Et gjennombrudd?

Tyrkia krever «konkret handling» fra USA mens Washington vingler

Det anstrengte forholdet mellom Tyrkia og USA ser ut til å ha nådd et kritisk punkt. Ankaras ønske om en klar linje fra USA fører til at de truer med å «bryte» båndene. I mellomtiden fortsetter Washington med å gjemme seg bak vage formuleringer.

USAs handlinger er grunnen til den «fraværende tilliten» mellom de to NATO allierte, sa den Tyrkiske utenriksminister Mevlut Cavusoglu til journalister sist mandag. Han gikk videre med å si at Ankara forventer «konkret handling» fra Washington, og siktet til båndene mellom dem, som nå nesten hadde nådd et punkt der de blir fullstendig uopprettelige.

Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu

Tyrkias «forbindelser til USA er på [et] veldig kritisk lavmål,» sa ministeren. De to partene «må enten reparere disse relasjonene ellers vil de brytes fullstendig,» la han til. Ankara ble provosert av de uklare signalene som kom fra USA vedrørende deres støtte til kurdiske militser i Syria under den pågående tyrkiske militær-operasjonen mot disse styrkene i Afrin.

USA har forsøkt å bevise for Ankara at de tar landets interesser i Syria på alvor. President Donald Trump lovet på slutten av fjoråret å stanse våpenforsyninger til kurderne. Disse løftene ble gjentatt i januar 2018, da USAs nasjonale sikkerhetspolitiske rådgiver H. R: Mcmaster forsikret Ibrahim Kalin, en talsmann for den tyrkiske presidenten, om at USA ikke lenger ville levere våpen til forkjempere for YPG[ Kurdish People’s Protection Units] eller PYD [the Democratic Union Party].

Samtidig gjorde Washington det også klart at USA-tropper ikke ville forlate Manbij – enda en Nord-syrisk by som kontrolleres av kurdiske militser – selv om Ankara opplyste om at de kunne forlenge operasjonen inn i disse områdene. De er tilsynelatende heller ikke klare til å stanse støtten til «de kurdiske elementene av SDF» en væpnet gren av de syriske opposisjonsgruppene.

USAs forsvarsminister James Mattis

USAS forsvarsminister, James Mattis, innrømmet på søndag at «noen fra SDF» hadde blitt «trukket ut» av kampene mot den islamske staten IS, til Afrin området. Dette hadde angivelig skjedd på grunn av noe han kalte en «distraksjon,» med åpenbare hentydninger til den tyrkiske operasjonen. Han sa videre at omkring 50 prosent av alle SDF krigerne er kurdere. Disse oppfatter at «deres kamerater i Afrin er under angrep.» Lederen fra Pentagon kom ikke med noen signaler om at Washington prøver å forhindre sine allierte på bakken fra å bistå disse som Ankara utvetydig ser på som terrorister.

Dette stoppet imidlertid ikke Mattis fra å fremstille Tyrkias motiver for å føre en militæroffensiv i regionen som legitime. Han sa følgende:«De [Tyrkia] har en legitim sikkerhetsbekymring langs grensen mot Syria, og vi kan ikke avvise noe av det,.» Han la til at USA «assisterer Tyrkia» og at de «kommer til å samarbeide nært» med Ankara.

Til tross for dette ser det ikke til at tyrkiske myndigheter lenger er fornøyd med disse ambisiøse uttalelsene. «Våre krav mot USA er klare og har allerede blitt fremført. Vi vil ikke lenger lytte til løfter; vi vil høre om konkrete skritt. Tilliten trenger å bli gjenopprettet slik at vi kan begynne å drøfte noen problemstillinger,» Uttalte Cavusoglu på mandag.

Statsminister Binali Yildirim

Hans ord ble fulgt opp av den tyrkiske statsministeren Binali Yildirim, som oppfordret Washington til å «samle seg og komme med en fornuftig beslutning.USAs beslutning om å kjempe mot en terrororganisasjon med støtte fra en annen har ingenting med hva en verdig stat gjør,» meddelte Yildrim til reporterne.

De tyrkiske delegatene gikk langt i å beskylde USA for bevisst å ha skånet terrorister i sine bestrebelser for å rettferdiggjøre en forlengelse av sitt samarbeid med kurdiske styrker i Syria. «USA rører ikke [IS]medlemmer i Syria. dette er et påskudd til å fortsette samarbeidet med YPG», sa Cavusoglu.

Den tyrkiske militæroperasjonen i det kurdisk-befolkede Afrin området gikk inn i sin fjerde uke den tiende februar 2018. Ankara har også gjentatt ganger sagt at deres planer om å utvide dette til Manbij og Idlib blir sett på som en mulig neste fase.

I mellomtiden ser Tyrkia – NATO medlem siden 1952 – ut til å få et mer anstrengt forhold til andre allierte. Under den første uken av Afrin-offensiven, frøs Tyskland alle inngåtte våpenavtaler med Ankara. Dette inkluderer oppgraderinger av de tysk-produserte Leopold tanksene som anvendes av de tyrkiske troppene. Den franske presidenten og utenriksministeren advarte senere begge Ankara mot denne invasjonen og beskyldte dem for «å legge krig til krig.»

Oversatt av: Jostein Bjoerkmo

https://www.rt.com/news/418592-turkey-us-breaking-point/