MESTERSTYKKE: USA-plan for kupp i Venezuela

Av Stella Calloni 9, mai 2018.

Uansett hvilket av de korporative partiene som har makten i USA så vil Pentagon fortsette sine planer og strategier for verdensherredømme fra Midtøsten til den koreanske halvøya, til Afrika og Latin-Amerika. Her er en analyse av et internt dokument i Pentagon av Stella Calloni, som beskriver en helt reell situasjon og plan som skal utføres av Southern Command for å kaste ut den demokratisk valgte Venezuelanske regjeringen.

Stella Calloni er en argentinsk journalist og korrespondent i avisen La Jornada. Hun er forfatteren av «Los years del Cóndor».

USA og deres partnere forbereder i stillhet en brutal «Plan for å avslutte diktaturet i Venezuela»: Dette, kalt ”Mesterstykke», som allerede er underveis og hvis første del vil komme før det kommende Venezuelanske valget og, hvis det ikke lykkes å fjerne President Nicolás Maduro med denne nye offensiven, vil inkludere bruken av all den propaganda og media kraft som er tilgjengelig for dem pluss voldelige aksjoner som vil bli beskrevet som ”forsvar av demokratiet”. Videre vil de implementere Plan B, som skal få flere andre land til å danne en «multilateral styrke» for å intervenere militært.

Panama, Colombia, Brasil, Guyana er alle nøkkelkomponenter i en slik militær operasjon, med støtte fra Argentina og «andre venner,» under Pentagons kontroll. (en beskrivelse som passer utrolig godt på Erna Solbergs regjering) De har allerede gjort forberedelser på de basene som de nå besitter i de landene som grenser til Venezuela med hospitaler og sentre for lagring av utstyr for sine soldater.

Alt dette er spesifisert i et dokument på 11 sider som er signert av Admiral Kurt Walter Tidd, nå værende sjefskommandør US Southern Command [SouthCom].

Admiral Kurt Walter Tidd

Dokumentet analyserer den nåværende situasjon forutsatt at det kommer til en krig mot Venezuela, men også den perverse planen om psykologisk krigføring som rettferdiggjør straffer, plager, diskreditering og spredning av kriminelle løgner for ikke bare å stoppe folkevalgte ledere men også å betvinge selve folket i regionen.

Med henvisning til den nåværende situasjonen i Venezuela, nevner planen at det ”Chavista Venezuelanske diktaturet er rystet som et resultat av sine interne problemer, mangel på mat, slutten på inntekter fra eksterne kilder og tøylesløse korrupsjon, som har fjernet all internasjonal støtte. Den er vunnet med petrodollar, men nå er den nasjonale valutaen i en stabil nedtur.»

De antar at denne scenen, som de innrømmer å ha skapt selv, terroristisk og ustraffet, ikke vil endres. På denne måten vil de rettferdiggjøre sine handlinger trygg på at den Venezuelanske regjeringen vil svare på nye ”populistiske” mål med å konservere makten.

Det er ganske oppsiktsvekkende hvordan de plasserer den opposisjonen som USA selv handler, instruerer og betaler i en rolle der «det korrupte Maduro regimet vil kollapse, men uheldigvis opposisjonens styrker som forsvarer demokratiet og velferden for folket ikke har nok krefter til å få slutt på Venezuelas mareritt på grunn av sine egne interne uenigheter og korrupsjon. De har heller ikke røtter som gjør det mulig for dem å få maksimalt utbytte av situasjonen til å overta den gjeldstyngede staten venstresidens diktatur har senket landet ned i.»

Det mest skremmende er at mens de beskriver det bestående som en uhørt kriminell tilstand i Latin- Amerika,» med henvisning til regjeringen i Venezuela, en regjering som aldri har handlet mot noen av sine naboer og som tvert imot har utvist en intens regional og verdensomspennende solidaritet. USAs plan påstår at ”demokratiet strekker seg til Amerika, et kontinent hvor radikal populisme var innstilt på å ta kontroll.» Argentina, Ecuador og Brasil er eksempler på det. Denne gjenfødsel av demokrati (som de kaller det) er støttet av at forholdene i regionen er til deres fordel. Dette er tiden for USA til å bevise med konkrete handlinger at vi er involvert i en prosess hvor det å kaste ut det Venezuelanske diktaturet vil helt sikkert resultere i et større skifte for hele kontinentet.»

Den ikke folkevalgte og gjennomkorrupte presidenten i Brasil, Michel Temer, er ifølge USA et eksempel på fornyelsen av demokratiet i Latin-Amerika.

På den andre siden, oppfordrer de USAs president Donald Trump til å handle i forståelse med at «dette er Trump administrasjonens første anledning til å demonstrere og videreføre sin visjon om demokrati og sikkerhet,» og overbevise ham om at hans «aktive deltagelse er absolutt nødvendig, ikke bare for hans regjering men for hele kontinentet og faktisk hele verden. Tiden er inne.» Dette betyr intensivering av det definitive endelikt for Chavismen og hans representative, undergravende folkelige støtte» av regjeringen og «Til underbygging av folkets misnøye ved å øke prosessen med destabilisering og varemangel «for å «sikre en irreversibel ødeleggelse av landets nåværende diktator.»

Hvis man ønsker å forstå fullt ut denne typen av perversjon og forfalskninger av karakter, er det bare å lese den delen av dokumentet som henviser til presidenten i Venezuela, Nicolás Maduro, oppfordring til å ”beleire ham, latterliggjøre ham og vise ham fram som et symbol på ubehageligheter og inkompetanse, og eksponere ham som en nikkedukke fra Cuba.»

Men det foreslår også, «Å forverre forskjeller og uenigheter mellom medlemmene av regjeringsgruppa, avsløre forskjeller i levestandard mellom dem og velgerne og samtidig å sørge for å få disse uovensstemmelsene til å øke.»

Planen er skapt for hurtig og voldsom gjennomføring som gjør målene som de har fått tildelt av Washington, Mauricio Macri (Argentina) og Michel Temer (Brazil), begge med en skandaløs historie med korrupsjon men omskapt av imperiet til «ledere i åpenhet og som tok tak og handlet» og på meget kort tid brakte destruering av nasjonalstatene like sikkert som å fyre av en rakett.

Den venezuelanske regjeringen truer ingen av nabostatene militært, men USA føler sine økonomiske interesser truet av landet gjennom det eksemplet de representerer for massene i Latin-Amerika.

Dokumentet signert av sjefen for US Southern Command krever at Maduros regjering skal være uplettet ved å tvinge ham til å gi opp, forhandle eller flykte. Denne planen skal på meget kort tid avslutte det såkalte «diktaturet» i Venezuela ved å, «øke den interne instabiliteten til et kritisk nivå, intensivere dekapitaliseringen av landet, kapitalflukt av utenlandsk kapital, gjennom å skape en ny inflasjonsmålsetting som øker forfallet.»

Et annet mål er; «å sabotere all import og samtidig skremme potensielle utenlandske investorer». Og her kan man virkelig se godheten til imperiet bidra til å gjøre situasjonen for folket mer kritisk.

I planens 11 sider finner man også, «Å appellere til lokale allierte og andre mennesker som er involvert i den nasjonale kampen med mål om å få til protester, opptøyer og usikkerhet, røve, plyndre, tyveri, angrep og kidnappinger av skip og andre transportmidler, med sikte på å berøve landet for alt gods, over alle grenser og andre mulige veier, øke den nasjonale sikkerheten til nabolandene.»

De hevder at det er viktig å «skape ofre» og så påpeke at det er den Venezuelanske regjeringen som er ansvarlig ved å «mangfoldiggjøre overfor hele verden, den humanitære krisen, som landet står overfor», ved å bruke løgnen om omfattende korrupsjon på myndighetenes side og «å knytte regjeringen til narkotika smugling for å ødelegge det inntrykket verden og lokale støttespillere måtte ha..» Også å «promotere utmattelse blant medlemmene i PSUV (Unified Socialist Party of Venezuela) opphisse dissenter blant dem for å få dem til å bryte forbindelsene til regjeringen. Dette håper man skal skape en splittelse så de vil motsette seg tiltak og restriksjoner som berører dem selv. Målet er å svekke partiet så det blir like svakt som opposisjonen, og kan skape en friksjon mellom PSUV og Somos Venezuela.»

Forslaget går opp en tone når det beskriver en plan: «For å strukturere en plan for å få til en desertering av de høyest kvalifiserte profesjonelle i landet, så de blir uten faglig profesjonelle i det hele tatt, noe som vil ytterligere skjerpe de interne omstendighetene og på denne måten enda en gang beskylde regjeringen.»

En del av planen «Mesterstykke» er å skjerpe motsetningene innad i landet.

Part 2. Det militære innslaget

Som i en thriller, er planen å «bruke hærens offiserer som en endelig alternativ løsning » ved å «fortsette å forverre forholdene innen de væpnede styrkene for å tvinge fram et coup d’état, innen slutten på 2018, dersom krisen ikke får diktaturet til å kollapse eller diktatoren ikke bestemmer seg for å fratre.”

I forståelse med at alt ovenfor kan svikte, og en avtale med Venezuelas opposisjon, har planen følgende løsning: «opprette en stødig og vedvarende brann på grensa mot Colombia, Mangfoldiggjøre smuglingen av drivstoff og andre varer, flytte rundt på paramilitære, væpnede hendelser og narkotikasmugling, provosere fram væpnede konfliktsituasjoner med sikkerhetsstyrkene på Venezuelas grenser». Og i tillegg, «Rekruttere paramilitære fortrinnsvis fra flyktningeleire i Cúcuta, La Guajira og Norte de Santander, områder som er i stor grad befolket med Colombianske borgere som emigrerte til Venezuela og som nå har returnert, flyktet fra det regime som intensiverte destabilisering på grensene mellom de to landene, ved å ta i bruk tomrommet etter FARC (Revolutionary Armed Forces of Colombia), det krigførende ELN (National Liberation Army) og aktivitetene til det paramilitære Gulf Cartel .»

Her kommer planens strukturering av sluttkampene. «Forberede involvering av allierte tropper til støtte for offiserer i den Venezuelanske hæren eller til å ta kontroll over den interne krisen hvis dette initiativet blir forsinket (…) for å etablere en rask timeplan som hindrer diktatorens fortsatte kontroll over den interne scenen hvis det skulle være nødvendig å handle før valgene som er stipulert til neste måned.

Faktisk vil disse valgene bli på 20. mai og fra nå av har USA og deres servile allierte gjort det klart at de ikke vil anerkjenne dem.

Essensen i spørsmålet er; «For å oppnå det samarbeidet og støtten fra de allierte myndighetene i vennlige land (Brasil, Argentina, Colombia, Panama og Guyana). Å organisere utstyr og proviant for troppene, logistikk og medisinsk støtte fra Panama. Gjøre seg god nytte av fasiliteten elektronisk overvåking og smarte signaler, av sykehus fasiliteter plassert i Darién (Panamas jungel), drone utstyret til Plan Colombia, og like så området til de tidligere militære basene Howard og Albroock (Panama) og de som tilhører Río Hato. Også i FNs humanitære regionale senter, bygget for humanitære katastrofer og nødhjelps operasjoner, som har en egen flyplass og lagerbygninger.»

Som vi kan se er det allerede et apparat for en intervensjon der det loves, «Å forhåndsstasjonere jagerfly og helikoptre, pansrede kjøretøyer, etterretnings posisjoner og spesielle militære logistikk avdelinger av politi, militære offiserer og fengsler. For å kunne utvikle den militære operasjonen under en internasjonal fane, støttes det av Conference of Latin American Armies, under beskyttelse av OAS og overvåket, i forhold til lovverk og medier, av organisasjonens generalsekretær Luis Almagro.»

Og videre, «Forene Brasil, Argentina, Colombia og Panama til å bidra med en god andel tropper, ta i bruk deres geografiske overtak og erfaringer i operasjoner i skogsterreng og jungelregioner. Styrke deres internasjonale status med tilstedeværelse av kampgrupper (combat units) fra USA og tidligere nevnte nasjoner; under generell commando av Joint Chiefs of Staff ledet av USA.»

Det er overraskende å se med hvilken antagelse om straffefrihet alt blir forberedt bak ryggen på folket, i absolutt illegalitet. Dette er det de tidligere har trent på i USAs øvelser i regionen på Brasils grense til Venezuela, Peru og Colombia.

Dokumentet sier også, «Ta i bruk Panamas territorium for å beskytte bakfra Argentina og deres havner og maritime posisjoner.
Men i tillegg er det forutsatt » å promotere internasjonal deltagelse i denne anstrengelsen som en del av den multilaterale operasjonen med støtte fra stater, NGOs og internasjonale organisasjoner for å legge opp adekvat logistikk, etterretning, støtte, med spesiell hensyn til de mest verdifulle punktene på Aruba, Puerto Carreño, Inirida, Maicao, Barranquilla og Sincelejo i Colombia, og Roraima, Manaus og Boavista i Brasil.»

Dette er virkelig et utrolig kart over en annonsert intervensjon i krig.

Strategisk Informasjon

Dette er planen som skal stoppe «den alltid tilstedeværende symbolikken om Chávez, hans representanter og folkelige støtte samt vedlikeholde presset på diktatoren som den ene individuelt ansvarlig for krisen han har senket nasjonen ned i og hans nærmeste støtter, som vil bli anklaget for krisen og umuligheten ved å komme ut av den.»

Den politiske arven etter tidligere president i Venezuela, Hugo Chavez, oppfattes av USAs ledelse som en trussel fordi den inspirerer mange i Latin-Amerika.

I en annen paragraf heter det, «Å forsterke misnøyen mot Maduros regjering (…) peke på inkompetansen i integrasjons mekanismene skapt av regimene fra Cuba og Venezuela, spesielt ALBA (Bolivarian Alliance of the Peoples of Our America) og Petrocaribe.»

Med hensyn til temaet medier, er planen utarbeidet av USA for å øke innenfor landet, gjennom lokale og utenlandske medier, spredning av meldinger skapt og basert på uttalelser og publikasjoner som stammer fra landet selv, ved å bruke alle mulige kapasiteter inkludert sosiale medier, og på den annen side ”oppfordringer gjennom media nødvendigheten av å få en slutt på situasjonen fordi den er absolutt uholdbar.»

En av de siste paragrafene i dokumentet er om å “sikre” eller vise at bruk av vold betyr av “diktaturet”, for å oppnå internasjonal støtte ved å bruke «Alle mulighetene innen psykologisk krigføring som USAs hær rår over.»

Med andre ord, gjenta det samme arsenalet av løgner tilsatt nye vinkler, falske fotografier og videoer, og alt som allerede er brukt i de koloniale krigene i det 21 århundre.

Dokumentet slår også fast at USA bør støtte internt alle amerikanske stater som slutter opp om planen, reise inntrykket av de statene og den flersidige orden av institusjoner i det inter-Amerikanske system, som instrument for løsningen av regionale problemer og for å promotere nødvendigheten av å sende en militær FN styrke, for å opprettholde freden så snart diktaturet til Nicolás Maduro er kastet ut.»

(Oversetter mistenker at VG allerede er på e-postlista til nevnte admiral Kurt Walter Tidd i US southern command eller allerede vervet for planen om regimeskifte. 16.05.18 hadde de tre fulle sider med stoff om Venezuela som følger opplegget ganske bra. De er allerede på fornavn med Lilian, kjent aktivist for regimeskifte og kona til Leopoldo Lopez som er dømt til fengsel men soner hjemme hos familien sin. Det er i følge Lilian det samme som at hele familien er i fengsel.)

Oversatt og bearbeidet av Terje Enger

Innlegget er hentet fra derimot.no sitt rikholdige arkiv