Nå har ikke denne bloggen vært opptatt av religiøse spørsmål, men dette dreier seg egentlig ikke om religion men om maktkamp i den ortodokse kirken. Det er klart at konflikten mellom USA/Ukraina og Russland før eller iden ville også slå inn i andre samfunnsinstitusjoner som f.eks. kirken. Patriarken i Konstantinopel har historisk vært et overhode for den samlete ortodokse kirken, men har nesten ingen menighet lenger der han sitter i Tyrkia. Men han er fortsatt formelt et overhode.

Et ekstraordinært møte i den Hellige Synoden til den russisk-ortodokse kirken ble holde i Moskva 14. september 2018.

Men i Øst-Europa står den ortodokse kirken mye sterkere og har betydning for hvordan mange mennesker forholder seg til konflikter i samfunnet. Ikke minst spiller forholdet mellom Russland og Ukraina en viktig rolle og får dermed politisk betydning. Denne splittelsen kan ikke forståes uavhengig av den pågående politisk/militære konflikten mellom kuppregimet i Kiev og opprørene med støtte fra Russland i Øst-Ukraina.

Knut Lindtner

Største splittelse i moderne ortodokse historie: Den russisk-ortodokse kirken bryter båndene med Konstantinopel.

I den største splittelsen i moderne ortodoks historie har den russisk-ortodokse kirken kuttet alle bånd til Konstantinopel-patriarkiet etter at de aksepterte en utbryteravdeling av den ukrainsk-ortodokse kirken som uavhengig.

Metropolitan tilsvarer erkebiskop men kanskje med mer administrative oppgaver. Hilarion Alfejev (født 24. juli 1966) er en russisk ortodoks metropolitt, teolog og komponist.

Lederen av den russisk-ortodokse kirkens eksterne avdeling, Metropolitan Hilarion, forteller journalister at Den Hellige Synoden (kirkemøte, red.), den russiske ortodokse kirkes styrende organ, har bestemt seg for at ytterligere relasjoner med Konstantinopel er umulig, og  annonserer dermed bruddet mellom de to kirkene.

«Avgjørelsen om om å bryte med Konstantinopel-patriarkatet er tatt på et synodsmøte» som ble holdt i den hviterussiske hovedstaden Minsk, sa Hilarion, ifølge TASS.

Avgjørelsen kommer dager etter at Synoden i Konstantinopel patriarkiet bestemte seg for å omsider gi den såkalte autokefalien (selvstendighetserklæring) til to tidligere ikke-anerkjente grener av den ukrainske ortodokse kirken, og dermed godkjenne de to organisasjonene.

Moskvas patriarkat sa også at det ikke ville følge noen avgjørelser tatt av Konstantinopel angående statusen til den ukrainske ortodokse kirken. «Alle disse beslutningene er ulovlige og ugyldige ifølge reglene,» sa Hilarion og tilføyde at «den russisk-ortodokse kirken ikke aksepterer disse avgjørelsene og vil ikke følge dem.»

Samtidig uttrykte den russiske kirken sitt håp om at «en sunn fornuft vil seire» og Konstantinopel vil endre sin beslutning. Imidlertid anklaget den fortsatt den ledende patriarken for  å starte splittelsen.

Filaret, patriarken for den ukrainske ortodokse kirken leder en seremoni i Kiev. Spørsmålet som gjenstår å se er hvor stor oppslutning denne utbryterkirken får.

Splittelse i den ortodokse kirken mellom Moskva og Konstantinopel er nettopp blitt offisiell. Dette er mye mer enn en pause i diplomatiske forhold, og vil vare veldig lenge. Det som er virkelig viktig nå er hva som vil skje på bakken i Ukraina, og hvilken form utviklingen vil ta.

Avgjørelsen tatt av Moskva markerer uten tvil den største splittelsen i den ortodokse kirkens historie siden den store splittelsen i 1054, som separerte katolikker og ortodokse kristne, da det innebærer et brudd i samarbeidet mellom den største eksisterende ortodokse kirken – Moskvas patriarkat – og Konstantinopel patriark, som allment anses som en åndelig leder av verdens ortodokse kristne, selv om hans status ikke er i nærheten av den paven i den romersk-katolske kirke har.

Konstantinopels beslutning ser ut til å tjene interessene til den ukrainske ledelsen i stedet for de ortodokse kristne som bor der. Mens de fleste ortodokse prester i Ukraina fortsatt lover lojalitet mot lederen den russiske kirken, patriark Kirill, og anser seg for å være en del av den russisk-ortodokse kirken, støtter Kiev aktivt en splittende krefter, som hittil ikke har blitt anerkjent av noen andre kirker.

Lederen for den russisk-ortodokse kirken patriark Kirill.

Denne religiøse bevegelsen som ledes av den tidligere metropolitanen i den ukrainske ortodokse kirken i Moskva-patriarkiet, som nå kalles Patriark Filaret i Ukraina, har siden 1990-tallet forsøkt å få status som en uavhengig ortodokse kirke, «jevnbyrdig» med Moskvas patriarkat. Bevegelsen  nølte imidlertid ikke med å ta over Moskva-patriarkiets kirker med makt.

I sin beslutning i oktober «gjeninsatte» Konstantinopel-patriarkiets  Hellige synode  Filaret og hans etterfølgere «til deres hierarkiske eller geistlige rank» og gjenopprettet deres samarbeid med Kirken, og erklærer dermed  at de ikke ser dem som splittende. Denne spesielle hendelsen provoserte også frem hissige reaksjoner i Moskvas patriarkat.

«En splittelse er fortsatt en splittelse. Og ledere av en splittelse forblir akkurat det,» sier Hilarion og tilføyer at «en kirke som anerkjente splittende [prester] og samarbeidet med dem … utelukket seg fra det ortodokse kirkes aksepterte felt.»

Han nevnte også gjenoppretting av Filarets og hans tilhengeres hierarki eller presterangering som en av hovedårsakene til den russiske ortodokse kirkens Hellige Synodes beslutning om å bryte alle bånd med Konstantinopel.

Dette dreier seg ikke bare om ideer og organisering men om materielle verdier som kirkebygg.

Ifølge TASS har 40 kirker blitt overtatt ved tvang av Kiev-patriarkiet mellom 2014 og 2016. Bare i første halvdel av 2018 opplevde Ukraina 10 nye angrep på russisk-ortodokse kirker. Nå som Konstantinopel lanserer en prosedyre for å gi uavhengighet til den ukrainske ortodokse kirken, kan slike angrep  intensivere ytterligere, advarer enkelte eksperter.

Oversatt av Adele Tempest

https://www.rt.com/news/441323-russian-orthodox-church-ukraine/