Jan Hårstad     

Det var i mai 2017 at statsminister XI i Kina erklærte prosjektet om den Nye Silkeveien som i 2050 skulle gjøre landet til den mektigste økonomien i verden. 1,2 billioner dollar tenkt brukt på dette.

Så ekstremt ubegavet som styringen av USA forløper og så splittet som de europeiske statene er, må vi forvente at Kina tar et grep på verdenspolitikken mye fortere enn hva som normalt antas. 

Friedrich Nietzsche bemerket at profesjonalisme i politikk ikke er annet enn Machiavellisme. Det vil si dobbeltspill, bedrag, hykleri.

Dagens kinesiske politikere er kunstnere i dette.

Her har vi da en Shaun Ho som 27 november 2018 har en artikkel på Asia Times som heter: «The Future of Sino-Israeli relations» hvor han lesser opp tall som viser at handelen mellom Kina og Israel er eksplosiv oppadgående. Men ikke nok med det: de aller viktigste havnene i Israel, Ashdod og Haifa, er iferd med å kjøpes opp av kinesiske selskaper!  Den amerikanske flåten har tilgang til Haifa og admiralene skjønner ingenting for nå er det fritt fram for Kina å spionere på amerikanske skip.

Konklusjonen på herr Hos artikkel er at Kina ser på Israel som en strategisk partner!!!

Dette forteller bare at Kina for lengst har avskaffet alt som har med marxisme å gjøre og tar sikte på å bli verdensmakten i kraft av sin ultrakapitalistiske økonomi og sitt avanserte overvåkningsprogram. Takket være Kinas forsprang innen kunstig intelligens kan man nå identifisere et menneske etter måten det går på og på kraniets form også.

I den norske maoistbevegelsens storhetstid sendte dette miljøet hundrevis av helsepersonell til de palestinske leirene i Midtøsten. Den jevne palestiner trodde den gang at Norge var en stormakt et sted i nord. 

Yasser Arafat med følge til Beijing i februar 1970, George Habbash fra Folkefronten i sept. 1970. Palestinske offiserer på Krigsakademier i Kina. Alt det der er nå glemt. Men det var altså forbrødring og allianse.

Og ledende israelere som Avi Dichter og Gilad Erdan tar nå til orde for fullstendig utradering av Palestinaproblemet med de blodigste metaforer, mens andre er i gang med å bygge 800 nye boliger på okkuperte Vestbredden. Bombingen inni Syria foregår som en dagligdags affære og Kina blander seg ikke i til tross for at de har lovet penger til syrisk oppbygging. De spiller på absolutt alle hester som finnes.

Da den nye sjefen for Brazil, Bolsonaro, vant valget der, var han raskt framme og takket Israel for seieren!!!! Etter tiltredelsen 1 januar reiser han til Israel for å takke.

Dette er jo oppsiktsvekkende saker som ikke kan handle om noe annet enn at den latin-amerikanske zionistiske strukturen har jobbet i årevis med å få fram en president som styrte Brazil på en pro-israelsk kurs.Og det forteller at med den kinesisk-israelske alliansen vokser det fram nye blokker i verdenspolitikken som har ambisjoner i Afrika og Latin-Amerika. 

Zionismens arbeidsmetode er å være usynlig. Når man forsøker å lese seg opp på historien om den kinesiske revolusjonen ser en jo at Mao-partiet var nådeløse mot dissentere av alle slag. Det minste avvik fra Mao-fraksjonens politikk medførte eksklusjon og de kinesiske trotskistene ble alle satt i fengsel og råtnet der.

Men det var en kategori folk som ble sparket oppover til de høyeste posisjonene i partiet og det var jødiske folk med navn som Israel Epstein, Sidney Shapiro, Rewi Alley og ikke minst Sidney Rittenberg (1921-). 

Den siste har skrevet sine memoarer som jeg skal få tak i, men wikipedia har en lang oversikt over dette dramatiske liv. Han var da en tett medarbeider med Mao og havnet i SentralKomiteen! Og før Kina ble erklært selvstendig 1 oktober 1949 hjalp Rittenberg Mao med å skrive to brev til Harry Truman hvor Mao ønsket seg nært samarbeid med USA for å bygge det nye Kina. USA svarte aldri på disse henvendelsene og derved var Kina tvunget til å samarbeide med Sovjetunionen som skar seg stygt fra 1958 av.

Når Henry Kissinger på slutten av 1960-tallet gikk inn i arbeidet med en Kinesisk-Amerikansk allianse, hadde han hatt forløpere i den virksomheten som miljøet rundt Rittenberg hadde utført på høyeste nivå.

Det skulle være viden kjent nå at alle de store mislykkede krigene som USA har stått for med Irakkrigen fra mars 2003 var påskyndet av de zionistiske neocons i landet. Kort oppsummert var det en serie av kriger i Israels interesser med den amerikanske hæren som deres allierte leiesoldater. Når det i dag klages over voksende anti-semittisme i USA har dette sammenheng med at tungnemme amerikanere begynner å forstå at disse dyre krigene blakket dem og at de var i Israels interesser. Ikke USAs.

Da er den nåværende situasjonen den at de zionistiske neocons i USA for øyeblikket maner til krig mot to stater: Russland og Iran.

Det finnes ingen hetsing mot Kina skjønt alle forstår at det er Kina som er den nye supermakten i verden og ikke Russland som har en middels økonomi og få baser rundt i verden.

Det jeg her skriver krever ytterligere kunnskap og undersøkelser. Så langt heller jeg til den oppfatning at en israelsk-kinesisk geopolitisk allianse er på trappene. Og at den kan gi oss merkelige overraskelser i Brazil og i Afrika.

Og skulle EU bryte sammen er den også på plass overalt i Europa.