Midt-Østen er i stor forandring. Allianser gå i oppløsning og nye oppstår. Alt dette er naturligvis et resultat av prosesser som har pågått lenge, men som er forsterket og fremskyndet av krigene som særlig USA m/NATO og andre allierte stater står bak. Når en tilsetter ukjente ingredienser i en «politisk gryte» som koker er det ikke alltid like lett å kunne forutse det som skjer.

Meldingen under forteller om noen av de forandringene som er i vente – og disse vil sikkert overraske noen og enhver. Men ingenting er sikkert for situasjonen er fortsatt flytende.

Knut Lindtner

Her sitter Donald Trump med den kommende kongen i Saudi-Arabia, prins Mohammed

Saudi Arabia er klar for å endre sin utenrikspolitikk

Landet fortsetter med å forberede seg på at Kong Salman skal abdisere og at sønnen, Prins Mohammed, deretter skal erstatte ham.

For det første: Saudierne gjør seg klare til å trekke seg ut fra Jemen. Prins Mohammed, som selv står ansvarlig for denne krigen, har nå i egen person innsett at den ikke kan vinnes og dermed vil han også kunne skyve ansvaret for dette katastrofale eventyret over på sin far, Kong Salman. En slik tilnærming er bekreftet i mailer som tidligere ble utvekslet mellom den amerikanske ambassadøren Martin Indyk og kollega fra Emiratene. Disse mailene ble publisert av avisa «Middle east eye».

I november 2014 ble al-Nimr dømt til døden av en spesialdomstol for å ha søkt utenlandsk innblanding i Saudi-Arabia, tatt til orde for opprør, og vært ulydig mot den muslimske øvrighet i havnebyen Qatif, den sjiittiske høyborg i landet. Det kom så motstridende meldinger i den arabiske presse om en benådning. Han innledet en sultestreik i fengselet, som han forble i til den 2. januar 2016, da han ble henrettet. (Wikipedia)

For det andre: Saudierne ønsker å stanse rivaliseringen mellom sunnier og shiaer og vil derfor på nytt blåse liv i den gamle konflikten med perserne ved å sette araberne opp mot dem i stedet. Dette vil sette Ridyah i stand til å finne en vei ut av borgerkrigen som for tiden raser i Qatif regionen, kjent som den saudiske shia-befolkningens vugge. Men igjen, det er Prins Mohammed som med sitt forslag til å henrette opposisjonslederen, Sjeik El-Nimr, som startet dette opprøret. Men tross alt vil et bytte av konge langt på vei viske vekk mange av fortidens feilgrep. Et slikt tankesett ser ut til å kunne bekreftes på offisielt shia hold av lederen Moqtada Sadr i Riyadh og saudiernes chargé d’affaire i Libanon, Walid Boukhari. Likeledes også av Visepresidenten i shiaenes nasjonalforsamling, Sheikh Abdel Amir Kabalan. Saudi Arabia sammen med Irak, som en logisk følge av dette, har nettopp gjenåpnet grenseovergangene ved Arar og Jumaima. Grenseposter som har vært stengt i mer enn tretti år.

Så snart disse to endringene er blitt satt i verk vil Saudiernes fremtidige Konge Mohammed kunne annonsere at landet også vil være med å hjelpe til med å gjenoppbygge Syria – en slik annonsering vil også sette Irans generøsitet i perspektiv. Her snakker vi også om betydelige summer. Riyadh’s avgjørelse om å stanse støtten til jihadistene fulgte logisk etter Donald Trump’s tale den 21 May 2017. Det ser ut til at Syria også gjør seg klar for en slik reversering av dette forholdet. Dette kan fastslås i og med at den årlige handelsmessa i år igjen gikk av stabelen i Damaskus. Den har vært suspendert gjennom alle de årene krigen pågikk.

Syria er mange steder en grushaug. Kina har allerede annonsert at de vil være med på gjenoppbyggingen av landet. Men denne meldingen antyder at også Saudi-Arabia kan tenke seg det – en av hovedsponsorene for ødeleggelsen av landet…

Prins Mohammed handler ofte på impuls og han vil derfor være ganske kapabel på å utfordre sine egne tidligere avgjørelser. Skulle dette skje vil endingen av maktforholdet i Saudi Arabia kunne gi bud om fred, ikke bare langs Saudiernes grenser, men også i Yemen og Syria.

Oversetter Jostein B

Bilder m/tekst: Knut Lindtner

http://www.voltairenet.org/article197610.html