Bidrags-entrepenøren
Av Jan Herdal
Tesla-sjef Elon Musk gir begrepet bidragsentreprenør et ansikt. Lawrence Solomon anslår at Musk allerede i 2015 ved hjelp av politikerne hadde lenset USAs skattebetalere for 40 milliarder norske kroner i direkte tilskudd, billige lån, og ymse former for fritak, utsettelser og rabatt på skatter.
En slags sekulær bønnestund på Tempelhøyden.
Tar man med også den politiske velviljen i Canada og Europa, kan dette beløpet trolig dobles, mener Solomon. Han hevder at de største vekstrakettene de siste 20 år i bunn og grunn er «fake industries» – de lever og blomstrer ikke først og fremst på grunn av kundene, men fordi de har regjeringer som viktigste bidragsytere. Klimadogmet er gjerne felleskomponenten. Og Musk er en mester i gamet.
I Norge selges hver eneste Tesla med hundretusener av kroner i avgiftslette. Det er omvendt Robin Hood-politikk. Partiet Høyre fant i fjor ut at den gjennomsnittlige Tesla-eier har en årsinntekt på 1,3 millioner kroner. Uten avgiftslettelsene ville bilene knapt nok hatt et marked her til lands.
Musk lever av særbehandlingen. Da Danmark kuttet elbilsubsidene, falt Tesla-salget fra over 2 700 biler i 2015 til 176 biler i 2016. I Hongkong var det enda mer dramatisk. Salget falt i fjor fra 3 000 biler i mars til null i april og fem i mai, på grunn av bortfallet av «insentiver». Musk truet i februar i år naturlig nok med å «redusere selskapets operasjoner» i enklaven om de ikke ble gjeninnført.
I Danmark stupt salget da subsidiene ble fjernet
Spekulanter som vedder på at Musk greier å drive bidragskarusellen videre, holder liv i aksjen på børsen. På det verste i fjor sommer hadde Tesla Motors en verdi som tilsvarte over 6 millioner norske kroner pr. solgt bil. BMW opererer med 230 000 kroner, General Motors med 40 000 kroner pr. bil. Siden da har Tesla-aksjen falt ganske kraftig, men misforholdet mellom bilsalget og selskapets børsverdi er fortsatt eventyrlig.
Solomon anser at verken Tesla eller andre elbiler har noe å gjøre i et konkurranseutsatt, fritt marked. Og skadevirkningene i samfunnet kan bli store. Britiske «Statnett» – National Grid – anslår at nettet må heve toppkapasiteten på effektuttak med 50 prosent hvis den britiske regjeringens ambisiøse elbilplaner skal settes ut i livet.
Det vil – eksempelvis – kreve 10 nye atomreaktorer.
Teslas årlige netto-tap
Bloomberg skrev i april at Teslas totale utestående gjeld er på nesten 90 milliarder kroner. Selskapet har aldri gått med overskudd. Tapsrekord ble satt 1. kvartal i år med nesten 7 milliarder kroner, av en omsetning på snaut 30 milliarder. Selskapet svir for tida av 60 000 kroner i minuttet, og kan være tomt for cash allerede i løpet av året.
De velkjente problemene med Model 3, volummodellen som skal redde selskapet, fortsetter. Fabrikken produserer fortsatt bare 2000 biler i uka, mens målet er 5000. Det reises også spørsmål ved bilens kvalitet: – Byggekvaliteten på Model 3 er den dårligste jeg har sett på noen ny bil de siste 10 åra, skrev f. eks. redaktør for Green Car Reports, John Voelcker i mars.
Den amerikanske biltesteren Edmunds fikk et eksemplar med bl.a. sjuskete sammenføyninger av karosseriet og brukket ramme i førersetet. De hadde løpende problemer med berøringsskjermen, som styrer omtrent alt på denne bilen. Deres konklusjon var at Teslas forsøk på å skalere opp til masseproduksjon har gått ut over byggekvaliteten.
Tida renner ut. Rekkeviddeangsten bør ha tatt Musk for lenge siden.
Innlegget er hentet fra oljekrisa.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 341 ganger.
8 Kommentarer
Utvikling av alternativer til dagens fossile vi kjør jorden åt helvete race er ikke billig. Men hva er alternativet?
Tja…
14, kun 14 av de største skip på verdnehavene forurenser mer enn alle biler til sammen.
Hva er alternativet.?
Tesla/Musk skal ha kred fordi han viste at elektriske biler kan være mer enn floppet Think-bil.
Lokal forurensning fra transport-forbrenning har vært et problem i byer og tettsteder i tiår etter tiår.
Nå ser vi starten på slutten av dette problemet.
Også fordi norske NEL går med i spissen gjennom hydrogen-el for tyngre biler, busser og personbiler for folk som ikke vil eller kan vente på timers lading. Slik at ALL transport både på land og i sjø kan foregå elektrisk, fornybart og med mindre forurensning.
F.eks. NIKOLA sin satsing , ved hjelp av NEL, i California for å gjøre tungtransporten elektrisk og forurensningsfri med hydrogen-el som rekkeviddeforlenger.
Alt dette kunne gjøres uten «subsidier» ( fra staten som «subsidierer» med skatter de henter fra samme samfunnet.) – Hverken bilproduksjon eller energi.
Det den norske stat, eller andre stater, kunne gjøre var å forskudd-betale ladestasjoner og hydrogen-fyllestasjoner gjennom hele landet. ( 15-20 milliarder for Norge) En utgift som kunne betales av kundene gjennom en lade/fylle-pris. Som allikevel ville være lavere enn dagens bensin/diesel-pris.
Og altså produsert uten oljeindustri og forurensning fra produksjon og bruk, kun fra vannkraft og solkraft. Hver nasjon kan greie dette, og frigjøre sin transport fra oljeindustrien.
Et samfunn trenger ikke, fordyrende administrativ, «særbehandling», «subsidier» eller «overskudd». Et samfunn trenger løsninger som øker velferden til en lavere arbeidsomkostning. Og folk som f.eks. Musk/Tesla eller Spetalen/NEL, som tenker nytt.
Og politikere som bedriver helhetlig samfunnsplanlegging og virkelig miljøpolitikk, ikke parlamentarisk parti-politikk.
Det skatteparadis som investering i elektrisk bil er har sine negative sider. Skattebetalerne må finansiere skatteparadiset. Skattebetalerne må også betale for nye kullkraftverk og atomanlegg. Produksjon av batterier og gjenvinning vil også mest sannsynlig slå negativt ut. Det fungerer dårlig også i dag.
Jeg tipper El- biler blir en likså stor skandale som DAB blir. Ulempene blir større enn fordelene med begge. Og skattebetalerne må betale for tabbene.
«Jeg tipper El- biler blir en likså stor skandale»
El-biler, enten kun med batteri for kortere turer og/eller lade-planlegging eller med hydrogen som rekkevidde/tyngde-forenger for å nå alle/all transport, bør vel ikke bli skandale. Hvorfor det?
Drivstoffet kan være fornybart i produksjon, og forurensningsfritt under bruk. Og begge er mer effektive enn fossil-forbrenning.
Og de elektriske bilene blir billigere å produsere og vedlikeholde når det hele kommer ordentlig i gang.
Skandalen består vel i hvor lenge fossile forbrenningsbiler har fått holde på med sitt krumspring og stadige utslipp-lurerier. Og eventuelt sendrektigheten ved utbygging av batteri-lade og hydrogen-fylle stasjoner, fra samfunnets ledelse sin side.
Utgiftene ved den fossile forbrenningen innen transport, både på helse og miljø, bør belastes forurenser så fort som mulig.
Et meget komplisert spørsmål og jeg har ikke alle svarene. Det er en antagelse at El-biler og DAB blir en skandale. Emperi og erfaring gjennom et langt liv er : Optimistene handler og pessimistene får rett. Kun framtida vil vise hvem som fikk rett og hvordan det gikk.
Tja, men hva inneholder den eventuelle «skandalen»?
Mindre forurensning? Større effektivitet? Enklere bilhold? Billigere biler? Større muligheter for at den enkelte nasjon kan fremstille egen energi til transport-framdrift ? ( Enten via kun batteri eller med hydrogen-el som tyngde/rekkevidde-forlenger.) Lavere drivstoffpriser, større frihet?
Man trenger ikke hverken være opptimist eller pessimist. Det holder å være realist.
At oljealderen er over innen transport snart ( Olje kan brukes til mye annet morsomt og fornuftig), vil nok framtiden vise, ja.
Men det kan virke som om det er viktigere å forbanne mørket enn å tenne et lys, – også når det gjelder parlamentarisk/partipolitisk miljøpolitikk.