Det kan ikke vært tvil om at USA nå har iverksatt en storstilt kampanje for å begrense, evt. stoppe Kinas voksende makt, ikke bare økonomisk men på alle felt. Spørsmålet er om de har muskler til dette. For USA er ikke den samme i dag som for 30 år siden. F.eks. bidrar det privatiserte utdanningssystemet i USA til at landet årlig mister mange fattige talenter og dette svekker naturligvis landet over tid.

Ikke bare er de relativt svekket overfor Kina, men de har også flyttet store deler av engen produksjon til Kina. Parallelt med dette har Kina også utviklet sin egen industrielle kapasitet og på flere avgjørende samfunnsmessige områder er de ferd med å passer USA (eks. Huawei).

I tillegg har Kina etablert nære økonomiske forbindelser til en rekke stater ikke bare i egne nærområder men også i Afrika, Latin-Amerika og til og med i Europa (Italia, Øst-Europa). USA skylder også Kina mye penger selv om Kina nå reduserer denne gjelden ved å selge gjeldsbrev.

Og i det siste har USA prøvet å få Russland til å skifte side mot Kina. Forsøket virket mer som en patetisk gest, for de kunne umulig å tro at det hadde noe politisk for seg. Som Kinas  økonomiske, politiske og militære partner bidrar Russland ikke minst militært til at USA ikke kan regne med å oppnå noe militært overfor Kina. 

Men her skal det vises militære muskler. For meg ser det ut til at dette mer er til innvortes bruk for nå nærmer valget seg. Trump må vise styrke og demokratene kan vanskelig kritisere han for dette selv om det setter verdensfreden i fare. De står jo for den samme politikken.

Og nå skal alt brukes mot Kina, f.eks. er den gamle britiske kronkolonien Hong Kong som britene forsynte seg med da Kina var svekket på 1800-tallet og den muslimske minoriteten nord-vest i Kina er grei å ha. Tibet-saken har tidligere vært brukt, men er litt utgått på dato.

Det som blir det store konfliktområdet er den kinesiske øya Taiwan, men ennå har vi ikke hørt så mye om denne saken. Bare vent, den kommer og den er betent og meget farlig. Den kan tenne en verdensbrann.

Foreløpig spiler USA sine militære oppblåste muskler i fjeset på Kina. Det er ikke direkte farlig men kan meget lett misforståes eller feiltolkes. Og hvis det skjer…

Knut Lindtner

Rekordmange militære USA-fly nær Kinas kyst i juli.

De rekordmange antall flyginger kommer etter at USA har økt sitt militære nærvær i Sør-Kina-Havet. 

Av Dave DeCamp.

Som del av Washingtons økte militære nærvær i Indo-Stillehavet har det i juli måned vært rekordmange overvåkningsfly fra USAs militære flyvåpen i Sør-Kina-Havet og nær Kinas kyst. 

En Beijing-basert tenketank har talt mer enn 50 forekomster av USAs militære flyvåpen i regionen de første tre ukene i juli. 

«I øyeblikket sender USAs militære tre til fire overvåkningsfly hver dag til Sør-Kina-Havet» sier South China Sea Strategic Situation Probing Initiative (SCSPI)

Juli har sett rekordmange økningen i antall fly. Dette startet tidlig dette året med «mye høyere frekvens, nærmere distanse og mer varierte oppgaver», sier SCSPI.

Flygingen som kom nærmest Kinas kyst skjedde i mai da et fly fra USAs marine fløy innenfor Kinas 12-mils-grense ved Kinas Hainan-øy. 

Statistikken til SCSPI viser at USAs flygninger innenfor 50 til 60 nautiske mil fra det kinesiske fastlandet er «hyppige».

Samtidig som forholdet mellom USA og Kina raskt forverres etter Covid-19-pandemien, så har man i Sør-Kina-Havet vært vitne til massive militærøvelser fra USAs side.

To ganger denne måneden har to kampklare hangarskip drevet med øvelser i dette omstridte havetområdet. 

Trump-administrasjonen har også formelt benektet de fleste av Beijings krav i Sør-Kina-Havet. Dette har naturligvis økt spenningen enda mer.

I 2001 kolliderte et av USAs overvåkningsfly med et kinesisk militærfly 59 nautiske mil utenfor kysten  av Hainan-øya. Kollisjonen drepte den kinesiske flygeren, og tvang USA-flyet til å lande på Hainan.

Opptrappingen av USA-fly i regionen øker risikoen for hendelser lik den i 2001. Og det forsurede forholdet mellom Kina og USA gjør diplomatiske løsninger på slike hendelser mindre sannsynlig. 

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst