Kina arbeider uten de store oppslagene. De lar økonomien arbeide for seg. Det har ført til at Filippinene nå tilnærmer seg Kina og båndene til USA svekkes. Den samme prosessen er i gang overfor Sør-Korea, noe valget og denne artikkelen forteller om. At Kinas innflytelse virker kan det ikke herske tvil om. Nylig måtte Norges statsminister til Kina med lua i hånden og be om pent vær. Jaglands fredspris-tabbe måtte korrigeres. De økonomiske tapene gjennom utestengelsen fra det kinesiske markedet ble for store.

Da Nobel-komiteen med Jagland i spissen ga fredsprisen til Liu Xiaobo, var det ikke en pris for fredsarbeid men fordi han motarbeidet den kinesiske regjeringen. Det skulle koste norsk næringsliv dyrt og politikerne moralsk hodepine. 

I næringslivet trumfer økonomien over de moralske prinsippene. Slik er kapitalismen og dette skulle være kjent for alle i Nobel-komiteen som støtter systemet. Men når en er forblindet av sine egne illusjoner kan en ende opp i en slik situasjon. Egentlig forteller dette om mennesker som ikke forstår den verden de lever i – og illusjons-tenkningen kan godt utvides til omtrent hele Stortinget – dessverre.

Dette innlegget ble skrevet før valget, men resultatet ble som antatt i innlegget. Det kan derfor godt leses i etterkant.

Knut Lindtner

Mens alle så på det franske valget vant en Kina-vennlig pragmatist i Sør-Korea.

Dette passer svært dårlig for USAs sabelrasling i Det Fjerne Østen.

Sørkoreanerne stemmer i dag i sitt presidentvalg.  Avstemmingen tar slutt om noen få timer, og det er utvilsomt Moon Jae-in ,som har ledet på meningsmålingene i måneder nå, vil bli erklært som vinner.  Moon har konkurrert mot tolv andre kandidater, det sørkoreanske presidentvalget blir avgjort i én enkelt runde.

Vinneren av presidentvalget i Sør-Korea, Moon Jae-in

Han er sønn av en nordkoreansk flyktning som slo seg ned i sør.  Moon ønsker å få til en ny runde med «solskinnspolitikk» overfor Nord-Korea, noe som ble forsøkt mellom 1998 og 2008.  Han arbeidet faktisk med denne politikken da han var presidentrådgiver og senere stabsleder for president Roh Moo-hyun mellom 2003 og 2008.

Han har også sagt at han vil revurdere USAs utplassering av THAAD anti-rakettsystem på den koreanske halvøya.  Dette fikk Pentagon til å raske på med utplasseringen, og de avsluttet installasjonen kun få dager før valget, noe som ført til store protester, men som var et forsøk på å utelukke Moon.

Som politiker kan Moon ennå støtte THAAD, men det vil være et svært upopulært valg.  Kun 34 % av sørkoreanerne ønsker dette rakettskjoldet, mens 51 % er imot.  Opposisjonen er enda større på venstresiden der Moon har størst støtte.

I tiden fram mot valget har Moon fått økende støtte fordi den vrange Trump antydet at sørkoreanerne –  som ikke vill ha rakettskjoldet fra starten av – skulle betale USA for det.

Det har vært store demonstrasjoner mot THAAD i Sør-Korea. Flertallet skjønner at det gjør dem til atombombe-mål. Men naturligvis ønsker USAs imperialistiske ledelse systemet.

Likevel, bortsett fra  å ønske å gjenoppta normale forhold og handel med Nord-Korea, vil Moon også ha det samme med Kina. Hvis dette er tilfelle, vil revurderingen av THAAD trekke ut, siden Beijing har vært rasende på Seoul for å ha tillatt rakettskjoldet.  Faktisk har Beijing innført en rekke udefinerte økonomiske sanksjoner mot Sør-Korea.

Kort sagt, Moon snakker i vei, og i dag vil han bli Sør-Koreas leder. Hvis han også har ryggrad er dette virkelig dårlige nyheter for USAs imperium:

Når det gjelder presidentvalget i Sør-Korea på tirsdag er det ventet at de konservative kreftene som har styrt landet mesteparten av tiden vil oppleve nederlag.  Ironisk nok er hovedmotstanderne  i valget fra det progressive venstre.  Den sannsynlige vinneren vil nok bli Moon Jae-In fra Det Demokratiske partiet.  Dette vil være et historisk øyeblikk for den progressive politikken i Sør-Korea.

En gjenforening av de to statene på den Koreanske halvøyen en en langsiktig prosess. Men den kan bare starte med avspenning og et økende samarbeid. Dette ønsker ikke USA som ser seg tjent med spenningen.

De progressive er ikke spesielt begeistret for Sør-Koreas allianse med De Forente Stater, de vil heller ha et konstruktivt engasjement med Nord-Korea.  De er lunkne til  USAs utplassering av ABM-systemet i Sør-Korea.  De vil heller ha vennlige forhold med Kina. Moons seier vil nesten helt sikkert lukke døren for en militær aksjon mot Nord-Korea, slik Trump-administrasjonen ønsker.

Merkelig nok vil Trumps avhengighet av Kina bare øke.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner