Denne artikkelen er hentet fra nettstedet Antiwar.com. Det drives av en fløy av det republikanske partiet i USA – libertarianerne. De er sterke motstandere av at staten skal blande seg inn i privatlivet til sine borgere – av den grunn er de også prinsipielle motstandere av militærmakt utover det som trenges for å forsvare landets grenser. Dermed havner de i vedvarende konflikt med det militær-industrielle komplekset i USA sine interesser som er opprustning. De fungerer som en fredskraft i dagens USA.

Knut Lindtner

Avtalen med Nord Korea: Ikke ødelegg den nå!

Av Reese Erlich

Reese Erlich

Han er bestselgende forfatter og free-lance-journalist, som nå jobber for CBS Radio, Australian Broadcasting Corp og den statlige nasjonal-radioen i Australia.

Politifolk med Star War-hjelmer, våpen med tåregass-utløsere sto klar til kamp. På 50 meters avstand satte titusenvis studenter og arbeidere opp jernstenger og molotov-cocktails på gaten som sine kampforberedelser. På et avtalt tidspunkt startet begge sider. Politifolk slo og fyrte av tåregass.

Dette var 1991 i Seoul. Jeg var der som reporter for Christian Science Monitor i Boston skulle gi lesere i USA informasjon om omfattende protester mot en autoritær sørkoreansk regjering. De protesterte mot økende fattigdom og økende tilstedeværelse av US-tropper i landet sitt. Mange koreanere så på disse troppene som okkupanter.

27 år senere er problemene ennå der. Under toppmøtet i USA og Nord Korea, 12/6-18, krever president Donald Trump tilbaketrekning av 30 000 US-tropper på et bestemt tidspunkt. «Jeg vil ha soldatene våre hjem», sa han. «Men det er ikke del av det vi er enige om så langt. Jeg håper det til slutt blir det».

Christine Ahn

Fjernt ifra å være defensiv kraft, setter US-tropper fotavtrykk for USA-makt i regionen for å utfordre Kina og sørge for å holde pro-amerikanske regjeringer ved makten, sier Christine Ahn, en av dem som startet instituttet for Korea-politikk: «Basene garanterer USAs politiske, militære og økonomiske interessene. Det er alltid fare for militære inngrep fra USA for å sikre interessene til amerikanske storbedrifter», sier hun til meg.

Tilbaketrekning av tropper er bare et av flere stridsspørsmål, som må løses via forhandlinger mellom USA og Nord Korea (Den demokratiske folkerepublikken Korea). Toppmøtet løste ikke dette eller andre problemer, selv om begge parter har gjort et lite skritt framover, rett og slett ved å holde møtet i Singapore. I felleserklæring heter det: «President Trump forplikter seg til å gi sikkerhetsgarantier til Den demokratiske folkerepublikken Korea, og lederen Kim Jong Un bekrefter sin faste og urokkelige forpliktelse til å avslutte kjernefysisk nedrustning av den koreanske halvøyen».

Men ingen av partene har definert hva disse forpliktelsene betyr. Og haukene i begge land er allerede nå i gang med å slå fast at det ikke foreligger en meningsfull fredsavtale. Akkurat det samme skjer i forbindelse med alle tidligere tilsvarende freds-framstøt i Korea. I løpet av de siste 30 år har partene hatt svært mange samtaler og flere ganger sagt ja til forslag om atom-nedrustning. Men i siste instans har alt stanset opp fordi Washington ikke var interessert i å garantere Nord Koreas sikkerhet. Nordkoreanerne vil beholde atomvåpen som avskrekking mot US-angrep og/eller regime-skifte.

Dessverre er det en meget sterk fraksjon i Washington som ikke støtter en fredsavtale og i stedet prøver å fjerne regjeringen i Nord Korea.

Daværende president Bill Clinton og den norekoreanske lederen Kim Jung-il

På 1990-tallet hadde ennå ikke Nord Korea utviklet atomvåpen. I 1994 forhandlet president Bill Clinton om «omforente rammer», som sikret at Nord Korea ikke ville utvikle egne a- våpen. Som mottrekk skulle USA hjelpe Nord Korea med å utvikle kjernefysisk el-kraft. Da sa Nord Korea ja til avtalen om ikke-spredning av atomvåpen, som forbyr utvikling av a-våpen. De stengte Yongbyon-reaktoren, som ble bekreftet av internasjonale inspektører. USA sa seg villig til å hjelpe til med å bygge 2 lett-vanns-kjerne-reaktorer til kjernebrennstoff for el-produksjon, som ikke kunne brukes i våpenproduksjon. USA var også enig i å avslutte de økonomiske sanksjonene og klargjøre tungolje til drift av el-nettet i Nord Korea.

Men demokratiske og republikanske hauker i US-kongressen mente at presidenten hadde gitt for mange innrømmelser og ville sabotere den «omforente rammeavtalen». De ville ikke gi noe til olje-avtalen og Clinton-regjeringen gikk svært langsomt igang med sanksjons-heving. Da George W Bush kom i 2001, avviste hauker ramme-avtalen. Visepresident Dick Cheney, forsvars-minister Don Rumsfeld og UD-sekretær John Bolton «drepte avtalen» i 2002. Det året erklærte Bush at Nord Korea var del av «ondskapens akse», der også Saddam Husseins Irak var med. Etter US-invasjonen i Irak i 2003 fryktet Nord Korea at landet var blinket ut som neste mål for regimeskifte. Nord Korea trakk seg ut av NPT-avtalen om ikke spredning og startet i raskt tempo å utvikle egne atomvåpen.

Tidligere USA-president George Bush jr. sørget for å torpedere avtalen med Nord-Korea

Det ble tatt opp igjen forhandlinger, kalt 6-parts-samtaler i 2005 med deltakere fra Nord og Sør Korea, Kina, Japan og Russland. I september 2005 kom partene fram til en avtale om at Nord Korea skulle kvitte seg med «alle atomvåpen og eksisterende kjernefysiske program». Men i måneden som fulgte beskyldte Bush-regjeringen Banco Delta i Macau for hvitvasking av 25 millioner dollar fra Nord Korea. Amerikanske hauker så dette som riktig måte å presse på nordkoreanerne, som derimot så det som et nytt eksempel på USA-mobbing av dem.

Analytikeren Ahn sier det slik: «USA-politikken førte til at Nord Korea trakk seg tilbake fra samtalene». I 2006 gjennomførte landet sin første a-bombe-test. I dag står Trump overfor et liknende problem når lederne i opposisjonspartiet i USA avviser fredsavtale med Nord Korea.

Charles Ellis «Chuck» Schumer er en amerikansk politiker og jurist fra Det demokratiske parti som sitter i senatet for New York. Fra 2017 er Schumer Det demokratiske partis fraksjonsleder i senatet. Wikipedia

7 demokratiske hauker, deriblant mindretalls-fraksjonens leder Chuck Shumer i senatet og Dianne Feinstein, sier de går imot enhver avtale, om ikke Nord Korea tilintetgjør alle kjerne-fysiske og biologiske våpen, demonterer alle ballistiske raketter og slipper inspeksjoner til overalt i landet. «Nord Korea vil ikke godta slike krav og holdningen til Demokrat-lederne er en garanti for at det ikke oppnås noen enighet», sier Jonathan Granoff, president i Global Security Institute: «Jeg er meget bekymret. Fordommer undergraver vår nasjonale sikkerhet. Det er en giftig ansats. De burde gå inn for å redusere spenningene og ta med Nord Korea inn i familien av verdens nasjoner», sier Granoff til meg.

I dag har Nord Korea anslagsvis 15-60 a-bomber og ballistiske kort- og langdistanseraketter som kan ramme Asia og USAs fastland. Det er uklart om Nord Korea er i stand til å plassere atom-sprenghoder i rakettene.

USA må garantere Nord Koreas sikkerhet ved å signere en fredsavtale som avslutter Korea-krigen, tar opp normale diplomatiske forbindelser og godtar et begrenset antall nordkoreanske a-våpen mot garanti om at det ikke produseres flere. Vi bør være opptatt av å trekke alle US-tropper ut av Seoul raskt. Offisielt spør Washington slik: «Hvordan kan vi stole på et brutalt diktatur, som undertrykker egne innbyggere og ikke etterkommer sine egne forpliktelser?».

Jonathan Granoff

«Regjeringen i Nord Korea er tyrannisk», sier Granoff fra det globale sikkerhetsinstituttet og avslutter: «Men bør vi være i krig med alle tyranner? Å signere avtale med Kim gjør ikke Den demokratiske folkerepublikken til en progressiv stat, men vi bidrar med å skape forutsetninger for framskritt. Den politiske forvandlingen og en mulig gjenforening av Nord- og Sør-Korea kan ikke påtvinges utenfra, prosessen må føres av det koreanske folket selv».

Antiwar, 13/6-2018, oversettelse, Per Lothar Lindtner, 16/6-2018.