En trenger ikke værs spesielt oppvakt for å forstå at meldingen under må oppfattes av Russland som en aggressiv og krigsforberedende handling. Bytter en ut USAs tilstedeværelse i Svartehavet med russisk tilstedeværelse i Mexicogulfen eller Karibien blir det nokså tydelig hva USA her holder på med – provokasjoner i beste fall – forberedelser til krig i verste fall.
Den gigantiske opprustningen som nå foregår i vest begrunnes med Krims tilslutning til Russland – et område med russisk flertall og en overveldende støtte om tilslutning til Russland på Krim. Dette var en følge av kupp og en etterfølgende ulovlig regjering i Ukraina.
Men i NATO klemmes denne appelsinen for alt den er verdt selv om det ikke lenger er saft som krystes ut men penger til opprustning.

Den store spørrekonkurransen for svært tungnemme: Hvem ruster opp?
Som jeg har skrevet tidligere kommer det aldri noen forslag fra NATO (USA) eller Norge om spenningsreduserende tiltak, men det motsatte. Hele tiden presses det å for mer opprustning, mere våpen, flere militærøvelser, og f.eks. dette provoserende tiltaket. Ord som fred, avspenning og nedrustning er innad i Nato-landene tabu-ord og synonymer for bannskap. Det skal vi ikke ha. Har noen hørt vår statsminister ta slike ord i sin munn?
Enten er bruken av pengene til opprustning lite effektiv i vest – i dag brukes over 15 ganger mer til dette enn Russland – eller så forberedes det en krig. Her er det bare å velge. Men våre politikere er hjernevasket og våre medier oppkjøpt og styrt av krigskreftene.
Knut Lindtner
USA sender krigsskip til Svartehavet for å «allmenngjøre» tilstedeværelsen av USAs marine i dette området, og dermed gjøre sitt nærvær mer akseptabelt.
USAs marine mener at russerne burde være opplært å tenke at et konstant amerikansk nærvær i fjæresteinene er slik det skal være.
Med et forhold til Russland som ytterligere forverres dag for dag, har marinen utplassert destroyeren USS Carney til Svartehavet. Her vil den slutte seg til destroyeren USS Ross. Et trekk – fra offisielt militært hold gjengis i CNN – som gjøres med den hensikt om å «venne russerne til» et konstant nærvær fra USAs militære styrker i Svartehavet, Russlands geografiske motpol til Mexicogulfen.

USS Carney
Offisielle talspersoner opplyste CNN om at på grunn av en økning både i spenninger og militær aktivitet i regionen «er det viktig å trappe opp frekvensen av USAs militære aktivitet i området og dermed venne russerne til nærværet av våre militære styrker der». Dette skulle angivelig hjelpe til med å etablere regler som gjør at de to landene ville operere sikkert nær hverandre, slik det ble gjort under «den kalde krigen».
«Under den kalde krigen hadde vi rutiner hvor alle kjente sin rolle: «Du kan navigere ditt bombefly her, jeg flyr mitt her. Du plasserer et skip her, jeg seiler mitt dit.»
«Jeg tror ikke vi helt har nådd det samme nivået som den gang. Derfor prøver vi ennå å se for oss hvordan dette ser ut i 2018 sammenlignet med hvordan den var under den kalde krigen og jeg tror åpenbart det er en økende uro her,» la talspersonen også til.
Utplasseringen av USS Carney markerer at det er første gang på fire år at to amerikanske destroyere opererer i Svartehavet utenom planlagte øvinger, ifølge avisa Military Times, som også legger til at, «forrige gang USA sendte en flotilje med flere destroyere til Svartehavet var under vinterolympiaden i Sotsji, rett forut for anneksjonen av Krim.» Siden den gang har flere amerikanske krigsskip blitt lokalisert i Svartehavet, men alltid i en øvelses-kontekst. Dette inkluderer den siste runden under «Sea Breeze»-øvelsen.
Utstasjoneringen fra marinen kommer samtidig som NATOs bakkestyrker trapper opp i sentral- og Øst-Europa, angivelig som en respons på Russlands kontinuerlige militarisering av Krim. Ikke desto mindre har både talsmenn fra USA og NATO insistert på at det ikke lekes en «katt og mus»-lek mot russerne.

Viseadmiral Cristopher Grady
«Vår beslutning om å ha to skip som opererer samtidig i Svartehavet er proaktiv, ikke reaktiv,» sa viseadmiral Cristopher Grady, kommandøren av den sjette flåten som holder oppsyn med USAs marine sine operasjoner i regionen. Han la til at: «Den kontinuerlige tilstedeværelsen av USAs marine i Svartehavet demonstrerer vårt varige engasjement for å få en regional stabilitet, maritim sikkerhet for våre partnere i Svartehavet og et kollektivt forsvar for våre NATO-allierte.»
Søndag 11 februar annonserte Russland sine egne marines utstasjoneringer i området. I den forbindelse kom den russiske forsvarsministeren med en uttalelse om at en russisk fregatt, Admiral Essen, og to patruljebåter hadde kommet inn i Svartehavet for å utføre flere ulike øvelser.
En av USAs talsmenn for forsvaret i Europa sa til CNN at russerne «er veldig sensitive ovenfor vår kapasitet til å utføre presisjonsangrep» i tillegg til USAs ballistiske rakettforsvars-systemer». Aegis rakettforsvarsystem er utplasser på begge destroyerne.
«Vi får inn flere skip til Svartehavet, og det får dem til å føle seg enda mer truet,» la talsmannen til.
Offisielle kilder sier at den samme russiske sensitiviteten på området forklarer hvorfor deres fly har dukket opp for å utføre flere utrygge manøvre mot USAs overvåkingsfly i området enn det de vanligvis gjør andre steder.
Offisielle kilder i USA sier at overvåkingsflyene er nødvendige for bedre å kunne forstå russisk militær aktivitet.
«Russland er altså ikke særlig etterrettelig med hva de gjør. Noe som åpenbart krever at vi igjen er kapable til å spore dem med andre midler, og rekognosering er en av disse metodene,» sa en av talspersonene fra forsvaret.
Svartehavet – Russlands hovedfartsåre for marinen inn til Middelhavet – ligger mellom Øst-Europa, Kaukasus og Vest-Asia. Det grenser i dag til flere NATO-land.
Dette har lenge vært en kontroversiell region for USAs og Russlands militære styrker, men spenningene tiltok etter den militære eskaleringen i Ukraina i 2014. Siden da har det vært flere trefninger mellom russiske styrker, som ønsker å befeste sitt eierskap til regionen, og USAs styrker som hevder sin rett til å operere i internasjonalt farvann og luftrom.
Destroyerne Carney og Ross er begge utstyrt med Aegis ballistisk rakettforsvarssystem. En amerikansk talsperson sa til CNN at dette systemet var spesielt sensitivt for russerne. Begge USA-skipene er foreløpig utplassert til den spanske flåtebasen «Naval Station Rota». De patruljerer jevnlig Middelhavet og Svartehavet.
Oversatt, bearbeidet og litt forkortet av: Jostein Bjoerkmo
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 586 ganger.
2 Kommentarer
«…kommer det aldri noen forslag fra NATO (USA) eller Norge om spenningsreduserende tiltak, men det motsatte.»
Altså ingen interesse av atomvåpen-nedrustning eller generell nedrustning fra USA eller USA sine vasall-stater ( bl.a. Norge)
Men Russland/Putin er altså aggressoren ! 😉
Vi bør ikke ta hverken våre myndigheter, «Nobels fredspris» ,miljøpolitikk, eller annen «norsk» politikk/politikere ( eller media) alvorlig lengre.
Hvem ville, og vil krig?:
/ Hitler hadde bare et mål angående hans relasjoner med andre nasjoner; Det målet var fred. Den 17. mai 1933, adresserte han sine intensjoner for Riksdagen: «Tyskland vil være fullstendig beredt til å kvitte seg med hele sitt militære anlegg og ødelegge det lille antallet våpen hun har igjen, hvis de nærliggende landene vil gjøre det samme med samme grundighet. Tyskland er helt beredt til å ødelegge aggressive våpen av alle sorter hvis de bevæpnete nasjonene, på deres side, vil ødelegge deres aggressive våpen innenfor en gitt periode, og hvis deres bruk er forbudt av en internasjonal konvensjon. Tyskland er hele tiden beredt til å ødelegge offensive våpen hvis resten av verden gjør det samme. Tyskland er beredt til å godta alle seriøse ikke-aggresjonspakter fordi hun ikke overveier å angripe noen, men bare å anskaffe sikkerhet».(30)
Ingen av de “fredselskende demokratiene” viet noe oppmerksomhet til Hitlers tilbud. Den eneste grunnen til at kong Edward ikke fikk lov til å forbli på den Britiske trone, var at han hadde gjort det klart at så lenge han var konge, kom ikke England til å gå til krig mot Tyskland.
Hitler ville fred, men Jødene fikk sin krig! /
http://www.vigrid.net/vkhitlernobelfred.htm