Artikkelen til Vasilescu forsterker inntrykket av at USA er i ferd med å miste sit teknologiske overtak sml. med f.eks. Russland. Forutsetningen er naturligvis at det som fremkommer er korrekt. Men etter å ha fulgt med på utviklingen innen dette feltet siden 2014 da russisk jammingsystem slo ut US-destroyeren Donald Cook i Svartehavet og seinere i Østersjøen og hangarskipet Ronald Reagan i Stillehavet, tror jeg at dette er korrekt. Det er en rekke andre indikatorer som peker i samme retning. Jeg skal ikke komme inn på dem her, men vi har publisert en rekke artikler om dette tema tidligere.

Et av de store spørsmålene er hvordan dette kan skje. USA bruker 10 ganger mer enn Russland til opprustning. Til tross for dette taper de sin teknologiske overlegenhet i rakst tempo.

Det er mange svar på denne problemstillingen, men et av svarene finner en i artikkelen under. Den private våpenindustrien er interessert i volumproduksjon av våpen, f.eks. F-35. Flyet er allerede utdatert i forhold til ny teknologi. Det representerer en kolossal feilinvestering. At over 100 ferdigproduserte fly måtte skrotes fordi det ble for dyrt med oppgraderinger forteller sitt. Hver fly koster rundt 1000 millioner kroner. Det blir fort mye penger av slik.

Det andre jeg vil nevne som også fremgår av artikkelen under er at Russland har satset på defensive systemer, men USA på offensive. Nå er også den offensive hangarskipsflåten til USA utdatert som følge av nye russiske missiler. Vi har hatt flere artikler om dette på derimot.no. Det skyldes først og fremst Russlands nye missil Kinzhal som det ikke finnes forsvar mot og som omgjør USAs hangaskip til «sitting ducks». Vi vil seinere publisere en artikkel som nok en gang omtaler dette forholdet.

Poenget er at USA innhentes og forbigås av Russland på område etter område innen våpenteknologi og dette vil måtte får store militære og dermed politiske konsekvenser. Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta før dette gjenspeiles i USA og i lille Norge som har knyttet sin fremtid opp mot et land og system som utviklingen løper fra.

Knut Lindtner

Russiske fly kan alle bli «usynlige».

Av Valentin Vasilescu

USA har utviklet en teknikk for å designe fly som er usynlige for radar. Russerne fokuserte imidlertid sin vitenskapelige forskning ikke på flyenes form, men på deres materialer. De kan nå enkelt klare å skjule hvilket som helst av sine fly.

USA har investert tungt i utviklingen av 5. generasjons F-35-fly. De vil produsere 5000 eksemplarer i det neste tiåret, inkludert 2400 for det amerikanske militæret, resten er ment for eksport. Derfor er USA ikke interessert i annen teknologi innen luftfart.

Den russiske hærens anskaffelsplan består av kun 12 «usynlige» Su-57-fly,  denne flyserien er åpen for eksport. Planene for MiG-41-fighter, PAK TA-transportflyet og PAK-DA bombefly, alle «usynlige», ble lagt på is. Flytypen Tu-160 og Tu-22M3 bombefly har derimot blitt oppgradert. Ligger Russland fortsatt  bak USA?

I september 2018 viste Instagram et bilde av en «usynlig» US F-22, tatt med infrarødstråling av en russisk Su-35 S over Syria. Su-35 S-flyet, som ikke er «usynlig», klarte å nå angrepsposisjonen uten å bli oppdaget på F-22 radaren, AWACS eller bakkeradaren. Ifølge våre kilder hadde Su-35 flyet eksperimentelt utstyr bestående av metamaterialer.

Utformingen av F-22, B-2 og F-35 ble utført med datamaskin. Koblingsvinklene til strukturen ble utformet for å avgi bølgene rundt radaren, snarere enn å reflektere dem direkte på den transmitterende radarantennen. Dermed blir disse 5 generasjons flyene sporbare på radar på kortere avstander (40 km)

På den annen side, absorberer den innovative metamaterialeteknologien 90% av radarbølgene og kan brukes på eksisterende fly. Det er derfor Russland ikke er veldig interessert i femte generasjons fly.

Metamaterialer er tredimensjonale strukturer basert på spesielle elektromagnetiske celler, med en størrelse på 1 til 2 millimeter, effektive i millimeter og centimeter bølgelengder hvor flyradarer og jordradarer opererer. De påvirker ikke mottak av radionavigasjonssystemer, konvensjonell kommunikasjon og satellittkommunikasjon.

Forskningen på dette feltet har funnet sted ved Instituttet for anvendt elektromagnetisme ved det russiske vitenskapsakademiet. Andrey N. Lagarkov, V. N. Semenenko og V. N. Kissel publiserte i oktober 2010 resultatene av deres forskning innen absorberende radarstrukturer bygget fra metamaterialer (se nedlastbart dokument nederst på siden). Programmer av denne teknologien har blitt testet på russiske militære fly siden 2015.

Dersom Russland lykkes med å teste metamaterialeteknologien, kan den modernisere hele flyflåten til lave kostnader.

Frem til nå var amerikanske fly de eneste som kunne spore fienden og deretter angripe før den ble fanget opp av radaren. Ved å overkomme overlegenheten til det amerikanske luftvåpen vil vi gå tilbake til luftkampstilen fra 50-tallet. Under disse forhold vil den aerodynamiske overlegenhet på grunn av skyvekraftsvektoren til Su-35, Su-30 og MiG-35 gi fly en viktig fordel i forhold til F-22 og F-35.

For øyeblikket er problemet at metamaterialeteknologien fortsatt er i forskningsfasen og at driftstiden til de elektromagnetiske cellene ikke overstiger 100 timer. Deretter må de erstattes.

Valentin Vasilescu

Oversatt av «cubanito»

Foridebilde: The Invisible Man by Igor Kourany