Veksten i triangelet Russland – Iran – Tyrkia er den nye realiteten i Midt-Østen.

Århundres geopolitiske skifte?

Av Alex Christoforou

Den geopolitiske realiteten i Midt-Østen endrer seg dramatisk, siden USA stadig blir utspilt av Russland, Iran, Tyrkia og av Kina.  Det er den nye flernasjonale tilnærmingen å forholde seg til, og finne en løsning på. Vil rekken av saker som har skapt problemer i flere tiår (mens de var under kontroll av USAs hegemoni) nå bli rettet opp?

Virkningen av den arabiske våren, tilbaketrekking av USAs militære og minskende økonomisk innflytelse fra den arabiske verdenen – slik det ble foreslått i Obama-regimets tid – er nå et faktum.

Fremveksten i triangelet Russland – Iran – Tyrkia er den nye realiteten.  Det vestlige hegemoniet i MENA-regionen (Midt-Østen og Nord-Afrika) er over, ikke skjult og forsiktig, men etter en lang rekke militære konflikter og destabilisering.

Den saudiske kongens første besøk i Russland viser Russlands voksende makt i Midt-Østen.  Det viser også at Saudi-Arabia og De Forente Arabiske Emirater ikke er de eneste arabiske land som ser på Moskva som en strategisk alliert. Det gjør også Egypt og Libya. Kong Salmans besøk i Moskva vil ikke bare føre til forretningsavtaler til flere multi-millioner, men det kan også bli det første reelle skrittet mot en ny regional geopolitisk og militær allianse mellom OPEC-landenes leder Saudi-Arabia og Russland. Et slikt samarbeid vil ikke bare få alvorlige konsekvenser for vestlige interesser, men det kan også delvis underminere eller forandre OPECs posisjon på samme tid.

Russlands president Vladimir Putin er nå vertskap for en stor saudi-arabisk delegasjon, ledet av kong Salman, og støttet av den saudiske energiministeren Khalid Al Falih. Moskvas åpne holdning til Saudi-Arabia – som i alle år har vært en alliert til Washington og en sterk motstander av Irans voksende makt i den arabiske verden – viser at Putin forstår de snuoperasjoner som nå foregår i Midt-Østen.

USAs allierte Saudi-Arabia, Egypt, Tyrkia og til og med De Forente Arabiske Emirater har vist en økende interesse for å utvikle militære og økonomiske forhold til Moskva, selv om dette vil bety å forholde seg til globale makter som nå støtter deres erkefiende Iran.

Analytikere lurer på hva besøket til kong Salman i Moskva vil føre til.  Men alle tegn tyder på at det betyr grønt lys for en utvidet saudisk støtte til en utvidet russisk rolle i regionen, og et utvidet samarbeid på olje og gass-markedet.

Kong Salman og Putin

I sterk kontrast til de vanskelige forholdene Vesten har til den arabiske verden, så ser det som om   Moskva behandler de regionale maktene i Midt-Østen på et høyere nivå.  Moskva kan bli en alliert  eller en venn til de tidligere regionale motstanderne, som Iran, Tyrkia, Egypt, og nå Saudi-Arabia.

Arabiske regimer er også villige til å diskutere samarbeid med Russland, selv om Russland støtter  motstanderne i konfliktene i Syria og Jemen, og de fortsetter å sende våpen til shia-regimet i Iran.

Investorer kan vente seg at Russland og Saudi-Arabia vil inngå en lang rekke forretningsavtaler.   Noen har vi allerede sett.  Moskva og Riyadh vil også diskutere det fremdeles urolige olje- og gassmarkedet, som begge land er er avhengige av for inntekter fra.

Arabiske analytikere forventer at begge sider vil gå inn for en tosidig strategi for å hindre at oljeprisene faller ytterligere.  Riyadh og Moskva har samme mål, et stabilt olje og gassmarked, der tilbud og etterspørsel stabiliseres, så prisene kan stige, men uten å etterlate pusterom for nye produkter som USAs skiferolje.

Avslutter Saudia-Arabia sin støtte til jihadistene vil det være et alvorlig slag mot de kreftene som vil kaste den syriske regjeringen. Bildet: britiske jihadister.

Putin og Salman vil også diskutere sikkerhets-situasjonen i Midt-Østen, spesielt den pågående syriske borgerkrigen, Irans voksende makt, og situasjonen i Libya. Fram til nå har de støttet hver sin side. Men Riyadh har innsett at det fremste målet, å fjerne den syriske president Assad, ikke kan nås. For å forhindre et full-skala shia-triangel (Iran – Irak – Syria – Libanon) ser de etter andre muligheter for å  kvele Irans framgang. Og Moskva er en nøkkel til dette.

Putins betingelsesløse støtte til Irans militære deltagelse i Irak og Syria, kombinert med deres støtte  til Hizbollah i Libanon eller huthiene i Jemen, vil bli diskutert, og kanskje forskjøvet for å gi Riyadh rom til å manøvrere i områder med russisk innflytelse.  Noen avgjørelse er ennå ikke blitt kunngjort, men Riyadhs besøk må sees i lys av Moskvas diskusjoner med Egypt, Libya, Jordan og De Forente Arabiske Emirater.

Det er helt klart en positiv Putin-entusiasme i den arabiske verden nå.  Det sterke lederskapet til Russlands nye tsar har blitt møtt med stor interesse hos de (tidligere pro-vestlige) arabiske regimene.  USA og deres europeiske allierte har bare møtt trusler i MENA-regionen med diffus politisk-militær tilnærming og samtidig destabilisert de historisk pro-vestlige arabiske kongelige og presidenter.

Det er neppe tvil om at Putin og Russlands innflytelse i Midt-Østen er økende

Vennskap med Putin blir derimot presentert som betingelsesløse og langsiktige.  Selv om geopolitiske og militære operasjoner i Midt-Østen går igjen i overskriftene, så vil den saudi-arabiske tilnærmingen også få økonomiske konsekvenser.  Riyadhs lederskap i OPEC er udiskutabel, slik det har vært i flere år.  Saudi-Arabias vilje til å møte en oljepris i fritt fall har vært en suksess.  Men ennå kreves det større tiltak for å få prisene tilbake til et nivå på mellom 60 og 75 dollar fatet.

Russlands rolle – som den største oljeprodusenten utenfor OPEC – har vært betydelig.  Ikke bare har de fått med seg flere voksende produsenter, de har også lagt press på sine allierte Iran, Venezuela og Algerie.

Den historiske betydningen av samarbeidet med olje og gass mellom Moskva og Riyadh er enestående.  Uten støtte fra Russland ville enigheten i OPEC om å kutte i produksjonen ført til enda lavere oljepriser.

Den saudisk-russiske tilnærmingen kan imidlertid ses som en trussel mot Vesten og OPEC selv.    Saudi-Arabia har måttet finne nye markeder, og det ble Kina og India.  Saudi-Arabias framtid er ikke lenger basert på vestlige kunder eller vestlig støtte, men den ligger i Asia og andre voksende regioner. De tidligere Sovjet-regionene har også dukket opp hos saudiske interesser.  Muligheter for investeringer kombinert med geopolitisk støtte og militære interesser står klare i Russland og deres satellitt-stater.

For OPEC kan også denne kjærlighets-affæren mellom Moskva og Riyadh være en trussel.  I løpet av OPECs historie har Riyadh vært den viktigste og største produsenten i oljekartellet.  De har presset fram prisene og strategier for produksjonen – mesteparten av tiden i nært samarbeid med de andre medlemmene, de fleste av dem arabiske allierte.  Men dette endret seg dramatisk etter at Saudi-Arabia og Russland ble enige om å samarbeide på det globale oljemarkedet.  Etter at dette samarbeidet mellom OPEC og ikke-OPEC har Moskva og Riyadh nærmet seg hverandre mer enn forventet.

Naturligvis dreier dette seg om olje, olje og olje.

De to landene kan nå bestemme framtiden for det globale oljemarkedet, før de diskuterer det med noen av de andre medspillerne, som De Forente Arabiske Emirater, Iran, Algerie og Nigeria.  Kong Salmans besøk kan også anses på som et nærmere samarbeid i olje og gass-relaterte saker.

I tillegg til samarbeid på det globale oljemarkedet er Saudi-Arabia interessert i å investere i utvinningen av naturgass.  Idette skyldes ikke bare fordi de har interesser i den russiske gass-framtiden, men også fordi de kan få russisk teknologi, russiske investeringer og LNG til kongedømmet.

Samtidig understreker media-kilder at Saudi-Arabia IKKE ber Russland ta del i det lenge ventede Aramco IPO i 2018 (omlegging av saudisk økonomi).  Russiske enkeltinvestorer og finansinstitusjoner er ventet å å være interessert i dette prosjektet.

Putin forstår ikke bare den russiske sjakk-taktikken men også den arabiske «Tawila»-tilnærmingen  (flerarabiske).  Den saudiske kronprinsen Mohammad bin Salman forbereder allerede sin Tawila-strategi,  han legger allerede flere kort på bordet for å sikre en suksessfullt slutt på dette spillet.  Kronprinsen, som faktisk nå styrer kongedømmet, går inn for et «fullt hus», russisk samarbeid om energi, forsvar og investeringer – mens Moskva myker opp sin 100 % støtte til erkefienden Iran.

Russisk gassteknologi er også av interesse for land i Midt-Østen

For begge sider, både for Moskva og Riyadh, vil den nye konstellasjonen bli en vinn-vinn-situasjon. Moskva kan nå sitt endelige mål i Midt-Østen – å bli en av de viktigste maktene der, og fjerne USA fra pidestallen.

For Riyadh er alternativet å imøtegå den iranske trusselen, samtidig som de vil styrke sin egen økonomi og oljeframtid, noe som nå ser mulig ut. Kong Salmans besøk vil gå inn i historien som et «point of no return» for Vesten.  Bildene av den russiske president Vladimir Putin og kong Salman av Saudi-Arabia kan kanskje erstatte bildene av den saudiske kongen og USAs president Roosevelt (Bitter Lake 1945).

Om noen få år kan kanskje den kommende kongen, kronprins Mohammad bin Salman, fortelle sine barn at dette var en av pilarene som endret ikke bare Midt-Østen, men det støttet også hans visjon om 2020, en plan om å bli en brobygger mellom det gamle (Vesten) og det nye (Russland – Asia).

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder m/tekst: Knut Lindtner

http://theduran.com/the-emergence-of-a-russian-iranian-turkish-triangle-is-the-new-reality-in-the-middle-east/