Kina slår hele verden på teknologi.  Det gir dem et stort konkurransefortrinn.

Dragen er i brann når det kommer til high-tech industri.  Men en handelskrig med USA truer.

Av Pepe Escobar

Den mest strålende stjerne på World Economic Forum i Davos var ikke et statsoverhode, men et medlem av det kinesiske politbyrået, Liu He.  Denne 66-åringen er fortrolig støttespiller til president Xi Jinping, og vil snart bli utnevnt til viseminister for å overvåke kinesisk økonomi.

Liu He i Davos

I fjor stjal Xi hele showet i den sveitsiske skibyen med en slående tale der han skisserte globalisering med Beijing i spissen.  Og nå har hans betrodde økonomisjef tatt prisen.

Liu understreker, som sin sjef, at Beijing er mot proteksjonisme, og at Kina står midt i en bærekraftig vekst.  Han la også vekt på betydningen av økonomiske reformer – reformer som vil «overgå alle forventninger i det internasjonale samfunnet».

På en rekke områder står dragen i brann.  Kinesisk gjeld er for det meste innenlands, og i yuan, samtidig som økonomien raskt blir mer produktiv ved hjelp av høyteknologiske løsninger, som store datamengder.  Endringen fra en eksport-drevet  forretningsmodell til en økonomi med kunnskap og innovasjon har gått hyper-raskt, og er relativt suksessrik.

Kinas finansminister Lou Jiwei

Men det finnes fortsatt røde flagg.  Lou Jiwei, formann for Kinas National Social Security Fund Council, har advart om at Kinas finanssystemer er i alvorlig ubalanse, og at det bærer med seg «systematiske finansielle risikoer».

På makro-nivå er det stadig bekymring for hvor lang tid  Beijings kampanje for å «forandre den finansielle sektoren» vil ta.  Det finnes også de som er bekymret over viljen til å redusere
«eksponeringen utenfor balansepunktet» i banksektoren.  Og til slutt, det er frykt for «at presset på  lokale regjeringers  finansiering også kan gå ut over bevilgninger til infrastruktur».

Mot disse forbehold har viseguvernøren i People’s Bank of China, Yi Gang, antydet at «et skygge-banksystem» og finansoperasjoner på nett kan fortjene spesiell oppmerksomhet i sentralbankens «svært forsiktige rammeverk».

Likevel har Kinas digitale økonomisystem blitt betraktet som ett av underne i den «nye» verden.  En detaljert rapport avslører hvordan de er ansvarlige for 7 % av Kinas BNP, og verdt mer enn BNP i for eksempel Frankrike eller Storbritannia.

Tencent Holdings Ltd. er et Internett-selskap i Folkerepublikken Kina. Det er virksomt innen et bredt spekter, som direktemeldingstjenester, internettbaserte sosiale nettverk, Internett-merverditjenester … Wikipedia

Det mektige BATX, Baidu, Alibaba, Tencent og Xiaomi, sammen med Didi Chuxing, det kinesiske Uber og teknologi-gigantene JD.com og Huawei er praktisk talt stater i staten.

Store gjennombrudd i stemme- og ansiktsgjenkjennelse har hjulpet til å forvandle forretningslivet i  distriktene i Kina. Ifølge Boston Consulting Group er det minst 751 millioner internett-brukere i  Kina. Det er mer enn USA og India til sammen.

Og ekspansjonsmuligheter er nærmest ubegrenset i og med at kun 54 % av befolkningen har internett-tilgang, sammenliknet med 77 % i USA og nesten 90 % i Japan og Sør-Korea.  Og det hjelper sikkert at Google, Facebook, Instagram og Twitter ikke er inne på det kinesiske markedet.

Den uunngåelige utviklingen for Kinas digitale økonomisystem er å vokse innenlands, parallelt med Den Nye Silkeveien, offisielt kjent som The Belt and Road-initiativet som fører til ekstern vekst.

Wang Yi, den kinesiske utenriksministeren, la nylig ut ideer om å utvide  Belt and Road til Latin-Amerika.  Han har vist fram planer i Santiago i Chile, og i Community of Latin Americans og Caribbean States Forum.  Så infrastrukturen i den Nye ‘Silkeveien’ gjelder nå Eurasia, Afrika og Latin-Amerika.

Vesten ser annerledes på dette, naturligvis. De ser ut til å klumpe seg sammen «med hard og myk makt» mot «trusselen fra Kina». Dette ifølge den kinesiske statseide Global Times.

USAs nasjonale sikkerhets-strategi har gått ett skritt videre. Nå definerer de Kina, sammen med Russland, som «strategiske konkurrenter». Meningene i amerikansk ‘tenke-tank-land’  er delte mellom de såkalte «panda-klemmerne» som favoriserer engasjement, og «drage-dreperne» som går inn for konfrontasjon og sanksjoner.

Fra møtet i Santiago, Chile hvor BRI-initiativet for Latin-Amerika kom. AFP PHOTO / CLAUDIO REYES  

Det kan være at drage-drepene» er en voksende gruppe. Dette viser seg i det kjente bildet av en handelskrig, der USA viser stadige hardere holdning overfor Kina som en geopolitisk og geoøkonomisk rival.  Og dette må vurderes sammen med USAs sjarm-offensiv for å forføre BRICS-medlemmet India.

Et samordnet angrep fra Washington mot Kinas handelspolitikk ser ut til å være uunngåelig.  Komplekse globale forsyningskjeder vil lide, mens prisen blåses opp.  Naturligvis vil Kina flytte på de viktigste brikkene på sitt globale sjakkbrett. Og det vil kunne påvirke aksjemarkedet i USA.

Ingen vil tjene på en handelskrig mellom disse to store økonomiene som er sammenflettet.  De står for nesten 25 % av den globale handelen, 20 % av globale tjenester, og mer enn en tredel av verdens produksjon.

Men selv om det skulle skje at Washington går til angrep, så vil ikke det være nok til å stanse den lange lønnsomme marsjen til det digitale Kina.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner

http://russia-insider.com/en/chinas-world-beating-tech-sector-gives-her-huge-competitive-edge/ri22419