Attentatet på Gaza

Jan Hårstad

Forleden redegjorde jeg for at det ville bli en blodig maktkamp mellom de ulike palestinske fraksjonene om hvem som skal etterfølge den tilårskomne PA-sjefen Abbas.
Denne maktkampen utspilte seg på Gaza 13. mars da en bilkortesje anført av den palestinske statsminister Rami Hamdallah ble sprengt I lufta. Det gikk verst utover bodyguardene, mens etterretningssjef, general Majid Faraj slapp fra det – som Rami – med lettere skader.

Rami Hamdallah kom nærmest uskadd fra attentatet

Som vanlig ved slike situasjoner slenges det med beskyldninger som mere har som hensikt å tildekke fakta enn å avdekke dem.
Det viktigste punktet er den nasjonale sammenslåing mellom Fatah og Hamas som egyptisk etterretning jobber for gjennom flere år. Hvorfor dette går så tregt skyldes i bånn fullstendig ulike politiske strategier mellom partene.
Fatah-lederskapet har involvert seg i internasjonal diplomatisk politikk og har faktisk mye samarbeid med Israel når det gjelder sikkerhet. Det kan slå ut på det viset at Israel og PA/Fatah sammen raider opp aktivister på Vestbredden som de betrakter som felles opposisjonelle.
Innen Hamas er det store motsetninger mellom deres internasjonale talsmenn og deres militære arm, QassemBrigadene.
Men det stopper ikke her: inni QassemBrigadene er det også konflikt mellom de som ønsker sammengåing med Fatah/PA og de som mener at dette må avises.

Qassembrigadene er en militær faktor i Gaza

Sjefen for QassemBrigadene er Yahya Sinwar og han er for nasjonal enhet med Fatah. Tanken er populær blant palestinerne i stort.
Men mot seg har han en Fathi Hamad som er så mektig at han har en egen brigade i Qassem som er lojale til ham. Typisk nok ble Hamad i august 2017 satt I husarrest av Sinwar for at han ikke skulle sabotere forsoningsprosessen.
Det er vanskelig å forstå hvordan denne skal lykkes da Hamas vil bryte alle typer samhandling med Israel og omtaler Fatah som kollaboratører.
Men det finnes også noen hundre i Hamas med sympati for Qaida og Islamsk Stat.
Det er da grunn til å tro at den blokken som motsetter seg den nasjonale samlingsprosessen sto bak attentatet 13 mars, men ikke det offisielle Hamas.
Det man tror i disse miljøene er at den mulige etterfølger av Abbas, general Majid Faraj, har gjort avtaler med USA om å frata Hamas makten på Gaza.

Majid Faraj slapp også unna attentatet

Siden Faraj ikke ble drept på Gaza, er det all grunn til å tro at det vil bli gjort nye forsøk snart.
For fra Trump heter det i kveld at USA skal bryte ut av den internasjonale atomavtalen inngått med Iran i mai 2018.
Det betyr høyst sannsynlig at Mike Pompeo, den nye utenriksministeren, får ønske sitt oppfylt om en israelsk-amerikansk krig mot Iran.
Og en kan heller ikke se bort fra en mini-borgerkrig mellom palestinerne om hvem som skal etterfølge Abbas.
Den har allerede startet faktisk.