Støtten til «Føderasjonen Nord-Syria» — Midtøstens «unike stat»

Av Ove Bengt Berg

Jeg merka meg i Dagsnytt 18 i dag at to kjerne-AKPere som Erling Folkvord og Johan Petter Andresen står fram for at Norge skal hente hjem overbeviste IS-krigere og sympatisører. Ikke overraskende, men litt overraskende kanskje at de vil ha dem hjem for å straffe dem.

Skjermdump fra nrk.no, Dagsnytt 18, 28.05.18

Det som imidlertid slo meg mest under innslaget var Folkvords gjentatte ordbruk om «Føderasjonen Nord-Syria» som det frigjorte demokratiske sekulære tverrkulturelle som fører makt fra menn til kvinner. Føderasjonen med sin utenriksminister og gode og ansvarlige etterretningstjeneste. Midtøstens mest oppsiktsvekkende og eneste gode stat, iflg Folkvord. Som det var viktig for norsk UD å ta kontakt med for å hjelpe IS-dama hjem.

Sjøl vi som ikke er rakettforskere registrerer Rødts enorme politiske problem med Syria-krigen, uten at vi er sikker på om det skyldes frykt for å bli kritisert av det gode selskap, eller det skyldes at for Rødt er støtten til danning av en kurdisk stat viktigere enn alt annet.

Kjerneområde for kurdere.

For Folkvord kan det ikke være tvil om at han så på «Føderasjonen Nord-Syria» som paradis på jord med godorda «demokratisk», «sekulært», «tverrkulturelt», «maktoverføring fra menn til kvinner» — alt «unikt» i Midtøsten. Alt det som har erstatta sosialismen i identitetspolitikken.

Folkvord sa til og med at føderasjonens eksistens og «unike» samfunnssystem var «årsaken til eller hovedårsaken til» at Tyrkia og IS fører krig mot dem for å hindre denne samfunnsforma. Altså at kamp mot Assad og for oppløsing av Syria ikke var noe særlig viktig. Men innslaget i Dagsnytt 18 bekrefter hvertfall at Folkvord/Andresen støtter at kurdiske krefter bare uten videre kan okkupere og erobre deler av Syria, og at det er helt topp og et stort framskritt.

Dette kartet over kurdisk bebodde områder er fra 1986.

Jeg støtter også kurderne. Kurderne utgjør tross alt mellom 25 og 30 millioner grenseområdene mellom Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Kanskje opp mot 40 millioner i alt. Men skal de få sin egen stat, bare ved å rappe en bit fra en stat utsatt for et sterkt imperialistisk angrep, uten at alle lokale stater kan forhandle seg fram til en avtalt kurdisk stat? Og er kurderne så enige at de er i stand til å samle seg i en kurdisk nasjon? Er ikke kurderne i krig med hverandre, og i praksis at kurderfraksjoner er gisler for imperialistmakter?

Med Folkvords/Andresens kamp for norsk anerkjenning av «den kurdiske staten», «Føderasjonen» i Nord-Syria, kan de to gutta hjelpe særlig Ap og også Solberg-regjeringa med å forsvare deltaking i krigen med at de drev kamp for den kurdiske føderasjonen — tverrkulturell med kvinnemakt! Og alle hjerter smelter!

Mange fluer i en smekk — men ikke for alle.

Artikkelen er hentet fra politikus.no