Litt om den tyske utviklingen.

Jan Hårstad 

Når vi beskjeftiger oss en del med Tyskland her, kommer det av at utviklingen i Europa, i EU, står og faller med hva som skjer i Tyskland.

Og merkelige saker skjer. Sjefen for Forfatningsbeskyttelsen, Maassen, fikk umiddelbart sparken etter at han hadde gitt noen ukorrekte synspunkter på hva som skjedde i voldsbyene i Sachsen. Han falt som offer for etablissementets politikk, bemerker mange observatører, men en slik bratt hoderulling forteller at nervene er på høyspenn.

Tidligere AfD-leder Frauke Petry

Frauke Petry var en lederskikkelse i Alternative für Deutschland, men kom i uenighet om flere saker. Hun brøt ut og stiftet et nytt parti som heter «Blauen Partei» som planlegger å stille til landdagsvalg i Sachsen-Anhalt i 2019.

Nå har da Sahra Wagenknecht mistet formannsvervet i Die Linke til Katja Kipping som er fullblodsglobalist. Dette har ført til at Wagenknecht har stiftet en egen fraksjon «Aufstehen» som vil ha en realistisk asylpolitikk.

Dette har fått Frauke Petry til å oppfordre Sahra til å bryte med Die Linke og bygge et nytt parti på denne fraksjonen for at disse to nye partiene kan samarbeide.

Petry: » Wagenknecht kan bli virkelig farlig for AfD i ØstTyskland.»

Tro det?

Men bare ideen om at Wagenknecht kan gå direkte fra å være forkvinne i Die Linke til mulig alliansepartner til et nokså blått parti, forteller om de turbulente forhold i tysk politikk. Ingenting er som det var.

Ursula von der Leyen

Krigsminister Ursula von der Leyen har vært på rundreise til tyske baser i Midtøsten. Ved Azraq Air Base i Jordan har Tyskland 300 personell. Hun var også i Irak og mandag 17 sept. 2018 dukket hun opp i Kurdistans Erbil.

Der finnes 150 tysk personell og Tyskland har i fire år brukt enorme summer på trening av Peshmergas som har finere våpen enn noen, made in Germany. Von Leyens melding var at Tyskland ville drive et nyoppsatt Peshmerga Hospital.

Mye tyder på at von Leyens rundreise er opptakten til et forstørret tysk nævær i Midtøsten og da er det ikke slik at EU-Nato statene opptrer som en samlet blokk, men også bedriver rivalisering seg imellom.

Vi kan gå helt tilbake til Wilhelm II besøk i Damaskus 8 november 1898 da han erklærte at Tyskland påtok seg å være beskyttelsesmakt (Schutzherrn) for Muslimene.

Dette førte til at det Ottomanske Imperiet allierte seg med Tyskland i den første verdenskrig. Hitler sendte den mektige von Papen som ambassadør til Tyrkia i april 1939, men det lyktes ikke helt å få Tyrkia med i den andre verdenskrigen skjønt det hersket Hitler-feber blant islamister og nasjonalister i Arabia.

Når den tyske økonomien tok seg opp på 1960-tallet var det første satsningsområdet for Tyskland Tyrkia. Og her er det nå de dypeste økonomiske og etterretningsmessige relasjoner – mellom MIT og BND.

Vel er det slik at det blusser opp uenigheter mellom Tyrkia og Tyskland, men begge stater ser på hverandre som partnere.

I dyp tyrkisk krise kommer da Erdogan til Berlin 27-29 sept og vi skal følge det møtet nøye her på derimot fordi Tyrkia er på kollisjonskurs med USA. Spørsmålet er: vil de tyske storbankene igangsette en redningsoperasjon for å få Tyrkia ut av den økonomiske krisa? Det gjorde de med Iran under Khomeini.

Mye tyder på at USA presser Tyskland til å bli med på et eventuelt nytt felttog mot Syria.

James Jeffrey er ansvarlig for ny Syriakrig og uttalte i Berlin sist helg:

«Den beste måten å vise politisk støtte på er ikke med ord i taler, men med militær solidaritet – «military solidarity».

Og under all denne høgere politikk fortsetter volden på gatenivå i Tyskland å akselerere. Tyskland er på full fart inn i modus av Weimar-Republikken 1919-33 og det blir like voldelig som den gang.

Forsidebilde: Wolfgang Lettl