Er Caritas USAs agent i Venezuela?

(Tidligere publisert i Klassekampen)

Fungerende generalsekretær i Caritas Norge har vært så heldig å få inn en kronikk i Klassekampen. Det er selsom lesning med tanke på at Caritas er en NGO (ikke-statlig organisasjon) og derfor passer perfekt til USAs strategi for undergraving av Maduros regime, det vil si Venezuelas lovlig valgte regjering. Generalsekretærens beskrivelser og analyse av status i Venezuela er ganske nøyaktig likt det opposisjonen og USA hevder og som de styrer mot et regimeskifte i landet. Metoden er ganske effektiv men utrolig grusom. Alle kontrollerbare forhold og hendelser forsterkes gjennom media og forklares med myndighetenes udugelighet eller onde vilje. Det er ganske enkelt i et land med 100 private TV kanaler og én uavhengig og felles for Syd-Amerika, Telesur. Oligarkene har lett spill i sine manipulasjoner og de vil samarbeide nært med USA. Helst ikke i form av diktatorer i generalsuniformer, men de vil diktere Venezuela om nødvendig.

Privateide medier formidler eiernes syn på virkeligheten

I tillegg til denne kategorien oppretter og motiverer opposisjonen gjenger som angriper uskyldige mennesker på gater og streder som f. eks. det som hendte med Carlos Eduardo Ramirez som gikk ut torsdag 18. mai, for å se etter en jobb. Klokka tre på ettermiddagen gikk han gjennom en av gatene nær Altamira Metro stasjon, i Caracas, da en gruppe på ca 20 maskerte motstandere av regjeringen anropte ham. De begynte umiddelbart å slå ham med stokker og steiner. En hadde en pistol. Drep ham! Drep ham! Denne Chavistaen må dø! Ropte de. Carlos Ramírez ropte: Jeg er ikke Chavista! Hvorfor vil dere drepe meg? La meg leve, jeg vil besøke min datter! De maskerte mennene helte bensin over ham og tente på. Han begynte å hoppe, løpe, rope og kaste seg på bakken for å stille flammene, Distriktspolitiet i Chacao (distriktet er under opposisjonens kontroll) gjorde ingenting for å hjelpe ham. Bare brannmennene hjalp.

Carlos var den første person som de fredselskende Venezuelanske opprørerne satte fyr på for å være Chavista. Heldigvis overlevde han så han kunne fortelle sin historie. Men det kunne ikke, Orlando José Figueras, som ble 21 år. 20 mai i Altamira, ble han brutalt mishandlet, stukket ned og brent av disse lærlingene av IS for å være en tyv og Madurista. Han overlevde ikke. Siden da har den Bolivarianske Revolusjonens fiender fortsatt å brenne mennesker fordi de er Chavistas, som om det skulle være en forbrytelse. Fanatikerne satte på kort tid fyr på 19 personer, Majoriteten av dem svarte, fattige eller offentlig ansatte. Er ”den tvilsomme æren av å være verdens mest voldelige by” regjeringens ”ære” eller opposisjonens? ”De hardest rammede er barna som Hugo Chavez skulle løfte ut av fattigdommen” sier Caritas Norge, men hopper elegant over det faktum at Chavez ble gjenvalgt 14 ganger av nettopp disse barnas foreldre.

Hugo Chaves var de fattige sin president

Hvorfor retter Caritas skytset mot Venezuelas regjering når landet har en USA støttet overklasse som ikke mangler noenting? Disse folkene saboterer økonomi og fordeling i sitt eget land mens de drar på hyppige ”Harryturer” til Miami. De har tilgang til dollar fra forretningsvirksomhet, støtte fra utlandet og korrupsjon. De korrupte er vel ikke de fattige eller regjeringen? De er jo taperne på det. USAs FN ambassadør Nikki Haley har i Sikkerhetsrådet truet Venezuela med at de ”kommer til å gå i samme retning som Syria og andre hvis myndighetene ikke respekterer menneskerettighetene til sitt folk” Samtidig bruker USA millioner dollar og virkningsfulle sanksjoner for å hindre at folk får dekket sine basisretter som mat, helse, bolig, omsorg og sikkerhet. 49 millioner bare til NGOer av Caritas type på 9 år. President Trump på sin side truer med å strupe bistanden til land han ikke liker. Sett fra Venezuelas regjering ville jo det være en gavepakke med tanke på at USAID er en CIA operasjon hvis mål er å skape fargerevolusjoner.

Det er sant at Venezuela er i en veldig vanskelig situasjon, noe som skyldes både egne feil, oljeprisen og søramerikanske konjunkturer. De har nok å slite med og vil greie å reise seg igjen, som Hugo Chavez gjorde det. Han bygget samfunnet nedenfra og mange vil huske det. F. eks. var kommunevalget 10. desember 2017 en bekreftelse på det, og tilsvarende sjokk for vestlige medier som har en hang til å bruke bare faste kilder. Det forente sosialistiske partiet PSUV, (Maduros parti) vant 327 av 335 kommuner. (Telesur) Valgoppslutningen var riktignok bare 47.2 % men lokalvalg mobiliserer dårligere i de fleste land. I moderne språkbruk må det være rimelig å si at Chavistene knuste opposisjonen, og selv i Caracas som Caritas generalsekretær rapporterer fra vant PSUVs kandidat Erika Farias Peña med 65 % av stemmene. Hun ble dermed hovedstadens aller første kvinnelige ordfører. Det rimer dårlig med Caritas analyse av hvem som har sviktet folket.

Terje Enger
SV medlem

Bilder/tekst: Knut Lindtner