Opplysningene i denne artikkelen har langt mere vidtrekkende konsekvenser enn det som skjer i Syria. Det forutsetter naturligvis at det er korrekt informasjon. Jeg mangler all teknisk kunnskap til å vurdere dette. Det er imidlertid ikke uten grunn at stadig flere land velger de russiske anti-luftsystemene av S-300 og S-400 typen. Det er hypereffektivt.

Hvis det som fremgår av artikkelen er korrekt er store delere av verdens offensive krigsflyindustri utdatert. Da er de russiske defensive luftforsvars-systemene nå så effektive at tradisjonelle offensive fly, som f.eks. f-35 ikke kan benyttes. Og da ser vi også grunnen til at Israel ikke lenger våger å angripe mål i Syria. Også det er indikasjon på det samme.

Politisk betyr det at det militære styrkeforholdet er vesentlig endret i Midt-Østen med betydelige, foreløpig uoverskuelige, politiske konsekvenser. Det betyr også en vesentlig forskyving av det globale styrkeforholdet i Russlands favør.

Knut Lindtner

Hvorfor trekker USA seg så hastig ut av Syria?

Hvis USAs luftstyrker konfronterer Den syrisk arabiske hæren, som nå har verdens beste russisk produserte anti-luft utstyr til sin disposisjon, er de dømt til nederlag. USAs eneste gjennomførbare alternativ er å dra, for dermed å spare seg for en mulig fremtidig ydmykelse.

Historien gjentar seg med jevne mellomrom. En gang tidligere hadde USA benyttet seg av kurdiske soldater ved å love dem en kurdisk stat før de overlot til Saddam Hussein å massakrere dem. I dag lar USA andre kurdere, som de også hadde lovet en kurdisk stat, å stå ansikt til ansikt med Tyrkia alene. Om noen få måneder vil krigen være over. Etter åtte år med kamper der titusener av islamist-leiesoldater  har blitt ofret. NATOs drøm om å ødelegge Syrias statstrukturer vil ha mislyktes en gang for alle. 

For en uke siden ble to S-300 rakettmissilbatterier utplassert til Deir Ez-zor, i det østlige Syria. Så og si umiddelbart etterpå ble intensiteten til den USA ledede koalisjonens flyoppdrag redusert med 80% i nordøstre deler av Syria. Siden den 18 september 2018 har det israelske luftforsvaret ikke utført flere raid i syrisk luftrom. 

En delegasjon fra den israelske hæren, ledet av generalmajor Aharon Haliva (øverstkommanderende), reiste til Moskva for samtaler med general Vasily Trushin ( koordinator vedrørende alle operasjonene til den russiske hær). Forholdet mellom de to armeene har forverret seg etter ødeleggelsen av det russiske flyet IL-20 under angrepet mot syriske mål nær den russiske kampflybasen Hmeymim, utført av israelske F-16 jagerfly. 

Den israelske delegasjonen reiste til Moskva fordi den ikke hadde hatt suksess i forsøkene på å finne huller i fly-forbuds-sonen som ble påtvunget dem av det nye forsvarssystemet  av Syria som russerne hadde levert. Israelerne trodde de kunne overtale russerne til å avsløre sikkerhetskodene som de syriske missilene var utstyrt med. Russland avslo kontant å gi disse kodene til dem. 

Hva består disse elementene til den automatiserte styringen av det syriske luftrommet i som forhindrer israelerne og amerikanerne i å handle? Syria har mottatt seks til åtte S-300/PMU2 missilbatterier, med en aksjonsradius på 250 km. Missilene garanterer sikkerheten til fly og syriske militære landbaserte mål. De er imidlertid ikke det viktigste elementet vi har å gjøre med her. 

Kontrollen er sikret via det automatiserte styringssystemet, Polvana D4M1. Funksjonen til dette automatiske styringssystemet er et nødvendig grensesnitt for å få de syriske luftenhetene og anti-luftforsvaret til å fungere samtidig. Polyana D4M1 kan dekke et område på 800 km2, følge 500 luftmål og ballistiske missiler og låse seg på 250 av dem. Det er som følge av Polyana D4M1 at kommandosentrene til hæren til det syriske luftforsvaret også kan motta ekstern informasjon fra den russiske flyet A-50U (AWACS) og russiske overvåkningssatellitter.

Minnebrikkene til Polyana D4M1-dataserverne sorterer radarplott av alle luftmålene, inkludert cruise-missiler og det angivelig «usynlige» F-35-flyet.

Når et luftmål fanges opp av en radar i Syria, legger det automatiserte systemet Polyana D4M1 inn informasjon for alle overvåknings-radarene og systemene for styring av fly og syrisk og russisk luftluftartilleri. Når det er identifisert, blir luftmålene automatisk avmerket for å bli tatt ut. Dette automatiserte systemet sørger for at de eldste syriske missilene fra Sovjettiden (S-200, S-75, S-125, etc.) blir nesten like presise som S-300 missilene. 

Polyana D4M1-nettverket inneholder også følgende:

• Krasukha-4 for jamming av radarene på bakken

• AWACS-fly

• Rekognoseringsfly med eller uten piloter.

Nettverket bruker også Zhitel R-330ZH-systemene for å forstyrre NAVSTAR (GPS), navigasjonsapparatene. Dette forsterker virkemidlene man har til å angripe med (fly, helikoptre, cruisemissiler, guidede bomber, etc.).

Hva er konsekvensen av at Russland innfører den automatiserte styringen av det syriske luftrommet? De amerikanske militære flybaser i Syria består i hovedsak av tropper utstyrt for spesielle operasjoner. Med dette mener vi et lett infanteri, uten noen tyngre panservåpen eller andre støttefunksjoner.

De er derfor ikke i stand til å avverge noe bakkeangrep utført av den syriske hæren støttet av Luftvåpenet. Etter å ha forstått at det amerikanske luftvåpenet ikke vil være i stand til å komme seg gjennom den syriske anti-luftbarrieren uten uakseptabelt tap, vil ethvert amerikansk inngrep være uhensiktsmessig.

Det er også derfor USA har kunngjort at det vil begynne å trekke 2000 soldater fra Syria [1]. Samtidig er Tyrkia, støttet av Russland, klare til å starte en ny offensiv mot YPG i Nord-Syria. Disse nye forholdene sørger for at den syriske hæren kjemper på Tyrkias side. YPG, trent og støttet av USA, vil raskt miste alle territorier som den hadde tatt fra Den islamske staten som i sin tur hadde tatt disse landområdene fra Syria.

[1] The US has announced that it has 2000 soldiers on the ground in Syria. The actual figure is double this.

Oversatte av: Jostein Bjoerkmo