Tyrkia slår seg sammen med Russland for å ‘begrave’ Saudi-Arabia.

Med sitt forhold til Russland, Qatar og Iran og i etterkant av Khashoggi-affæren ser Tyrkia nå på muligheten for å overta lederskapet i den islamske verden.

Av Pepe Escobar.

Det var et sterkt, symbolsk budskap som ga gjenlyd i hele Eurasia: Presidentene Erdogan og Putin i en tettpakket sal i Istanbul. De var omgitt av notabiliteter og de feiret fullføringen av den 930 kilometer lange undersjøiske delen av TurkStream gassrørledningen tvers over bunnen av Svartehavet.

Det er ikke mindre enn et viktig landemerke i det kompliserte terrenget. Den kan kalles «Pipelineistan» nå i begynnelsen av det 21. århundret. Den ble bygget av Gazprom på kun to og et halvt år, til tross for massiv motstand fra Washington. De hadde allerede greidd å motarbeide TurkStreams forgjenger, South Stream.

TurkStream består av to rørledninger. Hver av dem kan levere 15,75 milliarder kubikkmeter gass i året. Den første av disse ledningene vil forsyne det tyrkiske markedet. Den andre vil gå 180 kilometer videre til Tyrkias vestlige grenseland og forsyne sør- og sørøst-Europa. De første leveransene er ventet i slutten av neste år. Potensielle kunder inkluderer Hellas, Italia, Bulgaria, Serbia og Ungarn.

Slik energisituasjonen nå utvikler seg i Europa blir f.eks. Tyskland helt avhengig av denne forsyningskilden.

Gazprom driver dobbelt opp nå. Det er North Stream 1 og 2 i Nord-Europa, og TurkStream i sør. Rørledningene er av stål. De representerer flytende gasstransport på sitt beste, samtidig som man risikerer svikt andre steder på grunn av geopolitiske friksjoner.

Tyrkia blir allerede forsynt med russisk gass via Blue Stream og den trans-balkanske rørledningen. Tyrkia er nå Gazproms nest største eksportmarked etter Kina.

Erdogan understreket sterkt i sin tale hvilke fordeler dette har for Tyrkias energi-sikkerhet. Talen ble spilt igjen og igjen i Istanbuls regnfulle trafikk.

Å være vitne til dette geopolitiske og geoøkonomiske gjennombruddet er svært oppløftende. Jeg diskuterte livlig tyrkisk geopolitikk med medlemmer av Tyrkias progressive venstreside. Til og med opposisjonen til det Europa rutinemessig kaller Erdogans gren av «Asiatisk liberalisme» går inn for denne energi-handelen mellom Tyrkia og Russland.

Samtidig har Tyrkia kjøpt inn S-400 missilsystemet og bedt om hjelp til å bygge atomkraftverk. Dette har Erdogan på en dyktig måte fått til. Han er alltid nøye med å sende direkte og indirekte meldinger til Washington om at tyrkiske nasjonale interesser ikke er noe han vil gjøre innrømmelser med.

Den store gevinsten: Å lede islam.

Samtidig er dette hjertelige forholdet til den russiske bjørnen og den (håpefulle) Sultanen i Istanbul litt av et drama. Ibrahim Karagul (tyrkisk journalist) – som aldri er redd for å bruke en touch av Rabelais (middelalder-filosof) – er alltid et nyttig speil der man kan reflektere hvordan AKP-partiet sirkler rundt Erdogan.

Dreier drapet på Jamal Khashoggi seg i bunn og grunn om den ideologiske ledelsen i den islamske verden?

For den politiske eliten var det den Erdogan-ledede «Død med tusen lekkasjer» der man påstår at Mohammed bin Salman (MBS) direkte ga ordre om å drepe Jamal Khashoggi.

Det er nå enighet i AKPs lederskaps syn – bekreftet av uavhengige venstresidens akademikere – at aksen USA-Israel-Huset Saudi og UAE nå er i dype forhandlinger om å frikjenne MBS for all skyld.

Dette inkluderer nøkkel-saker i den heftige Erdogan-«pakken» som de dingler med for å kjøpe Ankaras taushet. Det gjelder slutt på den saudiske blokaden av Qatar og utlevering av Fetullah Gulen, han som er beskrevet som den politiske lederen for FETO (Fetullah Terrorist Orgnization).

Kreml og det russiske utenriksdepartementet er fullstendig klar over hvilket høyt spill som foregår mellom «Pulp Fiction» i Istanbul og fredsprosessen om Syria fra Astana. Denne var jo ganske forsiktig vedtatt av både Putin og Erdogan – sammen med Irans Rouhani.

Den store prisen nå er ikke mindre enn lederskapet i den islamske verden.

Istanbuls Old Book Bazaar

Du finner ikke noe bedre sted å finne landemerker etter det ottomanske imperiet eller en livlig konversasjon om emnet, enn i Istanbuls Old Book Bazaar. Der blir man minnet om at dette var hovedsetet for Islams Umma i århundrer. Det var en rolle som disse arabiske ørkenfolkene tilranet seg.

Alastair Cooke har fanget opp helt perfekt huset Saudis innblanding i mordet på Khashoggi, og hvordan dette reiser spørsmålet om Saudi-Arabias status som «ikke mer enn inkompetente vaktmestre for Mekka og Medina».

Dette synet blir spredt ut over alt i de Erdogan-styrte tyrkiske mediene.Og Cooke bemerker hvordan denne oppfatningen «kan strippe Gulfen for den betydningen og verdien de har for Washington».

Mine stadige samtaler med progressive tyrkiske kemalist-akademikere – ja, de er en minoritet – har avdekket en fascinerende prosess. Erdogan-maskinen har luktet en en-gang-i-livet mulighet til både å begrave huset Saudis vaklende islamske troverdighet og samtidig styrke den tyrkiske neo-ottomanismen. Men den skal ha et Ikhwan rammeverk (antakelig Det Muslimske Brorskap o.a.)

Og det er hensikten bak Erdogans og de tyrkiske medienes nådeløse fordømmelse av det de forstår som et plott satt i verk av MZB (MBS sine marionetter),av Tel Aviv og Trump-administrasjonen.

Ingen kan ane hvordan dette vil ende. Men det er en stor mulighet for et dominerende Erdogan-ledet Tyrkia, alliert med Qatar og også med Iran. Pluss framfor alt at de har sterke geopolitiske og økonomiske bånd til Russland.

Det er mange store fyrverkeri i vente!

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://russia-insider.com/en/turkey-partners-russia-bury-saudi-arabia/ri25456