Tyskland er totalt sett dårlig på fornybar energi i EU

Av Jan Herdal

Etter 6 billioner kroner i subsidier, en strømpris i verdenstoppen, et landskap rasert av nesten 30 000 vindturbiner og et stadig mer ustabilt strømnett, dekket vindkraft i 2018 fortsatt bare 3,2 prosent av Tysklands totale energimiks, opp fra 2,8 pst. året før.

Solkraft leverer 1,5 prosent.

Vindkraft utgjorde riktignok 17-18 prosent av landets strømproduksjon. Men bare en liten del av et lands totale energibruk kanaliseres i form av strøm. For industriland er andelen ofte rundt 20-25 prosent. Norge utgjør ett av unntakene med godt over 50 prosent.

________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra oljekrisa.no

________________________________________________________________________

Olje, gass og kull utgjør fortsatt over 79 prosent av samlet energimiks i Tyskland. Såkalt fornybart, det vil si biomasse, vann, vind, sol og avfall, dekket 14 prosent av totalen.

Det er ikke en gang særlig bra i EU-sammenheng, der gjennomsnittet er 17 prosent. Tyskland er i klasse med land som Frankrike, Hellas, Tsjekkia og Ungarn, som ikke er kjent for å satse spesielt på fornybar energi. Bare 9 av EUs 28 medlemsland er dårligere enn Tyskland. Av de nordiske land er Danmark dårligst med 30 prosent, selv om de har mest vindkraft av alle.

Tyskland er på vei inn i en fase hvor stadig flere vindmøller må skiftes ut. Antatt levetid er 20 år. Nye vindmøller er større og mer effektive enn de gamle, men det er trolig ikke mange år før landet må bygge et tusentall nye vindturbiner årlig bare for å opprettholde strømproduksjon.

Det er også slik at hvert vindkraftanlegg subsidieres i 20 år. Subsidiene begynner å løpe ut i 2020. I delstaten Mecklenburg-Vorpommeren vil f. eks. over halvparten av de 1920 vindturbinene stå uten subsidier i 2025.

Det er i dag uklart hva som vil skje med anleggene. Både videre drift og opprustning med mer moderne turbiner kan være problematisk. Bare å få sertifisert det gamle anlegget for videre drift vil koste 100 000 kroner, pluss eventuelle krav til opprustning og utbedringer.

På grunn av nye retningslinjer er mange av de gamle lokalitetene uaktuelle for de nye monstermøllene som bygges i dag.

OstSee-Zeitung skriver at tysk landbasert vindkraft trues av massiv nedlegging. Strømproduksjonen kan synke. I hele Tyskland er anlegg med samlet 16 000 MW, det vil si flere tusen turbiner, berørt innen 2025.

Vindturbinene er dårlig egnet til resirkulering. Det gjelder særlig kunststoffene i rotorene. I tillegg inneholder de mye spesialavfall. Og turbinene står på et massivt, kanskje 20 meter dypt armert betongfundament som etter bestemmelsene skal fjernes helt. Praktisk løsning hittil har ofte blitt å bare fjerne et par av de øverste meterne, og fylle på med jord.

Vind er spredt energi. Den er derfor ineffektiv. For å samle den til praktisk bruk og i tilstrekkelig omfang kreves en mengde entropiutsatt, avansert infrastruktur, gigantiske inngrep i naturen og omfattende vedlikehold. Begrepet «fornybar energi» er dermed lite relevant.