Når det gjelder krig og kjærlighet gjelder ingen regler. Men Macrons uttalelse har mer med krig enn med kjærlighet å gjøre. Den gjelder krigen om markeder, salg og kjøp. I denne sammenhengen kommer nok kjærligheten i andre rekke. Uttalelsen er snarere uttrykk for sterke franske følelser og den retorikken som følger disse.

Men den bekrefter at motsetningene innad i imperialismen forsterker seg. Dette skjer som følge av lovmessighet. Noen kapitaler vokser raskere enn andre og dermed får en spenninger i systemet. I siste instans fører disse til krig, slik vi så f.eks. forut for 1. verdenskrig. Og krigen har faktisk gått en stund – som en økonomisk krig hvor sanksjoner har vært våpenet. Men det blir vanskelig når partneren din tvinger deg til å skyte deg selv i foten – slik USA nå gjør med f.eks. Frankrike og Tyskland gjennom sanksjonspolitikken mot Russland.

Knut Lindtner

Det er slutt. Ta det som en mann!

Macron sier at EU ikke lenger kan stole på USA når det gjelder sikkerhet – Det er tid for å fri til Russland?

Emmanuel Macrons utsagn om at Europa nå ikke lenger kan stole på USA når det gjelder sikkerhet, sammen med hint om tilnærming til Russland, tyder på en brist i EU-Washington forbindelsen – et forhold som smuldrer opp under det pågående presset for å få en ende på sanksjonspolitikken.

«Europa kan nå lenger ikke stole på USA vedrørende egen sikkerhet,» sa den franske presidenten under en nylig utenrikspolitisk tale i Paris.

Relasjonene mellom USA og Frankrike viste lovende takter ved inngangen av dette året. «Et gjensidig» samspill fant sted mellom Donald Trump og Macron under deres felles møte i april, der paret plantet et tre sammen på plenen til Det hvite hus. Ut ifra disse scenene vil du aldri kunne ha forutsett at de allierte ville vende seg mot hverandre bare en måned senere.

Trump og Macron planter et tre. Siden har forholdet forverret seg.

Det første bruddet i relasjonene inntraff etter at Trump trakk seg fra den legendariske kjernefysiske avtalen med Iran. På den tiden, rett i kjølvannet av at Trump trakk seg ut av avtalen , gikk den franske finansministeren ut og ansporet Europa til å slutte med å oppføre seg som «USAs vasaller» og videreføre handelen men Teheran på tross av hva den «globale økonomiske politimannen» hadde å tilby.

Trumps importtoll på stål og aluminium i juni trigget et globalt tilbakeslag og gjengjeldelser fra EUs side. Macron kalte disse tiltakene «illegale» og advarte om at «økonomisk nasjonalisme fører til krig,» og la til slutt til at dette var eksakt «det som hendte i trettiåra.» 

Denne omstokkingen av transatlantiske forbindelser under Trumps presidentperiode har gått veldig langt, sa Jurij Rubinsky, lederen av senteret for franske studier ved det russiske vitenskapsakademiet, til RT , og la til at det var Washington som tok initiativet til et slikt skifte.

Frilansjournalisten, Luc Rivet, ser det fra en annen vinkel. «Kjærlighetsforholdet mellom Europa og USA har endt i kaos», og la til at Trump administrasjonen har «ganske enkelt satt en uunngåelig utvikling i et skarpt lys».

ER Trumps nyvunne uvenner Russlands nye venner?

Først kjøre i grøfta den kjernefysiske avtalen med Iran, deretter avslutte enigheten med Paris og så innføre toll på stål og aluminium – Retorikken til den tøffe mannen i Det Hvite Hus ser ut til å skyve EU lenger og lenger unna Washington. Faktum er at Trump egentlig iscenesatte denne sprekken mellom mellom USA og blokken (EU) under sin presidentkampanje da han kalte unionen «et helvetes hull» og «støyende». Senere under sitt presidentskap, noterte Trump seg at USA hadde «en masse opponenter», blant annet EU.

Det er derfor den franske lederen i sin tale om EUs sikkerhet slo fast at han i tillegg ville lansere en omfattende sikkerhetsvurdering som innbefatter alle de Europeiske partnerne. Det inkluderer også Russland. Noen dager senere under en pressekonferanse ved en visitt i Helsingfors, insisterte Macron på at det var i EUs interesse «å ha et strategisk forhold til Tyrkia og Russland som ville gi stabilitet, noe som på lang sikt ville føre til mer styrke og samhold.»

Den russiske utenriksministeren, Sergej Lavrov, tror ikke alle Macrons standpunkt var utmeislet på en dag. «USA ved sine handlinger på den internasjonale arena bringer alle i tenkeboksen», sa han.

Sergej Lavrov

Intet land med «et minimum av respekt for seg selv» kan tolerere det som skjer når dets politikere dikteres, bemerket den russiske toppdiplomaten.

Jurij Rubinsky, lederen av senteret for franske studier ved det russiske vitenskapsakademiet, insisterer på at når Macron nevnte Russland, henviste han stort sett til krisen i Syria, og i særdeleshet, til gjenoppbyggingen av det krigsherjede landet etter at konflikten er over. «Hvor vil alle migrantene returnere [etter at krigen er slutt]? Hvem vil betale for å gjenreise landet?», spurte han.

Europa begynner nå etter hvert å innse at sanksjoner mot Russland ikke virker, mens deres egen økonomi lider. «Europeisk forretnings- og landbruks-lobbyer har prøvd i lang tid nå overtale europeiske politikere til å demontere rekken av gjensidige sanksjoner som i hovedsak smerter europeisk landbruks-industri», sa Rivet.

Likevel innrømmet Rivet at Europa kan gjøre lite for å konfrontere Washington. Da han snakket om den kjernefysiske avtalen med Iran, antok Rivet at Europa er «kledt fullstendig naken» og «kan ikke gjøre noe for å redde» denne traktaten.

Luc Rivet

«Ingen europeiske selskaper vil noen gang våge å motarbeide den amerikanske regjeringen vedrørende sanksjonene mot Iran. Europa vil egentlig ikke konfrontere USA om Iran. Europeernes ville helt sikkert tape en slik kamp,» sa han.

Men det er kanskje en mulighet for Europa å nærme seg sine naboer i øst i stedet for den ene på den andre siden av Atlanteren. «Europa er totalt paralysert når det gjelder forhandlinger med USA, med unntak av — og hvorfor ikke — muligheten til en gjenåpning av vinduet for samarbeid med Russland,» oppsummerte Rivet til slutt.

Oversatt og noe forkortet av: J Bjoerkmo
https://www.rt.com/news/437457-macron-trump-eu-security-russia/