Den nord-amerikanske indianerbevegelsens kamp i Sør Dakota, USA

For nøyaktig 45 år siden startet urfolkets okkupasjon av Pine Ridge-reservatet, Sør Dakota, USA.

Pine Ridge-reservatet heter Oglala Oyanke på Lakota-språket. Det er sørvest i South Dakota på grensen til Nebraska. Arealet er 11 000 km2 og strekker seg ut i Oglala Lakota- og Jackson counties; som kan sammenliknes med norske kommuner. Hovedstad er Pine Ridge.

Arbeidsløshetsraten i reservatet er 85 %. I 2002 lever over 40 % av familiene under grensen for fattigdom i USA, der grensen i 2013 ble definert ut fra en antatt årsinntekt på 11 490 US-dollars og 23 550 for en familie på 4. Selvmordsraten er om lag 4 ganger høyere enn snittet i USA. Mange familier har verken strøm eller telefon. Med en forventet levealder på 47 år for menn og bare litt over 50 år for kvinner er levealderen for innbyggerne i reservatet blant de laveste på den vestlige halvkulen.

Om lag 75 % av husholdningene i Pine Ridge lever av tradisjonell småvilt-jakt og sanking av villfrukt, røtter og nøtter. I selvbergingsjordbruket forekommer hagebruk i mindre grad. Noen av produktene selges til andre Lakota-familier eller i byene rundt reservatet.

Historie

Pine Ridge-reservatet var først en del av «Great Sioux-reservatet», som del av Fort Laramie-avtalen i 1868. Den omfattet et territorium på 240.000 km² i Sør Dakota, Nebraska og Wyoming. I 1876 brøt US-regjeringen 1868-avtalen ved å åpne 31.000 km² av Black Hills-arealet for private interesser. I 1899 ble resten av Great Sioux-reservatet delt opp i 7 atskilte reservat: Cheyenne River, Crow Creek Indian, Lower Brule, Rosebud, Sisseton, Yankton og Pine Ridge Reservation.

I 1911 ble Pine Ridge-reservatet ytterligere redusert.

Ogla Oyanke-flagget

Etter krigen ble deler av området brukt til artilleri-øvingsfelt for nasjonalgarden i Sør Dakota, kalt «Badlands gunnery range». Med Public Law 90-468 ble et området på 818 km² gitt tilbake til reservatet i 1968. Området var da forurenset av blindgjengere.

Reservatet er et av de fattigste områdene i USA. På 1970-tallet hersket borgerkrigstilstand der. Dick Wilson var stammehøvding for Oglala Lakota i reservatet fra 1972 til 1976. I hans regjeringsperiode kom det til flere voldelige og borgerkrigsliknende konflikter med nye American Indian Movement, AIM. De fleste AIM-aktivister kom ikke fra reservatene. Dessuten kom politistyrker og folk fra FBI. Flere forsøk på å avsette Wilson mislyktes.

AIM-aktivister okkuperte Wounded Knee-området i reservatet, 27/2-1973, like etter et mislykket forsøk på å avsette Wilson fra en offentlig stilling som stammehøvding. I 1975 var det en skyte-episode i reservatet ved Jumping Bull Ranch. Leonard Peltier ble dømt til livsvarig fengsel i en spesielt omstridt straffesak, som vakte oppsikt i verdenspressen.

Filmen Smoke Signals; »Røyksignaler« ble laget i reservatet. Handlingen i Thunderheart; «Halvblods», spillefilmen om de såkalte skuddvekslingne i Pine Ridge 1973 er inspirert av hendelser ved Wounded Knee i 1973.

AIM ble startet 28/7-1968 i Minneapolis, Minnesota. Flere av stifterne ble arrestert i Minnesota like før. Derfra utviklet de sitt prinsippgrunnlag og staket ut sin kurs.

AIMs første mål var å beskytte innfødte mot overgrep fra politiet, ved bruk av CB-radioer og politiradioer for raskest mulig å nå fram til åsteder før politiet for å dokumentere og hindre eventuelle politi-overgrep. De spilte også en rolle i kvinnebevegelsen da de hjalp Betty Friedan med å starte National Organization for Women (NOW).

Tidlige protestmetoder

Metodene bygger på indianer-aktivisme i perioden da AIM startet opp. Da hadde de liten suksess med aksjonsformene sine. AIM følte at kampen for indianernes rettigheter var ineffektiv i det politiske systemet, som ignorerte indianernes interesser. AIM-ledelsen bestemte seg da for en mer aksjonistisk framgangsmåte. Før har forkjempere for indianerne vært passive og vanligvis basert seg på lobbyvirksomhet i kongress og delstats-forsamlinger.

AIM gjør deretter utstrakt bruk av medier for å presentere et usminket budskap for folk flest. I stedet for tradisjonell lobbyvirksomhet går organisasjonen over til metoder som vekker medie-interesse. De presenterer budskapet mer direkte enn før.

AIM får reaksjoner fra myndighetene, noe også andre minoritetsgrupper opplever på samme tid. Bl.a. bruker FBI betalte tystere for å rapportere om AIM. Lokale myndigheter og FBI går heller ikke av veien for å bruke vold mot gruppen og dens medlemmer.

AIM-aksjoner

Etter en periode med fredelige sit-ins som vanligste protestform blir AIMs første aksjoner svært kraftfulle. Noen er spontane utslag av protester.

Selv om AIM vanligvis assosieres med okkupasjon av Alcatraz ved San Francisco i 1969, er det en samling av løst allierte indianergrupper. De kalte seg Indians of All Tribes; «Indianere fra alle stammer». Selv om AIMs rolle i beste fall er minimal, blir hendelsen katalysator for AIMs raske vekst. US-myndigheter hevdet at AIM var en »ekstremistorganisasjon« grunnet «ulovlig bombing, produksjon av bomber og annen terror-aktivitet». De hevdet at «AIM har ansvar for bombing av besøkssenteret ved Mount Rushmore, 27/6-1975, og skal ha plantet flere bomber ved kraftstasjoner rundt Pine Ridge-reservatet samme år».

Andre aktiviteter

AIM bekjemper karikering av indianere som maskoter for idrettslag. Det gjelder Cleveland Indians, Atlanta Braves, Chicago Blackhawks og Washington Redskins. De organiserte protester under World Series- og Super Bowl-kamper som har involvert slike lag.

Mange lokalavdelinger av AIM engasjeres i å konfrontere myndigheter og selskap de mener vil støte ut innfødte. Noen aktiviteter utfordrer ideologisk grunnlag for det de mener er anti-urfolk-politikk, som nasjonal-helligdagene Columbus Day og Thanksgiving Day. AIM mener Thanksgiving Day bør være nasjonal sørgedag, og protesterer mot det de mener er tyveri av innfødtes landområder og naturressurser.

I desember 2007 avga en delegasjon av Lakota Sioux en erklæring om å tre ut av unionen til det amerikanske utenriksdepartementet. Med henvisning til flere traktater som USAs myndigheter har brutt i tidens løp, og tap av enorme landområder som opprinnelig ble tilkjent indianerne i disse traktatene, annonserte gruppen sin intensjon om å danne en separat nasjon innenfor USAs grense under navnet Republic of Lakotah.

Ideologiske forskjeller i AIM

Som i andre nasjonale frigjøringsbevegelser, PLO og ANC, utviklet ideologiske forskjeller seg i årenes løp. I 1993 ble AIM delt i to. Begge fraksjoner sa de var autentiske arvtakere av AIM-tradisjonen, og at den andre hadde forrådt bevegelsens prinsipper.

Tilrettelagt ut fra tysk-engelsk wikipedia, Per Lothar Lindtner, 3/3-2018. Artikkelen er bearbeidet og forkortet.

Artikkelen er hentet fra derimot.no sitt rikholdige arkiv