John Kiriakou er varsleren som varslet om CIAs torturprogram etter 9/11. Et program hvor også verdens største psykologforening, den i USA, hadde feite svin på skogen. Det førte til oppvask i foreningen i etterkant.

John Kiriakou ble belønnet med to års fengsel-soning.

Og perspektivet i denne saken er større og voldsommere. For akkurat nå har det vært det første rettsmøtet om Julian Assanges stilling i Storbritannia vær avholdt. Der kunne vi se en nedbrutt mann og medier som ikke reagerer når verdens største varsler og journalist blir ødelagt for åpen scene. Hans forbrytelse er å ha avslørt store krigsforbrytelser, svindel og korrupsjon i det landet som ifølge sine ledere kjemper for frihet, demokrati og menneskerettigheter.

Og mediene hvor alle hans kolleger sitter med skarpe penner, de skriver ikke et ord. Prioriteringen er en helt annen: lårhøna til en fotballspiller eller at en kjendis satt et fiskebein i halsen osv.

I Russland sitter en annen varsler. Han har fått politisk asyl. Men hans forbrytelse var at han avslørte USAs totale overvåkning av all elektronisk trafikk her på jorden. En tilleggsforbrytelse var at at han søkte politisk asyl hos Putin og fikk det. 

Ingen medier følger opp det han avslørte. Det er viktigere å skrive om hva Huawei kan komme til å gjøre i fremtiden enn å undersøke det som USA driver med og har holdt på med i åresvis. Han skal forbigåes i stillhet. Han heter Edvard Snowden. 

Disse to er vår tids største varslere.

Men vi merker oss at nesten alle ledende demokrater i USA bruker og omfavner den nye varsleren fordi han varsler om at Trump angivelig skal ha bedt den ukrainske presidenten å undersøke saken rundt Joe Bidens sønn som fikk en lukrativ stilling i Ukraina da faren var visepresident.

Noe han faktisk fikk og skulle ført faren og sønnen til en rettssal for maktbruk og korrupsjon.

Skal du varsle må du ha et jaktlag i ryggen. Enslige varslere er det jakttid på. Særlig hvis de varsler om alvorlige ting som krig og massiv ulovlig overvåkning. En varsler som tror at noen setter pris på varslingen er enten naiv eller håpløst moralsk sta. De får alltid betale en pris, slik forfatteren av artikkelen under fikk erfare og som Julian Assange og Edvard Snowden nå får svi for, hver på sin måte.

Knut Lindtner

JOHN KIRIAKOU: Hva var det denne CIA-offiseren tenkte?

Når vi ser Langleys på intoleranse overfor varslere, så har denne saken fra overskriftene i mediene et par underlige trekk.

Av John Kiriakou.

Nyhetene den siste tiden har vært dominert av ‘varsleren’, CIA-offiseren som rapporterte til CIAs generalinspektør (JG). Han rapporterte at president Donald Trump kunne ha begått en forbrytelse under en samtale med presidenten i Ukraina. 

Jeg har vært fascinert av denne historien av et par grunner.

For det første, som varsler og tidligere CIA-offiser, vet jeg hva som har foregått i denne fyrens hode når han kom til den beslutningen at han skulle rapportere om presidenten i De Forente Stater. 

Det vil si – om han virkelig er en varsler.

Dersom han er en varsler, og ikke en CIA-informant hvis oppgave det er å få noe på presidenten, da er hans karriere ganske sikkert over.

Etterretningsbyråer hører ikke gjerne på varslere. En potensiell varsler antas å måtte følge tjenestevei, slik denne varsleren gjorde.

Dersom en som arbeider i CIA har bevis for sløseri, bedrageri, ulovligheter eller trusler mot folkehelsen eller offentlig sikkerhet, så skal han gå videre seg til generalinspektøren (Inspector General, IG).

Så er det meningen at IG skal gå videre til Office of the Director of National Intelligence (DNI),

Når så DNI har etterforsket og funnet at klagen er troverdig, skal saken gå videre til Kongressens etterretningskomite.

Det høres jo riktig ut, men slik er det ikke.

Saken om Thomas Drake.

Se på varslersaken til Thomas Drake. Han var en senioroffiser i NSA, og varslet om ulovlig telefonavlytting av amerikanske borgere i etterkant av angrepet 11. september 2001.

Drake gikk til NSAs generalinspektør, men ble ikke fornøyd. Han gikk videre til NSAs generelle råd, og videre til forsvarsdepartementets generalinspektør. Denne ødela faktisk bevisene som Tom hadde gitt dem. 

Så da ingenting hendte gikk han til kongressens etterretningskomite, 

Hele tiden gikk han tjenestevei – han fulgte de riktige kanalene.

Resultatet av dette var at Drake ble belønnet med 10 tiltaler for forskjellige forbrytelser. Fem av tiltalene gikk ut på spionasje. 

Naturligvis hadde han ikke spionert, og saken smuldret bort. Men ikke før livet hans var ruinert – både personlig, profesjonelt og økonomisk.

Så selv om dagens varsler er en lovlig varsler, vil CIA-offiseren som kontaktet IG om Trump aldri bli hørt på igjen. Synet hos Langley vil være ‘hvis han er villig til å komme med dritt om presidenten i USA, så kan han vel være villig til å kaste dritt på oss alle sammen’.

(I mitt eget tilfelle, da jeg varslet om CIAs tortur-program, fulgte jeg ikke tjenestevei- og det kunne jeg heller ikke. Det var nettopp noen i denne kjeden som hadde skapt tortur-programmet.  Jeg kunne heller ikke gå til kongressen, fordi kongressen var involvert i programmet. (De hadde godkjent og finansiert det. Mitt eneste alternativ var å gå til media).

Advokatenes underlige valg.

Det andre som interesserer meg er at offiseren ansatte advokaten Mark Zaid til å representere seg, og ikke en av de dusinvis av advokater som er spesialister på sikkerhet blant de tre eller fire større advokatfirmaene i Washington. 

Zaid er bokstavelig talt det verst mulige valget for en varsler når det gjelder nasjonal sikkerhet.

Zaid hadde en kort tid representert CIA-varsleren Jeffrey Sterling som var anklaget for å ha lekket klassifiserte opplysninger til New York Times journalist James Risen. 

Men mens FBI så etter tre forskjellige personer som kunne være Risens mulige kilde, sendte Zaid et brev til FBI og fortalte at ‘Jeg tror min klient er skyldig’,

FBI droppet naturligvis de to andre etterforskningene og fokuserte kun på Sterling. Han bli stilt for retten, selv om han hele tiden protesterte og sa han var uskyldig. Han ble dømt og sonet tre og et halvt år i fengsel

Zaid representerte også meg en kort stund i 2007, umiddelbart etter at jeg hadde varslet. Men jeg sparket han etter to uker fordi han var impulsiv, unødvendig konfronterende og ikke til å stole på.

Fire år senere representerte han Matthew Cole, en ‘journalist’ som i all hemmelighet arbeidet for forsvarsadvokatene på Guantanamo. Han var også mannen som anga meg til FBI, noe som førte til at jeg ble arrestert og sonet to år i fengsel.

Cole fortalte FBI at jeg var hans kilde, som hadde gitt han navnet på en CIA-offiser som var involvert i tortur-programmet.

Ikke bare representerte Zaid Cole, men både han og Cole vitnet mot meg i en storjury-forhandling i 2012.

Hvordan denne mannen fortsatt kan ha advokat-lisens er et stort mysterium for meg.

Men han trives i Washington. Mesteparten av pengene han tjener får han ved å representere folk som har avtalebøkene fulle av CIAs ikke-publiserte prosesser.

Han behandler en hel haug ‘innside-saker’, som sikkerhetsklarering. Og han prøver å pynte på kongressens etterretningskomites rufsete fjær. 

Men det er klart at han er en mann på innsiden. At Zaid er innblandet i denne siste saken får meg til å tro at CIAs varsler enten er en idiot som ikke aner hva han har begitt seg ut på, eller han har blitt diktert til å komme med disse ‘avsløringene’.

Eksperter sier alltid at om du virkelig vil vite hva som blir diskutert i en komplisert og sensitiv rapport, så må du lese fotnotene. 

Om du virkelig vil vite hva som skjer i denne riksrett-skandalen, så se nøye etter de perifere medspillerne. Det er der den virkelig historien ligger.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst