Rop om hjelp fra Puerto Rico
Orkanen »Maria« het den kraftige tropiske orkanen fra øst i Atlanterhavet, som først slo inn over de små Antiller og så Puerto Rico og førte til alvorlige skader i områder som så vidt hadde unngått «Irma»s verste herjinger 14 dager før.
18/9-2017 ble Maria omdefinert fra kategori 4 til kategori 5-orkan. Det var første gang siden sesongen for orkaner i 2007 at 2 kategori 5-orkaner ble observert i Atlanteren, nådde land og knuste alt på sin vei også i Puerto Rico.

Orkanen Marias vei mot land
Hovedstrøms-mediene hadde da vært dominert av »Irma«s vei mot Florida. Den hadde også kategori 5-nivå da den rammet små og store Antiller, i hovedsak nordvest for Puerto Rico med retning Cuba og Florida. Irma ble regnet som sterkeste orkan i området målinger startet i 1898; en virvelstorm med 37 timers vedvarende vindkraft på 297 km/t.
I brev fra Havana skildret Cuba etter »Irma« 16/9-2017 av Hans Peter Weymar i Junge Welt.
Han fikk fram et land med et system som er forberedt på slike katastrofer:
«Enda verre enn i hovedstaden Havana, er det i østlige provinser.Skadene er sannsynligvis mye større enn etter «Sandy», som ødela og skadet over 200 000 bygninger. Men beredskapen virker. Før Irmas ankomst blir 2 millioner, deriblant over 30 000 turister, evakuert av sivilforsvaret fra utsatte områder. Når orkanen ikke tar flere liv, skyldes det et forebyggende system: Uten det ville det vært mange flere døde» – »Når storm er i anmarsj, klargjøres transportutstyr. Siste skanse er spesialtropper; katastrofe-beskyttere, smittevernere og frivillige med spesial-utdanning. Syke, eldre, svake og barn bringes tidlig i sikkerhet».
Reparasjoner og gjenoppbygging er en hard belastning av Cubas økonomi, som fra før er presset av 56 års blokade fra USA. Cuba trenger i tillegg til innsats fra sine egne også det som er mulig å få av internasjonal hjelp og får straks nødhjelp fra Russland og Venezuela.
Cubas hjelpearbeid er i full gang når ny katastrofe slår til mot Puerto Rico. Økonomisk og politisk er Puerto Rico i en annen situasjon enn Cuba og ikke straffe-blokkert av USA. Naturkatastrofer får likevel enda verre utslag der enn på Cuba.

Tilstandsrapport fra Puerto Rico etter orkanen. Dette er en delstat i USA uten demokratiske rettigheter. Men hjelpen uteblir. For nå skal det rustes for fullt.
Offisielt navn er Commonwealth of Puerto Rico. I nordøstre Karibiske Hav er øygruppen som offisielt kalles »ikke-inkorporert territorium i USA«. Puerto Rico er en av «store Antillene».
Puerto Rico er også navnet på hovedøya. Blant mindre øyer er Mona, Culebra og Vieques de største. San Juan er hovedstad og tettest befolket. I alt bor 3,4 millioner på tropeøyene.
Urbefolkningen, Taino-folket, overkjøres når Columbus erklærer øya som del av Spania under sin 2. reise 19/11-1493. Han kaller øya San Juan Bautista etter Johannes døperen. Urfolket får franske, hollandske og britiske invasjoner. 5 århundrer med spansk koloni-styre og bølger av afrikanske slaver og settlere fra Kanariøyene og Andalusia setter kultur. Puerto Rico får en strategisk men beskjeden rolle i forhold til større og rikere kolonier. Det vokser fram en kreolsk-spansk kultur, kombinert med innslag fra urfolk, afrikanere og spanjoler. Etter d en spansk-amerikansk krig overtar USA Puerto Rico i 1898.
Puertoricanere er USA-statsborgere fra fødselen og kan bevege seg fritt mellom øylandet og USAs fastland. Puerto Rico har ikke status som US-stat og ingen stemme i USA-kongressen som styrer territoriet med full jurisdiksjon utfra Puerto Rico Federal Relations Act fra 1950. Trass i at Puerto Rico er «US-amerikansk-territorium», har folket altså ikke stemmerett på US-nasjonalt nivå ved president- og kongressvalg. Ved 5. folkeavstemning om tilknytning til USA. 11/6-2017 stemmer 97,18 % for sjølstyre, men med valgdeltakelse på 22,99 % kan US-justisen opprettholde status quo.
Tidlig i 2017 påfører gjeldskrise regjeringen i Puerto Rico alvorlige problemer. Bundet gjeld har steget til $70 billion (538 milliarder NOK). Arbeidsløshet er 12,4 %.

Den Puerto-ricanske kulturen er en smeltedigel med impulser fra en rekke folkeslag.
3/5-2017 oversender Puerto Ricos finanstilsyn en petisjon til til US District Court for Puerto Rico en om å kunne restrukturere finansene. Tidlig i august 2017 er gjelden steget til $72 (over 550 milliarder NOK). Fattigdomsraten er da på 45 %. 14 dager etter at Irma herjet over Cuba rundt 10/9-2017 kommer en ny kategori 5-orkan. Puerto Rico rammes lettere av «Irma», men «Maria» rammer Puerto Rico i slutten av september 2017 og gir enorme ødeleggelser. Reparasjoner av el-nett vil ta måneder. Det snakkes om det verste strømbrudd i amerikansk historie. Arbeidet for å komme til hektene går tregt. Hundre-tusener har flyttet til fastlands-USA fram til utgangen av november 2017.
Eldste naturvernorganisasjon i USA, »Sierra-klubben«, skriver om katastrofen i Puerto Rico, 28/11-17:«Det tar årevis å gjenoppbygge landet, ikke bare fra verste orkan som har rammet øya siden 1932, men skal dette »oversjøiske USA« kunne reise seg, trengs i aller høyeste grad et oppgjør med miljøforbrytelsene som gjør «Maria«s skader enda mer katastrofale».
Avisa Friheten fikk tilsendt en bønn om hjelp fra humanitær aksjonsgruppe i Puerto Rico og USA:
«Folket lider i en humanitær krise 3 måneder etter at orkanen Maria ødela Puerto Rico og Jomfruøyene høsten 2017. Over 1000 puertoricanere mistet livet og 300.000 er allerede flyttet til Florida, New York, Philadelphia, Chicago, Hartford og andre steder i USA.
Vi ser ingen ende på denne krisen. Den har bygget seg opp med skrikende likegyldighet og rasisme fra Trump-regjeringen og de neokonservative i det republikanske partiet.»

Store områder ser ut som en slagmark
29/12-17 er det ennå ingen strøm. Hundretusener trenger rent vann, mens nærmere 23 tonn matvarer står lagret i Jacsonville, Florida. Ødeleggelse av utstyr, alvorlig mangel på medisin og helsepersonell på flukt eskalerer krisen i helsevesenet. Republikanernes skattepakke tar knekken på Puerto Ricos industrier.
Samtidig vokser det fram breie grassrot-bevegelser over hele USA. De protesterer mot Trump og Republikanerflertallet. Hundrevis fagorganiserte, «first responders»-akutt-leger, fly-personell, elektrikere og sykepleiere stiller frivillig med sin ekspertise. Kultur-arbeidere hjelper til med helt nødvendige pengeinnsamlinger.
Lærerforbundet i Puerto Rico har bedt om bidrag til øyeblikkelig nødhjelp til familier i sine lokale skolekretser. Målet er en solidaritetskampanje til støtte for 2000 barn. Den støttes av alliansen for solidaritet med elever, studenter og lærere. Lærerforbundets 40 000 medlemmer har i alle år vært hovedkraft i kamp mot privatisering av skoler og forsvart arbeiderrettigheter i Puerto Rico. De står i spissen for mobilisering av frivillig-brigader og andre prosjekt for øyeblikkelige hjelp etter «Maria».

Ja, Puerto Rico trenger virkelig humanitær hjelp. Men hvor er USA og Trump i denne situasjonen?
Kan dere være så vennlige å støtte denne kampanjen for utdanning og humanitært arbeid ved å gi bidrag til undervisningsutstyr i Puerto Rico, slik det går fram av aksjonsoppropet. Alle donasjoner brukes til innkjøp av utstyr og går direkte til elever og studenter.
Bidrag kan sendes direkt til PayPal.me/CSSTPR. E-mail-adresse: SolidarityCoalitionPR@gmail.com
Solidarisk hilsen, Carol Ramos, Puerto Rico. /Bearbeidet og noe forkortet av Per Lothar Lindtner, 7/2-2018.
Bilder/tekst: Knut Lindtner
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 346 ganger.
4 Kommentarer
Etablissemanget och inte verkligheten skapar nyheterna. Etablissemanget skapar låtsashistorien. De blåser i trumpeterna när de vill att folk skall parkera sig på första parkett för att åse dagens välregisserade show. Och folk lyder. Och tittar väluppfostrat på dagens teaterföreställning. Skulle någon drista sig till att titta på, läsa eller något annat som inte etablissemanget står för kommer repressalierna som ett brev på posten.
Har någon tänkt på att nyheterna aldrig är flera än att de får rum i dagens nyhetsutsändningar? I Sverige förkortas nyheterna på lördagarna. Är det inte märkligt?
Nyheterna finns bara där medieuppbådet finns. På teaterscenen. Och folket sitter på åskådarplats.
Jag hoppas att vanliga människor hjälper så gott det går. Glöm inte Jemen eller kurderna som så svekfullt nu angrips.
Kommer någon ihåg Haitii? Så länge medierna fokuserar och det har så att säga «nyhetsvärde» strömmar välviljan och pengarna in. I takt med att nyhetsvärdet försvinner brukar det vara svårt att få in pengarna av de som lovat pengar. Det var gräsligt att se de stackars människorna och barnen som utnyttjades. Idag är det mer eller mindre bortglömt.
Professor Mats Lundahl vid Handelshögskolan I Stockholm har skrivit ett antal böcker om katastrofen och ett 80-tal artiklar om katastrofen. För övrigt var det idag svårt att få fram någonting om katastrofen på nätet.
https://www.nationalekonomi.se/filer/pdf/38-3-ml.pdf
«Haiti har drabbats av den värsta katastrofen under hela sin historia.
Omvärlden har visat sin vilja att hjälpa till med katastrofhjälp och tack och
lov verkar det ha gått hem att omvandlingen av Haiti från en ruinhög till
ett land där medborgarna inte lider akut nöd utan kan se framtiden an med
tillförsikt inte kommer att bli någon snabb affär. Det handlar om decennier.
Landet balanserar just nu på en knivsegg. Hela Haitis historia talar för att
rekonstruktionen kommer att stupa på korrupta politiska strukturer. Jordbävningen
har emellertid slagit blint mot alla samhällsgrupper. Kan man
hoppas på att de i framtiden kommer att förstå varandra bättre än de gjorde
fram till den 12 januari? I bästa fall har katastrofen gjort rent bord med de
gamla värderingarna och gjort det möjligt att överbrygga de två avgrundsgapen
mellan eliten och massorna och mellan staten och medborgarna. Låt
oss hoppas att en ny och mer samarbetsbenägen generation haitier kan ta
över styret och att de gamla konfrontationspolitikerna äntligen förvisas till
den historiens skräpkammare där de rätteligen hör hemma. «
Haiti var mer aktuellt än vad jag visste när jag skrev kommentaren. På eftermiddagen rapporterade SR Ekot att Brittiska regeringen hotar med att dra in stöd till hjälporganisationen Oxfam där biståndsarbetarna utnyttjat de redan hårt drabbade genom sexhandel. Barn som förlorat sin familj och hem var mest utsatta.
«Oxfam har hållit tyst om att flera biståndsarbetare köpt sex i Haiti i samband med hjälparbetet efter jordbävningen där.
Nu har brittiska biståndsministern gett organisationen ett ultimatum:
– Om Oxfam inte lämnar över all information den har om vad som hände avslutar jag samarbetet, säger biståndsminister Penny Mordaunt, i dag till BBC.
Oxfam fick i fjol motsvarande ungefär 350 miljoner kronor av den brittiska staten. Men regeringen ska nu se över finansieringen av organisationen som är välkänd i hela världen. Mordaunt kallar det för chockerande att Oxfam höll tyst om att flera anställda i Haiti köpt sex av människor de var där för att hjälpa.»
http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=83&artikel=6884170
Kan också läsas i The Times.
Efter katastrofen i Mosul skall man nu samlas till ännu en «givarkonferens». Många lovar pengar som eg är skattebetalares eller privatpersoners pengar, pengar som sedan brukar vara svårt att få in.
I slutänden är det alltid den lilla människan som får betala den beslutande människans felsteg, korruption och girighet. Den lilla människan får alltid ta konsekvenser av beslut som de aldrig egentligen har kunnat påverka. Oftast tas besluten bakom lykta dörrar.
http://www.bbc.com/news/av/uk-43020015/oxfam-former-boss-knew-of-sexual-misconduct-claims
Frågan om Haiti maler på. I gårdagens (2018-02-15 ca 08.38 ) nyhetsutsändning Aktuellt i svensk television fanns en chef från SIDA närvarande och Sveriges kommunikationschef för Oxfam Robert Höglund. Inledningsvis fick vi höra att det gällde flera organisationer: Oxfam, SOS Barnbyar och hör och häpna Läkare utan gränser.
I debatten hänvisade Robert Höglund till rutiner. De följde rutinerna trots att visselblåsare slagit larm. Frågan blir då varför vi skall ha chefer/ledare om det inte är deras sak att ingripa när något oväntat inträffar? Är det inte deras arbetsuppgift och plikt att ingripa? Om de är befriade från den uppgiften varför skall vi då ha chefer/ledare? Skall en arbetsplats/organisation bara gå på rutiner så behövs inga chefer. Det är när allt inte går enligt regler och rutiner som chefer och ledare skall göra sitt jobb plus att de ständigt skall utvärdera verksamheten för att tillse att allt går enligt de mål de är satta att utföra. Och att inga oegentligheter sker.
Storbritanniens biståndsminister framhöll att hjälporganisationerna saknade moralisk ledning. Det är anmärkningsvärt för organisationer som hanterar just sådana frågor. SIDA-chefen försvarade sig med att man skulle vara försiktig med att skylla på kultur. Ett anmärkningsvärt uttalande. Även om det bara är ett fåtal i varje organisations biståndsarbetare så finns denna brist på moral i många organisationer. Även i FN. Då är det en kultur.
Oxfams Robert Höglund menade att de här personernas agerande «skadar oss». Jag måste säga att det inte är det första jag tänker på även om min indignation och vrede över deras agerande är stor.
https://www.svtplay.se/video/16936210/aktuellt/aktuellt-15-feb-21-00-1?start=auto