Nye milliardutbetalinger til spekulantene i Norske Skog
Av Øyvind Andresen
Som forventa tar nå kreditorene formelt over kontrollen over den kriserammede Norske Skog og selskapets sju papirfabrikker. Det dreier seg om investeringsselskapene Blackstone og dets datterselskapet Cyrus Capital samt Oceanwood Capital, Santos Capital og Blue Bay Capital.
Investor Christen Sveaas kom inn som storaksjonær og styreleder for noen uker siden. Men aksjeeierne er spilt helt ut over sidelinja og sitter igjen med verdiløse aksjer.
Bare fire måneder etter at Sven Ombudstvedt plutselig trakk seg som konsernsjef etter å ha solgt ut alle sine aksjer, er han tilbake som representant for kreditorene. Han har fortsatt etterlønn fra selskapet.
Kredittforsikring for 35 milliarder kroner i et konkursbo
I april 2016 bestemte en ekspertkomité av diverse banker og finansinstitusjoner at selskapet hadde misligholdt gjelda. Dette utløste milliardutbetalinger til investorer som har vedda på mislighold gjennom såkalte CDS-kontrakter. CDS (Credit default swap) er en type derivater som beskytter kreditorene. Dette var første gang slike utbetalinger skjedde i et slikt omfang i Norge.
Nå skjer det igjen.
Dagens Næringsliv skrev 16/8 2017:
Banker og andre har satset mange milliarder på såkalte kredittsikringsinstrumenter, CDSer, for å sikre seg eller spekulere på at Norske Skog går konkurs eller misligholder gjelden. Instrumentene ble nærmest notoriske etter finanskrisen.
Nå har en komité nedsatt av organisasjonen Isda (International Swaps and Derivatives Association), fastslått at Norske Skogs manglende rentebetalinger på sitt viktige pantsikrede lån utgjør en «kreditthendelse». Det betyr at lånet, som er på totalt 290 millioner euro, kan gi utbetalinger til dem som eier CDSer. Beslutningen i Isda var enstemmig, ifølge en melding derfra onsdag.
Norske Skog skulle egentlig betalt renter i slutten av juni, men utsatte det. Heller ikke i løpet av «benådningsperioden» på 30 dager, frem til 30. juli, betalte selskapet renter.
Selv om selskapet har avtalt såkalt «stillstand» av lånet med noen av långiverne, utgjør dette mislighold av lånebetingelsene, ifølge Isda-komiteen.
Selskapet sliter med høy gjeld etter lånefinansierte oppkjøp, og har tapt egenkapitalen. De seneste månedene har selskapet vært i intensive forhandlinger med flere grupper av långivere.
Isda-komiteen består av 15 stemmeberettigede medlemmer, der ti kommer fra gruppen med banker som selger CDS-er, som Citibank, Goldman Sachs, J.P. Morgan og Deutsche Bank, og fem kommer fra kjøpersiden, blant dem Cyrus Capital og Pimco. Alle de femten stemte for at Norske Skog-lånet nå er misligholdt. Cyrus Capital var tidligere en av Norske Skogs største aksjonærer, men solgte seg siden ut.
Dersom komiteen konkluderer med at det har skjedd en slik kreditthendelse, må selgeren av CDS-er betale kjøperne for å dekke tapet. Kjøper og selger har dermed motsatte interesser når det gjelder å svare på spørsmålet om mislighold. Isda-komiteen tar slike saker til behandling etter at aktører med en interesse i saken retter en henvendelse.
Mange långivere, og trolig også rene spekulanter, har satset store penger på at Norske Skog kan gå under. Ifølge datatjenesten DTCC er det solgt såkalte CDSer, kredittsikringsinstrumenter, for svimlende 4,4 milliarder dollar, tilsvarende 35 milliarder kroner i Norske Skog. Disse instrumentene er en forsikring mot kredittap, som flytter kredittrisikoen fra en investor til en annen.
Nye utbetalinger i vente
Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg har en auksjon organisert av Isda nå fastsatt prisen forsikringsbetalingen skal baseres på. Obligasjonene det er kjøpt forsikring på, verdsettes til bare 2,25 prosent av den opprinnelige pålydende verdien, og utbetalingen blir dermed på rundt 205 millioner dollar, ifølge nyhetsbyrået. Det er det samme som 1,6 milliarder kroner.
– Utbetalingen bør reflektere at dette selskapet står på knærne, og forsøker å forsvare sin eksistensberettigelse, sier senior kredittanalytiker Jayanth Kandalam i Lucror Analytikes til Bloomberg. – De obligasjonseierne som kan, rømmer skipet.
Det er fremdeles ellevill satsing på kredittsikringsinstrumenter i Norske Skog, skriver DN 15/9. Når kreditorene nå overtar, kan overtagelsen gjøre at Norske Skog kommer i mislighold også på andre av sine obligasjonslån. Da kan det bli ytterligere kredittforsikringsutbetalinger framover.
Rentene på lånene til selskapet er på opptil 11,75%.
Uten betydning for videre drift?
Dagens Næringsliv prøver å framstille dette absurde spillet som noe som utelukkende dreier seg om å flytte risikoen fra en finansspekulant til en annen. Men på et tidspunkt vil kreditorene prøve å realisere verdiene i eiendommene i bedriften.
De to norske fabrikkene, i Halden og på Skogn, går med overskudd og tjente i fjor 400 000 pr. ansatt.
Dette innlegget er hentet fra Øyvind Andresens blogg
Noen bilder lagt til av Knut Lindtner
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 167 ganger.
1 Kommentar
Lignende scenarioer har skjedd tidligere og vil bare øke i omfang også mot hele nasjoner. Som sagt, verden står ovenfor verdens største ran, eller rettere sagt en serie med ran, men når det er stort sett de samme aktørene som står bak ranene så blir det til entallsform. Det er meningen at det skal gå galt, tidspunktet det ble helt klart for meg var i 2001 og 2007.,»militært», økonomisk og demografisk. For å gjøre en lang historie som strekker seg over flere hundre år, 1% har nok engang erklært krig mot oss og alt vi holder kjært, fedrelandet, lokale, regionale og nasjonale eierskap, samfunn, tryggheten, familien, lommeboken og håpet om en bedre fremtid. Zionistene har dessverre balletak på oss. Det skal være fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft, mennesker og kapital.
Den gjeldsbaserte økonomien er langt på overskudd og mange selskap og noen banker siden 2007 har gått «konkurs» siden dem ikke var en del av «the big club» og var lengre nede i pyramidespillet. men som oftest slår pyramidespillene sprekker og kjeltringene som er øverst blir tatt. Ikke i dette spillet, da dem eier det meste og har faktisk makten over pengepolitikken. Dem produserer penger fra intet og i bytte for pengene får dem arbeidskraft, ressurser, landområder, kontroll osv, men i byttet mot verdiløse penger så oppstår det også gjeld. Denne gjelden kan bare øke og tar med en setning fra artikkelen; (Men på et tidspunkt vil kreditorene prøve å realisere verdiene i eiendommene i bedriften). Dette samme skjer på et større plan også. Hvordan tror dere nasjoner kan ta opp gjeld fra private kredittskapende finansinstitusjoner? Jo, på bakgrunn av ressurser som eiendommer og eiendeler. Blant eiendelene finner man oss, mennesker med chassis nr som vi forøvrig går matematisk tom for pga høy innvandring. Det få vil fortelle dere i monopolspillet kalt livet er at for å holde tritt med gjelden som generes er høy befolkningsvekst samt eksponentielt økt forbruk av ressurser eneste mulighet. Derfor er både venstre og høyresiden i politikken med på hva som skjer uansett hvilken ideologi dem har. Vi får høy befolkningsvekst som er innvandring pga lave fødselsrater som igjen er politisk bestemt, da det er mange hindringer og utfordringer med å produsere nye subjekter/undersåtter; fysiske personer til juridiske personer som stater, statsinstitusjoner-banker-bedrifter/-selskaper osv.