Det har vært uklart om det venezuelanske kommunistpartiet ville støtte president Maduro ved det kommende presidentvalget. Mange har vært misfornøyde med den kursen som er valgt og som har bidratt til å utløse store opptøyer og kuppforsøk fra høyresiden.

Det er klart at Venezuela ikke er noe idealsamfunn, med f.eks korrupsjon og en voldsom kriminalitet. Her er nok av problemer å gripe fatt i. På den andre siden har det skjedd  store forbedring av livssituasjonen til brede folkegrupper under styret til Hugo Chavez.

Etter det stor fallet i oljeprisen har statsinntektene stupt, noe som har rammet økonomien og den fattigste delen av befolkningen. Uten deres støtte er regjering fortapt. Det er det denne artikkelen dreier seg om.

Knut Lindtner

Venezuelas kommunister i PCV støtter statssjef Maduro ved presidentvalget

Mandag 26/2-18 erklærte sentralkomiteen i kommunistpartiet, PCV; fra Teatro Cantaclaro i Caracas, sin offisielle støtte til Maduro ved presidentvalget.

Like før var representanter for PCVs politbyrå samlet til møte i regjeringspalasset Miraflores med Maduro. I løpet av et 2-timers møte bak lukkete dører måtte presidenten tåle å høre en tydelig kritikk fra kommunistene, som han like etter la åpent fram. I forrige måned gjentok PCV sin kritikk av regjeringens «reformisme» og krevde radikale tiltak mot virkningene av krisen i landet.

President Maduro og leder for PCV Oscar Figuera

Bakteppe var landskonferansen i PCV med 200 valgte delegater, 18/2-18. Den vedtok støtte til Maduro «bare om det oppnås avtale med statssjefens regjeringsparti, Venezuelas forente sosialistparti, PSUV, om felles strategi.» En «rammeavtale«»ble signert 26/2 av bl.a Maduro og generalsekretær i PCV, Oscar Figuera. Avtalen går for flere politiske og økonomiske tiltak, bl. a. kamp mot korrupsjon og byråkratisme.

I tillegg skal det etableres kollektiv ledelse av de revolusjonære partiene og organisasjoner som følger opp og analyserer regjeringens tiltak og setter arbeidere, bønder og folket i spissen for samfunnsutviklingen. Et avsnitt i den signerte avtalen ble lest høyt da det ble sendt live fra arrangementet på statskanalen VTV og den latinamerikanske kanalen Telesur. Her ble det slått til lyd for forbud mot oppsigelser, sikring av arbeidernes inntekter og styrking av forholdene for de fagorganiserte. Respekt for autonomien til arbeiderorganisasjonene og deres krav. Det er sentralt at regjeringen viser forståelse for deres vanskelige livssituasjon. PCV-forslag om å nasjonalisere banker, finans og selskap i utenrikshandel er ikke inkorporert: «Vi vil likevel fortsette å jobbe for disse forslagene», sa Figuera.

Generalsekretæren sa også at PCV-støtten til Maduro ikke har vært lett, men ble vedtatt først etter mye diskusjon, for og mot. PCV valgte å ta hensyn til økende trusler fra imperialismens handels,- finans,- og politiske sanksjoner mot Venezuela: «Når nasjonens integritet er i fare, er enheten mellom de revolusjonære kreftene livsviktig for å stanse en aggressiv frammarsj fra US-imperialismen og dens europeiske allierte».

USA sier at Venezuela truer USA, men det er nok omvendt. USA har innført økonomiske sanksjoner mot landet, men oljeindustrien sørger for at de fortsatt klarer seg med et nødskrik.

Figuera: «Den sosialistiske modellen i Venezuela er ikke i krise, for i dag har vi ennå ingen sosialisme. Krisen ligger i den profittbaserte kapitalistiske modellen og den må vi overvinne».

I sin 1-times-tale sa Maduro seg enig med PCV-lederen. Med henvisning til den italienske revolusjonære Antonio Gramsci sa presidenten: «Venezuela befinner seg i en fase, der det gamle – kapitalismen – ikke er utdødd, mens det nye – sosialismen – ennå ikke er født.» Han var stolt over støtten fra Venezuelas kommunister, som hadde vært «partiet for demokrati i det 20. århundret» og viste da til kommunistenes motstand mot diktaturet i Venezuela på 1900-tallet.

Madaira Rubio, Caracas, JW, 28/2-2018. Oversettelse Per Lothar Lindtner, 28/2-2018.