Oppsiktsvekkende dårlig

Jan Hårstad

Norge er som vi vet et ganske komisk land. Her har vi velstående Marte Gerhardsen som er leder i tenketank Agenda, finansiert fra sosialdemokrater.

Og vi har Magnus Marsdal som også er leder for en sosialdemokratisk finansiert tenketank: Manifest Tankesmie.

Marsdal trykkes på fineste plass i Klassekampen jevnlig og sist drev han med kultus av Corbyn og Sanders som verdens redning.

Hans artikkel i dag: «De som kommer og knekker vår elskede velferdsstat» er oppsiktsvekkende bare i den forstand at tenkningen er oppsiktsvekkende dårlig og høyst provinsiell.(10 feb 2018)

Trenden i det røde borgerskapet og den akademiske middelklassen som holder hus i Klassekampen er å jamre over at de sosialdemokratiske lederne oppgir sitt eget Manifest om «global governance» som det står hos SosialistInternasjonalen.

Blandet med kulturmarxisme – som er et annet ord for politisk korrekthet – har det europeiske sosialdemokratiet som Titanic kollidert med virkelighetens Isfjell og kastet seg ut i livbåtene. Ikke for å redde alle passasjerer, men for å redde partiene og derved sine pengeinnbringende karrierer i etablissementet.

9 februar 2018 har theeuropean.de en omfattende analyse av tyske Martin Schulz som er leder av SPD. Artikkelen heter: «Der reichste politiker Deutschland.»

En nitidig gjennomgang alle kan lese, forteller at med de ulike verv og stillinger Schulz har hatt i de siste tiårene, så er han styrtrike. Merkel er bare en dverg i sammenligning.

Og artikkelen redegjør for at 4000 EU-funksjonærer tjener rundt 290 000 Euro i året!!!!

Sosialdemokratenes oppgave har vært å bevare kapitalismen, ikke å avskaffe den.

Sosialdemokratiet setter seg som mål å administrere det kapitalistiske samfunnet, ikke å styrte det. Skulle det framstå krefter som vil det, allierer sosialdemokratiet seg med Kapital og Militær for å styrte alle typer rebeller.

Om nødvendig skal jeg skrive en lengre historisk redegjørelse for den saken.

Når AKP(m-l) ble stiftet sa de at det vandret i Norges Kommunistiske Parties fotspor. Det varte bare en kort tid. NKP var et arbeiderparti i sosial sammensetning, AKP var befolket av middelklasse.

Ved Kråkerøytalen til Gerhardsen etter krigen tok sosialdemokratiet på seg oppgaven – ved alle midler – å knuse det rebellske arbeiderpartiet.

På samme vis hadde middelklassen av korrekte rundt 2005 droppet det der med marxisme og klassekamp og omfavnet sosialdemokratiet som bastion for den norske «venstresida.»

Marsdal er nå som Kallset, Braanen etc. etc. bekymret for at sosialdemokratiet er sosialdemokratisk og ikke oppfyller de spektakulære innbilningene som raddisfolket har drevet med siden 2005. Og kulten av Jonas i Klassekampen.

Som det står i overskriften hos Marsdal: «Det mørkner i de nordiske sosialdemokratiene». Hulk!

Hvordan skal så sosialdemokratiet ta seg ut av denne krisa?

Jo, de skal «lytte mer følsomt».

«Alternativet til å konkurrere i den autoritære høyresidens paradegrein, kunne være å lytte mer følsomt til hvordan de OMTALER flyktninger og arbeidsløse innvandrere.»

Altså en psykologisk mental løsning på dype politiske problemer.

Til slutt sammenligner Mardals flyktningeproblemet med «den tradisjonelle nedlatenheten i hvordan de konservative alltid har snakket om HELT NORDISKE INNBYGGERE når VI er arbeidsløse, mottar sykepenger eller går på uføretrygd?»

Om man skal oppsummere Marsdals tenkning er den til forveksling lik det som kommer på trykk fra alle godmenneskene i Klassekampen. Det er en ren kollektiv flukt fra virkeligheten.

Fantasien er til god hjelp når det gjelder virkelighetsflukt

En har ikke forstått at det hvite kristne Europa står overfor en sivilisasjons og religionskonflikt hvor Islam er på offensiven for å omdanne verden i sitt bilde. Dette prosjektet ble startet i 1928 med stiftelsen av Muslim Brotherhood og tenkesettet til de millioner av flyktninger som befinner seg i Europa er på alle punkter fullstendig på kollisjonskurs med «helt nordiske innbyggere».

Verken Bøhler eller Marsdal tør uttale ord som Sharia eller Jihad og derved havner de innen sosialdemokratisk science fiction litteratur. De vil ikke for sin bare karriere forstå hva som skjer i verken Sverige eller Europa for øvrig. De er ikke betalt for det a la Martin Schulz.

Islam katalogiserer ikke mennesker verken etter klasse eller rase, men kun utfra religiøse kategorier.

Noen muslimer er uforsonlige. Dette er opplegg for full konfrontasjon.

Hovedfienden for Islam er KAFIRENE, dvs. de vantro som ikke adlyder Allah.

Parolen helt siden 1928 var vært:

Siyadat al-dunya: vårt mål er verdensdominans. Altså KALIFATET.

Allerede 8.5.2016 skrev islamprofessor Bassam Tibi: «Et europeisert sivilt Islam var et alternativ, men dette blir avvist av islamfunksjonærene nå som Euro-Islam.  På dette tidspunkt er dette fullstendig sjanseløst.»

Om man slo alle de norske tenketanksjefene i hue med noe tungt, ville de ikke være istand til å forstå at flere stater i Europa går svanger med religiøse borgerkriger.

Det som er in i disse miljøene er å forakte Visegradstatene som er de enste som slipper unna sivilisasjonssammenstøtet.

Slik er det med den saken.