Det pågår nåe en kampanje for å styrte regjeringen i Venezuela. Den er planlagt, organisert og iverksatt fra USAs side. Kampanjen heter Mesterstykke skal starte med diplomatisk press kombinert med demonisering i alle vestlige medier. Hvis det ikke fører frem skal det iverksettes en intervensjon fra nabostatene til Venezuela. Om det lar seg gjennomføre vil vise seg. Det vil i stor grad avhenge av oppslutningen til regjeringen i den venezuelanske folket. At Maduro vant valget med stor margin er en sak, men den lave valgdeltagelsen (under 50%) et et signal om misnøye i deler av befolkningen.
På den andre siden er oljeprisen nå på vei opp – det vil hjelpe en hardt presset økonomi og vil kunne lette på det indre trykket. I tillegg vil en direkte USA-intervensjon føre til en samling i befolkningen om den sittende regjeringen. Yankees er ikke særlig populære i noen Latin-Amerikanske land tar en i betraktning USA lange historie med å plassere kjeltringer til makten i en rekke land – for å sikre USAs multinasjonale selskaper kontrakter og naturressurser.
De kan ikke langer gjøre det ved militærkupp, slik de gjorde tidligere. I dag er det andre metoder som benyttes ved bruk av full mediekontroll og på andre måter som i Brasil. Der fikk en kastet landets folkevalgte president gjennom korrupsjons-beskyldninger om bagateller. Paradokset her var at det var gjennomkorrupte politikere som stod bak den prosessen.
I Venezuela, landet med verdens største oljereserver, er det livsviktig for USA-imperialismen å stoppe den sittende regjeringen. Eksemplets makt er farlig og hvem vet hvor neste opprør mot USAs og de lokale medløperne kommer.
Det mest tragikomiske ved alt dette er på den ene siden prosessen innad i USA som de kaller «Russia-gate» (angivelig russisk innblanding i presidentvalget i USA) som de i snart to år har skreket om uten å finne bevis for noe som helst. På den andre siden den direkte og helt åpne innblandingen USA driver med i andre land overalt i verden – ikke minst i Latin-Amerika og Venezuela, men som mediene forbigår uten et ord.
Knut Lindtner
Venezuela utviser toppdiplomat fra USA for «konspirasjon» mot regjeringen.
USAs toppdiplomat utstasjonert i Caracas, og hans nærmeste underordnede, har fått ordre om å forlate Venezuela etter påstander om konspirasjon mot regjeringen, annonserte president Nicolas Maduro.
«Jeg har selv erklært dem uønsket her og jeg annonserer selv avreisen til USAs chargé d’affaires til innen 48 timer,» sa Maduro på tirsdag. Diplomaten han refererte til heter Todd Robinson. Visediplomaten, Brian Naranjo, ble også kastet ut.

Todd Robinson
Utvisningene kommer etter at Washington fordømte Maduros seier i Venezuelas valg på søndag som «skammelig.» Maduro vant 4 millioner stemmer mer enn nummer to, opposisjonskandidaten Henri Falcon, men valgdeltagelsen var bare på litt over 46 prosent.
Washington insisterer på at Maduro driver et sosialistisk diktatur. USAs visepresident, Mike Pence kaller valget for «hverken fritt eller rettferdig» og sier at «den falske prosessen» var et slag mot «den stolte demokratiske tradisjonen» til Venezuela.
Maduro karakteriserte USAs nye sanksjoner som «vilkårlige og ensidige tiltak» som utgjør en «kriminell handling mot menneskeheten.»
Det venezuelanske utenriksministeriet kritiserte også den «systematiske kampanjen av aggresjon og fiendtlighet» fra USAs side, som de sa var et forsøk på å straffe det venezuelanske folk «fordi de utførte sin borgerplikt ved å stemme.»
EU har diltet etter Washingtons fremadstormende forsøk på å fordømme det Venezuelanske valget ved å si at presidentens og de regionale meningsmålingene «gikk for seg uten noen nasjonal enighet om en tidsramme for valget og uten å etterkomme et minimum av de internasjonale standarder som en troverdig prosess krever.»
USA har fokusert på straffetiltak mot den venezuelanske regjeringen mens de påberopte seg å støtte folket i dette latin-amerikanske landet. På fredag svartelistet USAs skattemyndigheter den innflytelsesrike Maduro støttespilleren Diosdado Cabello, hans kone Marleny og hans bror Jose. De ble beskyldt for å drive et «korrupt nettverk» basert på illegal narkotikahandel. Cabello, som er visepresident i det venezuelanske forente sosialistpartiet (PSUV), har avvist beskyldningene som falske.
Venezuela har ikke hatt en korrekt ambassadør fra USA siden juli 2010, da myndighetene i Caracas trakk tilbake godkjenningen av Larry L.Palmer som var nominert av daværende Barack Obama. Hans forgjenger, Patrick Duddy, var blitt utvist av president Hugo Chaves i 2008, men kunne returnere og tjene ut resten av perioden sin det påfølgende året, etter at Obama administrasjonen hadde gjenopprettet diplomatiske relasjoner med Caracas.
Robinson, som er en karrierediplomat, tok over ambassaden i Caracas i september 2017. Før det var han USAs ambassadør til Guatemala.
Oversatt av: J Bjoerkmo
https://www.rt.com/news/427462-maduro-us-diplomat-expel-conspiring/
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 307 ganger.
2 Kommentarer
«Det mest tragikomiske ved alt dette er på den ene siden prosessen innad i USA som de kaller «Russia-gate» (angivelig russisk innblanding i presidentvalget i USA) som de i snart to år har skreket om uten å finne bevis for noe som helst. På den andre siden den direkte og helt åpne innblandingen USA driver med i andre land overalt i verden – ikke minst i Latin-Amerika og Venezuela, men som mediene forbigår uten et ord.»
Hvorfor i all verden er USA/Israel våre «politikere»s viktigste allierte?
Og hvorfor kaster ikke vi disse «politikerene» ( les: leiesvenner) i Norge, som ikke tillater frie nasjoner rundt omkring i verden?
Er politikk blitt noe som «politisk skolerte» , og forskjellige partier leker med hverandre med ? I stedet for noe vi som vanlige borgere kan engasjere oss i?
Er det forskjellige regler ( for eksempel for drap) for statsledere og for sivile borgere?
Vi kan drepe/slå til bake når vi blir angrepet. Det mener vanlig moral.
Men vi kan ikke angripe/ bombe/drepe noen som ikke angriper oss.
Vi ønsker ikke å ha forbindelse /handler med noen som bedrar, røver og lyver, som private.
Vi/Norge ønsker selv å være enn selvstendig nasjon, styrt av vår kultur og fremtidsplaner. Vi ønsker vel at andre nasjonner skal være like frie?
Vi ønsker vel ikke at andre regimer og penge-økonomi skal styre frie nasjoner?
Hvorfor tillater vi at våre folkevalgte gjør dette?
Fordi det er «politikk» ?
Er det kanskje på tide å dra politikk ned på jorda, slik at flere kan engasjere seg?