Vi publiserer intervjuet som NBC stjernereporter Megyn Kelly hadde med Vladimir Putin i begynnelsen av mars. Han annonserte på dette tidspunktet en serie med nye russiske våpen som gjenopprettet terrorbalansen med USA. USA kan ikke lenger regne med å overleve et forsøk på førsteslag mot Russland med atomvåpen. Det er essensen i den delen av talen til Putin om disse våpnene og det er det denne første delen av intervjuet i stor grad handler om.
Intervjuet er svært langt slik at vi har klippet det opp for at det ikke skal virke uoverkommelig. Det foregikk dessuten ved to forskjellige anledninger. Vi mener det har stor verdi å høre direkte hva folk faktisk sier og ikke sier og ikke bare bli presentert en redigert del, dvs. utvalgte deler fra et medium som publiser det som passer. Om det er overensstemmelse mellom ord og handlinger kan bare tiden vise.
Knut Lindtner
Det fulle Megyn Kelly-intervjuet av Putin – NBC kutta dei beste delane
Megyn Kelly: Så, mange takk for at du gjer dette, herr president. Eg tenkte vi skulle starte med nokre av nyhenda du skapte i dag i talen om rikets tilstand. Deretter vil vi halde fram med å gå inn på nokre fakta om deg, til førebuinga av ein lang reportasje vi lagar. Og så vil vi i morgon ha lengre tid saman, der vi samtalar om meir substansielle saker, viss det er greit for deg.
Vladimir Putin: Greit.
Megyn Kelly: Du annonserte i dag at Russland har utvikla nye atomvåpenkapable våpensystem, inkludert ein interkontinental ballistisk missil som du seier gjer alle forsvarssystem ubrukelege. Mange analytikarar i Vesten har uttalt at dette er ei erklæring av ein ny kald krig. Er vi no i eit nytt våpenkappløp?
Vladimir Putin: Etter mitt syn er ikkje dei folka du nemner analytikarar. Det dei gjer er propaganda. Korfor? Fordi alt eg snakka om i dag vart gjort, ikkje på vårt initiativ, men som respons på det US-amerikanske ballistiske missil-forsvarsprogrammet og at Washington einsidig har trekt seg frå avtalen om å avgrense talet på anti-ballistiske missilar, ABM-avtalen, i 2002.

Her undertegnes SALT-avtalen hvor IBM var en del. ABM-avtalen, eller Anti-Ballistic Missile Treaty, var en avtale mellom USA og Sovjetunionen om begrensning av anti-rakettsystemer brukt for å beskytte områder mot raketter med kjernefysiske ladninger.
Om vi talar om våpenkappløpet, så starta det på dette tidspunktet, presis, då USA trekte seg frå ABM-avtalen. Vi hadde ønske om å hindre dette. Vi tilbaud våre amerikanske partnarar å samarbeide om desse programma.
Først ba vi dei om å ikkje trekke seg frå avtalen, ikkje øydelegge den. Men USA trekte seg ut. Det var ikkje vi som gjorde dette; det var USA.
Likevel gjentok vi forslaget om samarbeid, sjølv etter dette. Eg hugsar eg den gong sa til kollegaen min: «Tenk deg kva som kunne skje dersom Russland og USA slo saman kreftene sine på det avgjerande viktige området strategisk tryggleik. Verda ville ha endra seg for lange tider, og graden av global tryggleik ville stige til eit nivå vi aldri før har sett.» Svaret eg fekk var: «Dette er svært interessant.» Men til sjuande og sist avslo dei alle våre forslag.
Deretter sa eg: «Du skjønar vel at vi vil måtte betre våre offensive våpensystem om vi skal oppretthalde balansen og ha ein sjanse til å overvinne dykkar BMD-system?» Dei svara at dei ikkje utvikla BMD-systema for å gå imot oss, at vi stod fritt til å gjere som vi ville, og at dei ikkje ville vurdere handlingane våre som spydoddar mot USA.
Megyn Kelly: Det hende rett etter 9/11, tre månadar etter 9/11.
Vladimir Putin: Nei, det hende etter at USA trekte seg frå ABM-avtalen i 2002, og konversasjonane eg nemnde føregjekk i 2003-2004.
Megyn Kelly: På den tida det skjedde, meiner eg du vart sitert på å ha sagt at du meinte det var eit feiltak av USA, men ikkje nokon trussel. Ser du på USA som ein trussel i dag?
Vladimir Putin: Vi har alltid sagt at utviklinga av rakettforsvarssystemet skapar ein trussel for oss. Det har vi alltid sagt. Våre amerikanske partnarar ville ikkje innrømme det offentleg, dei hevda at systemet var ein spydodd mot Iran, hovudsakleg. Men til sist, i konversasjonar og talar, vedgjekk dei at systema sjølvsagt ville øydelegge vårt nukleære avskrekkingspotensiale.
Sjå føre deg situasjonen. Kva var poenget med å signere avtalen i 1972? USA og Sovjetunionen hadde berre to regionar som dei forsvarte mot rakettangrep: eitt i USA og eitt i Sovjetunionen. Det skapte ein trussel for ein potensiell aggressor, som ville fått svar med same mynt. I 2002 sa USA: «Dette har vi ikkje lenger bruk for. Vi vil skape det vi har lyst til å skape, globalt, over heile verda.»
Megyn Kelly: Igjen, det var som følge av 9/11, berre for å ha det klart føre oss. 9/11 skjedde den 11. september 2001, og USA revurderte si tryggleiksstilling i verda, av gode grunnar, må du vel innrømme?
Vladimir Putin: Nei, ikkje av gode grunnar. Dette er fullstendig nonsens. Fordi missilforsvarssystemet er eit vern mot den typen ballistiske missilar som ingen terrorist har i arsenalet sitt. Dette er ei forklaring for husmødrene som ser på programmet dykkar. Men om desse husmødrene kan høyre kva eg seier, dersom de viser dei det og dei kan høyre meg, så vil dei forstå at 9/11 og missilforsvarssystemet ikkje har noko som helst med kvarandre å gjere. For å forsvare seg mot terroristangrep må stormaktene stå saman i kampen mot terroristane, heller enn å skape truslar for kvarandre.
Megyn Kelly: Når det gjeld våpenet som du kunngjorde i dag, ICBM (langtrekkande rakettar, oms.), har de faktisk testa det og sett at det virkar? For nokre analytikarar seier de kan ha testa det, men det feila. Og det er grunnen til at de berre viste animasjonar av våpenet i dag, og ikkje enno har laga nokon faktisk video.
Vladimir Putin: Eg snakka om mange system i dag. Kva for eit er det du refererer til? Det kraftige interkontinentale ballistiske missilet?

Russlands siste ICBM.
Megyn Kelly: Ja, det som du hevdar gjer forsvarssystema ubrukelege.
Vladimir Putin: Alle systema eg nemnde i dag kan lett overvinne missilforsvaret. Kvart og eitt av dei. Dette er poenget med alle desse oppgraderingane.
Megyn Kelly: Men de har testa det?
Vladimir Putin: Ja, sjølvsagt.
Megyn Kelly: Og det virka?
Vladimir Putin: Det gjorde det. Svært godt.
Nokre av desse systema treng vidare arbeid. Nokre er allereie utplasserte. Nokre er komne i serieproduksjon.
For å gå tilbake til starten av denne konversasjonen, så er der eit missilforsvarssystem utplassert i Alaska. Avstanden mellom Tsjukotka i Russland og Alaska er berre 60 kilometer.
To system blir utplasserte i aust-Europa. Eitt er allereie på plass i Romania. Konstruksjonen av eit anna i Polen er nesten ferdig. Og så er det marinen. US-amerikanske skip har base svært nær russiske kystlinjer både i sør og nord.
Tenk deg om vi hadde plassert våre missilsystem langs USA/Mexico- eller USA/Canada-grensa på deira territorium på begge sider, og gått inn med skipa våre frå begge sider. Kva ville du ha sagt? Ville du gjere noko med det? Samtidig ville vi svare at det er de som eskalerer våpenkappløpet? Absurd, er det ikkje? Dette er eksakt kva som pågår.
Megyn Kelly: Berre for å kome tilbake. Seier du at vi er inne i eit nytt våpenkappløp?
Vladimir Putin: Eg vil seie at USA, då dei trekte seg frå ABM-avtalen i 2002, tvinga oss til å starte utviklinga av nye våpensystem. Dette sa vi til våre partnarar, og dei sa: «Gjer som de vil.» Greit, så gjorde vi det – så nyt det.
Megyn Kelly: Du avslørte at Russland heldt på med utviklinga av eit interkontinentalt ballistisk missil som var drive av atomvåpen [sic], som kunne gjere forsvarssystem ubrukelege?
Vladimir Putin: Sjølvsagt ikkje. På det tidspunktet visste eg ikkje korleis vi kunne respondere, for å vere ærleg. Så det verkar som våre partnarar trudde vi ikkje ville ha noko å resipondere med. Økonomien vår var i sju steinar, på same måten som også forsvarssektoren og armeen. Derfor trur eg ikkje nokon kunne trudd at vi på så kort tid skulle klare å gjere eit så gigantisk sprang i utviklinga av strategiske våpen. Eg trur CIA må ha fortalt USAs president at vi ikkje kom til å gjere noko i respons. Medan Pentagon sa noko i gata «Og vi vil utvikle eit kraftig, avansert, globalt anti-missilsystem.» Så gjorde dei det.

En del av USAs anti-rakett-system THAAD, her montert i Sør-Korea.
Men eg vil svare direkte på spørsmålet ditt. Eg kan fortelle deg kva vi fortalde våre amerikanske partnarar, kva eg personleg sa den gongen.
Megyn Kelly: Berre for å gjere det tydeleg, meiner du George W. Bush?
Vladimir Putin: Kven var president i 2002, 2003 og 2004?
Megyn Kelly: Men hende dette kontinuerleg eller berre innanfor den tidsramma?
Vladimir Putin: I røynda kom vi stadig tilbake til det over ein 15-årsperiode. Eg sa, nesten ordrett, at vi ikkje ville utvikle eit system for anti-missilforsvar på den måten de gjer det. Framfor alt fordi det er altfor dyrt, og vi manglar ressursane. Og dessutan veit vi ikkje enno korleis det ville virke; USA veit ikkje, og det gjer sanneleg ikkje vi heller.
Men for å oppretthalde den strategiske balansen, slik at dei ikkje vil klare å utradere våre nukleære avskrekkingsstyrkar, vil vi utvikle angrepssystem som kan bryte gjennom dykkar anti-missilsystem.
Dette sa vi tydeleg og ope, utan aggresjon. Eg slo berre fast kva vi ville gjere. Ingenting personleg.
Og responsen var: «Vi gjer ikkje dette mot dykk, men de gjer som de vil, og vi vil gå ut ifrå at det ikkje er retta mot oss, ikkje mot USA.»
Megyn Kelly: Lat oss snakke om notida og framover, for du sa i dag at du ville bruke desse våpena dersom Russland eller deira allierte kom under angrep. Og spørsmålet er om du meinte eit angrep av kva type som helst, eller utelukkande eit nukleært angrep på Russland eller dets allierte?
Vladimir Putin: Eg vil også gjerne få sagt at i 2004 – eg nemnde dette i dag – sa eg på ein nyheitskonferanse at vi kom til å utvikle våpen, og eg nemnde til og med eit konkret missilsystem, Avangard, som vi kallar det.
Det blir kalla Avangard no, men den gongen snakke eg berre om korleis det kom til å fungere. Eg sa ope korleis det ville virke. Vi håpa at dette ville bli høyrt, og at USA ville diskutere det med oss og diskutere samarbeid. Men nei, det var som om dei ikkje hadde høyrt oss. Reduksjon av strategisk offensive våpen og eit antimissilforsvarssystem er forskjellige ting.
Vi vil redusere talet på leveringsfarty og stridshovud under den nye START-avtalen. Dette betyr at talet vil reduserast på begge sider, men samtidig vil den eine parten, USA, utvikle antimissilsystem.
Dette vil til sist føre til ein situasjon der alle våre atomrakettar, heile missilpotensialet til Russland, vil bli redusert til null. Det er derfor vi alltid har kopla dette. Det var slik det var i Sovjet/USA-tida; dette er naturlege ting, alle forstår dette.
Megyn Kelly: Men er det din påstand at dei 4000 atomvåpena som Russland no har, ikkje kan penetrere det eksisterande militære forsvarssystemet?
Vladimir Putin: Dei kan. I dag kan dei det. Men de utviklar antirakettsystema dykkar. Rekkevidda til antimissilane aukar, og det gjer også presisjonen deira. Desse våpena blir oppgraderte. Dette er grunnen til at vi treng å respondere skikkeleg, slik at vi klarer penetrere systemet – ikkje berre i dag, men også i morgon, når de får nye våpen.
Megyn Kelly: Det er derfor det hadde vore svære saker om de verkeleg hadde ein atomdriven ICBM, som folk lurer på, om de har ein som er brukbar på noverande tidspunkt. Då du tidlegare sa at de hadde nokre som var testa med positivt resultat og var utmerkte, sa du at andre ikkje var det. Så for å få det fastslått, nett no, har de ein funksjonell ICBM som er driven av kjernekraft, og som de har testa med suksess?
Vladimir Putin: Høyr, eg sa ikkje at testinga av nokre av systema var mislykka. Alle testane viste suksess. Det er berre det at kvart av desse våpensystema er på eit ulikt nivå med tanke på kor fullførte dei er. Eitt er allereie utplassert i vaktteneste i linjeeiningar. Eit anna har same status. Arbeidet går etter planen når det gjeld nokre system. Vi har ingen tvil om at dei vil kome i teneste, på same vis som vi ikkje tvilte i 2004 på at vi ville lage eit missil med den såkalla ‘cruise glide re-entry vehicle’.
Du har heile tida referert til interkontinentale ballistiske missilar, nye missilar.
Megyn Kelly: Du nemner stadig vekk ICBM. (langdistanserakketer oms.)

USAs anti-missil system omfatter også krigsskip. De er knyttet sammen i det såkalte AEGIS-systemet.
Vladimir Putin: Nei. Eg seier at vi utviklar berre éin type nye tunge missilar, som vil erstatte eit missil som vi kallar Voyevoda, og de har titulert den Satan. Vi vil erstatte den med eit nytt og kraftigare missil. Ingen av dei andre missila er ballistiske.
Der ligg heile meininga med dette, for alle antimissilforsvarssystem opererer oppimot ballistiske missilar. Men vi har skapt eit sett med nye strategiske våpen som ikkje følger ballistiske baner, og antimissilforsvarssystema er makteslause mot dei. Dette betyr at USAs skattebetalarar sine pengar har blitt kasta bort på ingenting.
Megyn Kelly: Men igjen, du seier at de kjem til å bruke desse våpena, desse atomdrivne våpena, dersom Russland eller deira allierte kjem under angrep. Kva som helst slags angrep eller berre eit nukleært eit?
Vladimir Putin: Det finst to moglege scenario der vi ville svare med nukleære avskrekkingsvåpen: eit atomangrep på Den russiske føderasjonen eller eit konvensjonelt angrep på Den russiske føderasjonen dersom det sette statens eksistens på spel.
Megyn Kelly: Det er i samsvar med den eksisterande russiske doktrina om bruk av atomvåpen.
Vladimir Putin: Presis, der finst to moglege grunnar til ein nukleær represalie.
Megyn Kelly: Er du interessert i nye samtalar for å utvide den nye avtalen om kontroll med strategiske våpen?
Vladimir Putin: START-3-avtalen går snart ut. Vi er klare for å halde fram med denne dialogen. Kva ser vi som viktig? Vi er einige i ein reduksjon eller å halde på dei noverande vilkåra, ein reduksjon av leveringsfarty og stridshovud. Men når vi no skaffar våpen som lett kan bryte gjennom alle anti-balliske rakettsystem, ser vi ikkje lenger på reduksjon av talet på ballistiske missilar og stridshovud som kritisk viktig.
Omsett av Monica Sortland
Bilder/tekst: Knut Lindtner
Kjelde: https://russia-insider.com/en/kremlin-publishes-full-megan-kelly-putin-interview-nbc-cut-best-parts-video-transcript/ri22747. Her ligg også transkripsjonen av heile intervjuet (på engelsk).
Heile intervjuet på ein og ein halv time kan du sjå på denne adressa: https://www.youtube.com/watch?v=9mhi_AyQAyw
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 389 ganger.
2 Kommentarer
«Det skapte ein trussel for ein potensiell aggressor, som ville fått svar med same mynt. I 2002 sa USA: «Dette har vi ikkje lenger bruk for. Vi vil skape det vi har lyst til å skape, globalt, over heile verda.»»
Dette var selvfølgelig så interessant at intervjuet nok blir sendt på Nrk i beste sendetid, – til både «husmødre» og andre i Norge som, via media, er redd for angrep fra Russland . ( Elller Nord-Korea Sic! )
Det er våre ledere og media sin oppgave å berolige en engstelig befolkning; en viktig del av opplevd velferd.
Ikke?
Kanskje det tilogmed vil føre til at det settes i gang en mot-reaksjon mot å kaste bort penger/arbeidskrefter på «forsvar»s-våpen i nord, og enorme beløp på angrepsflyet F-35. ( Som heldigvis ikke fungerer.)
Penger og arbeidskrefter som det nok er bruk for i arbeid for miljøet, lokalt og globalt.
( Krig er jo det motsatte av slikt klima-miljø/arbeid. Hører du bombe-Stolteberg? Du har vel brukt opp CO2-kvoten din i Libya.)
[…] Dette har vi her på derimot.no hatt en rekke artikler om over lang tid. Jeg nevner bare disse to: her og […]