial orden i Libya. I august annullerte de Frankrikes mandat til fordel for at Italia – som nå er regjert av nasjonalister – å håndtere denne saken.
Til tross for dette, fortsetter Frankrike, som hadde satt opp flere møter i Paris for overhodene til rivaliserende klaner, å videreføre sitt mandat med samme engasjement og størrelsesorden.
USA, Italia, UK og Frankrike signerte den 01.09.2018 en felles erklæring som agiterte for å respektere de avgjørelser som presidenten i FNs sikkerhetsråd hadde tatt den 06.06.2018.
Til tross for at denne erklæringen fra presidenten viser til Frankrikes innsats er den eneste resolusjonen som er vedtatt er å støtte prinsippet om nye valg. Hverken sikkerhetsrådet eller de fire vestlige stormaktene har vært i stand til å komme videre, selv med en så minimal konsensus.
Oversatt av: J Bjoerkmo
http://www.voltairenet.org/article202718.html
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 182 ganger.
1 Kommentar
Å du salige! Hvor manisk dere er deres inkonsekvens!
Her setter du et land til å rydde opp i Syria, et land som med sin egen innvandringspolitikk fullstendig ødelegger…. nettopp det de blir bedt om å sette opp i Libya: Ro og orden.
Tragikomikken er fullstendig.
Hadde USA og Russland satt seg ned og blitt enig om en handlingsplan med litt ‘trøkk’, så hadde tilnærmet ro og orden blitt opprettet i Libya i løpet av et halvår.