Denne meldingen som er interessant nok inneholder en ekstra konflikt av kolossal betydning – en konflikt som berører Norge i høyeste grad. Konflikten dreier seg om konkurransen mellom forsvarssystemer og angrepsystemer.
USAs kolossale flyproduksjon utfordres nå av Russlands effektive og defensive missilsystemer, S-300 og S-400 (S-500 er under utvikling). Hvis det viser seg at Israelske fly ikke kan motstå S-300 systemet er USAs krigsflyprodusjon truet.

F-35 skal produseres i et antall av flere tusen. Norge har bestilt 52 eksemplarer av flyet som har slitt med ferdigstillelsen og med tekniske problemer.
Og enda verre: Hvis det viser seg at USAs nyeste og «usynlige» jagerfly F-35 (Israel er første land som har disse operativt) blir skutt ned av S-300-systemet som nå er utplassert i Syria, da har også Norge et problem. For hva skal vi med flyet da?
Og da har USA virkelig et kjempeproblem. Hvem vil kjøpe et fly som ikke kan brukes?
Og da har Russland en kolossal potensiell inntektskilde gjennom salg av defensive missilsystemer. For da kan alle småstater som USA har truet fra lufta skaffe seg botemidler fra Russland.
På den andre siden. Hvis Israel prøver seg igjen og S-300 ikke virker – da har vi den motsette situasjonen med USAs flyproduksjon som vinneren og Russlands forsvarsvåpen som taperen. Og da er verden et skritt nærmere et førstelag med atomvåpen fra USA.
Knut Lindtner
Leveransen av S-300 har gitt Syria et pusterom.
For etter alt deres snakk om at de slett ikke lar seg skremme av Syrias nye S-300 og forbereder å slå dem ut, bekrefter israelske parlamentarikere at «det har ikke vært et eneste flytokt siden Syria fikk på plass S-300 systemet».

S-300PMU-2 – systemet
Mens Russland nå har ferdigstilt leveransen av S-300PMU-2 bakke til luft missilbatterier til Syrias luftforsvar, som et svar på et israelsk angrep og som førte til at over et dusin russiske tjenestemenn ble drept, har det nye våpensystemet angivelig tjent sin hensikt som et svært effektivt hinder mot potensielle angrep.
Ksenia Svetlova, et medlem i den israelske Knessets (parlamentet) forsvars-komite har bekreftet at kampfly fra det israelske luftvåpenet ikke har vært inne i Syria luftrom siden leveransen av S-300 systemet. Den offisielle uttalelsen: «Det har ikke vært et eneste flytokt siden Syria mottok dette missil-forsvaret. S-300 har endret maktbalansen i regionen.»

Ksenia Svetlova
Mens en hel rekke av Midt-Østens medier i det siste har rapportert om at Syrias nye våpensystem effektivt har avskrekket israelske angrep helt siden kunngjøringen fra den israelske tjenestepersonen verifiserte S-300s effektivitet som et middel til å stoppe fiendtlig inntrenging i landets luftrom – i hvert fall så langt.
Mens hun uttaler seg angående handlingene til det israelske luftforsvaret, utbroderer Svetlova at kampfly ikke har krenket syrisk luftrom fra hverken Golanhøydene eller Libanon – med sistnevntes luftrom ble ofte brukt for å sette i gang angrep mot syrisk territorium. Kampfly hadde derimot fortsatt med sine flytokt nær grensen.
En anonym israelsk offisiell påstand, rapportert av det britiske mediet Reuters, om at Tel Aviv hadde utført ytterligere angrep i etterkant av nedskytingen av det russiske IL-20 krigsflyet den 17. september, ble også avkreftet.

Hvis S-300PMU-2 truer F-16, hva kan da ikke de mer avanserte russiske forsvars-systemene gjøre?
For et Israel som innehar en usvikelig tro på fjerdegenerasjons kampflysystemer, nemlig F-15 Eagle og F-16 Fighting Falcon som daterer seg respektivt helt tilbake til 1976 og 1978, er S-300PMU-2 imidlertid langt fra den beste varianten av systemet. Det seiler likevel opp som en seriøs trussel mot deres kampfly.
Samtidig som de ikke takler missilsystemets avanserte egenskaper, er Israel heller ikke av politiske grunner i stand til å motsette seg eller forsøke å nøytralisere missilplattformen for å lette en mulig økt tilgjengelighet til Syrias luftrom – en tilgjengelighet som deres kampfly nøt godt av forut for S-300 utplasseringen.
Det hele skyldes risikoen for at et israelsk angrep kunne føre til at man drepte russiske tjenestemenn som opererte plattformen, og de vil forbli der til det syriske personellet er adekvat trenet for å bruke S-300 på egen hånd – dette muliggjør at muligheten for at et angrep lengre fram i tid vil være mer sannsynlig.
S-300PMU-2 er i stand til å fange opp mål på en avstand av opptil 250 km, selv om noen kilder flytter dette tallet til 300 km, og kan betjene over et halvt dusin typer av spesifikk ammunisjon alt avhengig av målets natur og plassering.

Slik forestiller Russland seg den nye S-500 Prometheus 55R6M Triumfator-M – systemet som er under utvikling. Noen hevder at det vil ha evnen til å forsegle luftrommet over Russland.
Missilsystemet utgjør en motvekt mot elektronisk krigføring på et tidsriktig teknisk nivå. Noe som antageligvis gjør dets angrep til en utfordring å takle selv for israelske kampflys egenutviklede elektroniske krigsprogram-systemer med sitt hypermoderne tekniske nivå. Våpensystemets kraftige detektorer, missilenes høye innslagshastigheter og evnen til å omdirrigere raskt for så å reagere på nye trusler, gjør at det fremstår som en stor utfordring for det israelske luftforsvaret som også langt overstiger den trusselen tidligere luftforsvarsplattformer utplassert av Syria representerte.
Det israelske luftforsvaret har som et resultat av dette søkt å få erfaring med å operere mot S-300PMU-2 ved øvelser mot eldre varanter av missilsystemet som opereres av Hellas, i det siste også mot den eksakt samme varianten, som forøvrig opereres av det ukrainske luftforsvarets egne styrker inne i landet.
S-300PMU-2 er også nylig blitt solgt til det iranske forsvaret, mens det mer avanserte S-300VM har blitt kjøpt av Israels andre nabo, Egypt. Russland har selv plassert det mer sofistikerte S-300V4 og S-400 inne i Syria, men vil bare ta i bruk disse hvis deres interesser i landet blir utsatt for en direkte trussel – et feilgrep som det nå er usannsynlig at Israel vil gjøre.
Oversatt av: J Bjoerkmo
https://russia-insider.com/en/actually-s-300-delivery-israeli-jets-have-give-syria-wide-bert/ri25330
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 337 ganger.
1 Kommentar
«Og enda verre: Hvis det viser seg at USAs nyeste og «usynlige» jagerfly F-35 (Israel er første land som har disse operativt) blir skutt ned av S-300-systemet som nå er utplassert i Syria, da har også Norge et problem. For hva skal vi med flyet da?
Og da har USA virkelig et kjempeproblem. Hvem vil kjøpe et fly som ikke kan brukes?»
Om noe brukes feil vil den før eller siden gå i stykker. Slik er det det også med kampfly: piloten kan være uerfaren, planleggingen kan være mangelfull, eller man mister rett og slett oversikten i kampens hete. Da kan ikke all verdens superlativer redde dagen. Jamfør fregattskandalen i disse dager.