Kina slår hele verden på teknologi. Det gir dem et stort konkurransefortrinn.
Dragen er i brann når det kommer til high-tech industri. Men en handelskrig med USA truer.
Av Pepe Escobar
Den mest strålende stjerne på World Economic Forum i Davos var ikke et statsoverhode, men et medlem av det kinesiske politbyrået, Liu He. Denne 66-åringen er fortrolig støttespiller til president Xi Jinping, og vil snart bli utnevnt til viseminister for å overvåke kinesisk økonomi.

Liu He i Davos
I fjor stjal Xi hele showet i den sveitsiske skibyen med en slående tale der han skisserte globalisering med Beijing i spissen. Og nå har hans betrodde økonomisjef tatt prisen.
Liu understreker, som sin sjef, at Beijing er mot proteksjonisme, og at Kina står midt i en bærekraftig vekst. Han la også vekt på betydningen av økonomiske reformer – reformer som vil «overgå alle forventninger i det internasjonale samfunnet».
På en rekke områder står dragen i brann. Kinesisk gjeld er for det meste innenlands, og i yuan, samtidig som økonomien raskt blir mer produktiv ved hjelp av høyteknologiske løsninger, som store datamengder. Endringen fra en eksport-drevet forretningsmodell til en økonomi med kunnskap og innovasjon har gått hyper-raskt, og er relativt suksessrik.

Kinas finansminister Lou Jiwei
Men det finnes fortsatt røde flagg. Lou Jiwei, formann for Kinas National Social Security Fund Council, har advart om at Kinas finanssystemer er i alvorlig ubalanse, og at det bærer med seg «systematiske finansielle risikoer».
På makro-nivå er det stadig bekymring for hvor lang tid Beijings kampanje for å «forandre den finansielle sektoren» vil ta. Det finnes også de som er bekymret over viljen til å redusere
«eksponeringen utenfor balansepunktet» i banksektoren. Og til slutt, det er frykt for «at presset på lokale regjeringers finansiering også kan gå ut over bevilgninger til infrastruktur».
Mot disse forbehold har viseguvernøren i People’s Bank of China, Yi Gang, antydet at «et skygge-banksystem» og finansoperasjoner på nett kan fortjene spesiell oppmerksomhet i sentralbankens «svært forsiktige rammeverk».
Likevel har Kinas digitale økonomisystem blitt betraktet som ett av underne i den «nye» verden. En detaljert rapport avslører hvordan de er ansvarlige for 7 % av Kinas BNP, og verdt mer enn BNP i for eksempel Frankrike eller Storbritannia.

Tencent Holdings Ltd. er et Internett-selskap i Folkerepublikken Kina. Det er virksomt innen et bredt spekter, som direktemeldingstjenester, internettbaserte sosiale nettverk, Internett-merverditjenester … Wikipedia
Det mektige BATX, Baidu, Alibaba, Tencent og Xiaomi, sammen med Didi Chuxing, det kinesiske Uber og teknologi-gigantene JD.com og Huawei er praktisk talt stater i staten.
Store gjennombrudd i stemme- og ansiktsgjenkjennelse har hjulpet til å forvandle forretningslivet i distriktene i Kina. Ifølge Boston Consulting Group er det minst 751 millioner internett-brukere i Kina. Det er mer enn USA og India til sammen.
Og ekspansjonsmuligheter er nærmest ubegrenset i og med at kun 54 % av befolkningen har internett-tilgang, sammenliknet med 77 % i USA og nesten 90 % i Japan og Sør-Korea. Og det hjelper sikkert at Google, Facebook, Instagram og Twitter ikke er inne på det kinesiske markedet.
Den uunngåelige utviklingen for Kinas digitale økonomisystem er å vokse innenlands, parallelt med Den Nye Silkeveien, offisielt kjent som The Belt and Road-initiativet som fører til ekstern vekst.
Wang Yi, den kinesiske utenriksministeren, la nylig ut ideer om å utvide Belt and Road til Latin-Amerika. Han har vist fram planer i Santiago i Chile, og i Community of Latin Americans og Caribbean States Forum. Så infrastrukturen i den Nye ‘Silkeveien’ gjelder nå Eurasia, Afrika og Latin-Amerika.
Vesten ser annerledes på dette, naturligvis. De ser ut til å klumpe seg sammen «med hard og myk makt» mot «trusselen fra Kina». Dette ifølge den kinesiske statseide Global Times.
USAs nasjonale sikkerhets-strategi har gått ett skritt videre. Nå definerer de Kina, sammen med Russland, som «strategiske konkurrenter». Meningene i amerikansk ‘tenke-tank-land’ er delte mellom de såkalte «panda-klemmerne» som favoriserer engasjement, og «drage-dreperne» som går inn for konfrontasjon og sanksjoner.

Fra møtet i Santiago, Chile hvor BRI-initiativet for Latin-Amerika kom. AFP PHOTO / CLAUDIO REYES
Det kan være at drage-drepene» er en voksende gruppe. Dette viser seg i det kjente bildet av en handelskrig, der USA viser stadige hardere holdning overfor Kina som en geopolitisk og geoøkonomisk rival. Og dette må vurderes sammen med USAs sjarm-offensiv for å forføre BRICS-medlemmet India.
Et samordnet angrep fra Washington mot Kinas handelspolitikk ser ut til å være uunngåelig. Komplekse globale forsyningskjeder vil lide, mens prisen blåses opp. Naturligvis vil Kina flytte på de viktigste brikkene på sitt globale sjakkbrett. Og det vil kunne påvirke aksjemarkedet i USA.
Ingen vil tjene på en handelskrig mellom disse to store økonomiene som er sammenflettet. De står for nesten 25 % av den globale handelen, 20 % av globale tjenester, og mer enn en tredel av verdens produksjon.
Men selv om det skulle skje at Washington går til angrep, så vil ikke det være nok til å stanse den lange lønnsomme marsjen til det digitale Kina.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner
http://russia-insider.com/en/chinas-world-beating-tech-sector-gives-her-huge-competitive-edge/ri22419
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 325 ganger.
2 Kommentarer
Vi lever på en jorden med knappe ressurser. Og nå skal alle ha det vi har i Vest. Matematikken gir at vi går mot en økologisk kollapse asap… Det løpet vi kjør nå er over innom 10 år—15 år. Moder jord griner nå og om litt….
En av elefantene i rommet her er Kinas evne til å beholde nasjonalismen i deres globale strategi.
Det vil si at de bygger opp sitt imperium på oppkjøp av Vesten gjennom kryssubsidiering, og tilgang til et enormt marked gitt dem med vestens naive (eller antagelig manipulerte) åpne økonomi.
Bak står Kinas arbeider på gulvet og brukes kynisk i som middel til å underby alt i vesten på pris. Og den vanlige kineser er ydmyk. Det er i hans psyke. Nå kan de kjøpe opp/stjele vestlig teknologi for å bygge opp seg selv – de er gode på kopi. Samtidig vet vesten godt at det å komme inn på det kinesiske marked nesten er umulig der kineserne enten har egen produksjon eller strategisk satsing (noen her som ønsker å legge inn tilbud på bygging av kinesiske motorveier?).
Så det er ikke rart at Liu He profilerer Kina som globalister, selv om de strengt tatt ikke er det. Det kineserne er livredde for er at vesten skal se gjennom denne fasaden, og slutte å kjøpe kinesiske varer på samme måten som kineserne foretrekker egne produkter. Da vil Kina måtte bygge sin velstand på sitt eget indre marked, og det er de ikke klare for ennå. Derfor må vesten utnyttes noen år til.