Fusk og fanteri fra Klassekampen.
En meningsmåling er å lodde stemningen i befolkningen på et bestemt tidspunkt. Men slike målinger er naturligvis som kjærlighet – som skrift i sand. De kan endre seg på et øyeblikk.
Skal slike målinger ha verdi må de samme spørsmål stilles gang på gang over tid, slik en gjør med meningsmålinger om oppslutningen til politiske partier, eller støtten til EU i befolkningen.
I statistikken brukes to begreper som ikke er kjent for folk flest: Validitet og reliabilitet. Alle meningsmålinger må tilfredstille kravene til disse to egenskapene hvis de skal kunne stoles på, altså om de sier noe som vi kan tro på.
Hvis en måling ikke er reliabel vil ikke det samme resultatet gjenta seg hvis en spør et tilsvarende antall mennesker på det samme tidspunkt. Resultatet er altså ikke til å stole på.
Hvis en måling ikke er valid, gyldig, viser den ikke det den gir seg ut for å vise. Hvis du spør om folk like gulrøtter og svaret viser at det er om poteter de svarer, sier ikke undersøkelsen det den påstår.
Og det er dette Klassekampen får til i dag 3.juli i spørreundersøkelsen. Spørsmålet er følgende:
«Bør Norge ta imot flere flyktninger enn vi gjør i dag?»
Men allerede her stokkes kortene, for de som møter opp på Norges grenser er ikke flyktninger, men innvandrere eller migranter. For å komme til Norges grenser må de ha passert en rekke land som gir dem den tryggheten de søker. Når de ikke stopper der og søker opphold men fortsetter på reisen, er de ikke lenger flyktninger. De fleste menneskene forstår dette.
Er dette flyktninger eller innvandrere?
Vi tar riktig nok imot kvoteflyktninger fra nabostatene til krigsområder, f.eks. fra Libanon. men de hentes der og møter ikke opp på Norges grense. Det har de ikke ressurser til, for det krever både penger og krefter.
Det er et annet begrep som også brukes: asyl.
Asyl defineres slik ifølge Wikipedia:
Personer som har en velgrunnet frykt for forfølgelse har, ifølge Flyktningkonvensjonen av 1951, krav på status som flyktning, eller politisk asyl. Asylsøkere er personer som spontant ankommer et annet land uten på forhånd å være anerkjent som flyktning.
Dette er heller ikke tilfellet for de som ankommer Norge.
Noen kjente asylsøkere er f.eks. Julian Assange som sitter i Ecuadors ambassade i London fordi han er redd han vil bli utvist til USA fra Storbritannia hvis han forlater ambassaden. Han har ikke gjort noe galt, bare avslørt løgnerne i diverse regjeringer, særlig USAs.
Julian Assange på balkongen til Ecuadors ambassade i London
En annen asylsøker er Edward Snowden som har fått asyl i Russland. Også her er det USAs regjering som vil ha tak i han fordi han har avslørt den massive og kriminelle overvåkningen USAs regjering har bedrevet over hele verden.
Assange og Snowden er typiske asylanter, men ville aldri fått politisk asyl i Norge. Vi gir asyl til en rekke ikke-forfulgte personer. Hadde den israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu, som avslørte Israel hemmelig atomvåpenprogram, klart å komme seg til Norge kunne også han i sin tid ha søkt om politisk asyl. Hadde han fått det? Mer enn tvilsomt med tanke på forbindelsene mellom den norske og israelske regjeringen. Han satt 18 år i fengsel, mange av disse i isolat, for sine avsløringer.
Vi misbruker altså asylordningen som er rettet mot enkeltpersoner. Vi blander begrepene flyktning og innvandrer alt etter hva vi er tjent med politisk. Asylordningen er i praksis ødelagt fordi den brukes i stort omfang på folk den ikke er tenkt brukt overfor. Begrepet er politisk misbrukt og får en stadig mer negativ klang i mange menneskers ører.
Typisk asylsøker, Edward Snowden. På flukt fra politisk forfølgelse.
Klassekampen blander begrepene i artikkelen sin. De bruker begrepet flyktning mens det dreier seg om innvandrer. Og da blir tallene ikke til å stole på. De måler noe annet enn det de selv hevder. Hadde de brukt innvandrer ville svaret garantert blitt annerledes.
Av artikkelen fremgår det at målingen skal brukes internt i maktkampen som pågår i Arbeiderpartiet om innvandringspolitikken. På den måten står Klassekampen som part i den interne striden i partiet. I den innvandringskritiske delen i Arbeiderpartiet merker en seg nok dette, men mange som ønsker seg mer innvandring til Norge er sikkert fornøyd med resultatet – som altså ikke er til å stole på.
Er de som ønsker å flytte til Norge dårlige mennesker? Nei, naturligvis ikke. Så er også det sagt klart og tydelig. Men de er ikke flyktninger.
Knut Lindtner
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 046 ganger.
2 Kommentarer
«Er de som ønsker å flytte til Norge dårlige mennesker? Nei, naturligvis ikke. Så er også det sagt klart og tydelig. Men de er ikke flyktninger.»
Og å komme til en annen nasjon som enkeltindivider og søke arbeid og et nytt liv og ønske å tilpasse seg en kultur, er en sak; så kunne vi ha fri innvandring.
Å komme i storflokk til en nasjon og en kultur man ikke har ønske om å tilpasse seg, og uten at nasjonen trenger arbeidskreftene, eller har arbeidsplassene, er noe annet.
Men viktigere : Løgn er løgn og sannheter er sannheter. Enten det kommer alene eller i flokk.
«Men allerede her stokkes kortene, for de som møter opp på Norges grenser er ikke flyktninger, men innvandrere eller migranter. For å komme til Norges grenser må de ha passert en rekke land som gir dem den tryggheten de søker. Når de ikke stopper der og søker opphold men fortsetter på reisen, er de ikke lenger flyktninger».
En FN rapport viser at 97% av migrantene fra Afrika er økonomiske migranter. Allikevel gir saksbehandlerne i UDI dem flyktningestatus. Hvem styrer UDI? Med flyktningestatus har de rød løper i offentlige kontorer, og særrettigheter. De får ferdig møblerte leiligheter og hus til flere millioner, gratis førerkort, ytelser per måned en minstepensjonist bare kan drømme om, gratis barnehageplass og går foran i helsekøen.
Selv om undersøkelser i Danmark og Tyskland, som er like relevante i Norge, viser at 75% aldri kommer i arbeid eller kan kvalifiseres til et europeisk arbeidsmarked. Dette gjelder også til og med for tredje generasjon med opprinnelse i MENA land dessverre. Enda får de materielt og økonomisk en lavere middelklassetilværelse for resten av livet, og bor og lever bedre enn vertlandenes arbeiderklasser.
Dette i en situasjon hvor vertbefolkningene er i kontinuerlig tilbakegang med en negativ fødselsrate, som blir mer og mer negativ for hvert år, mens de ikke bærekraftige innvandrere fra MENA land har en sterk posiitv fødselsrate. Enda vil politiske partier her i Norge fra Rødt til Krf ha fra 20 000-25 000 per år fra MENA land, som med familiegjenforening og henteekteskap kan bli det dobbelte av det, og det hvert år(!).
Det er helt usannsynlig at ikke i ihvertfall ledende politikere med rådgivere ikke forstår at dette er Vestens undergang. Som styrker mistanken om at den globale finanskapitalen har sine agenter i alle politiske partier av betydning, som gjør hele det representative demokratiet til et spill. Den ikke-bærekraftige masseinnvandringen fra MENA land er et angrep på Vesten fra NWO, med hensikt å forårsake økonomisk, sosialt og kulturelt kaos i europeiske land og Vesten.
Da står NWO der med sine løsinger og » hjelp», som er massive lån fra IMF som aldrende vertbefolkninger i tilbakegang ikke kan betale, og må selge sine lands aktiva som naturressurser til IMF bankiere. Ikke betalbar statsgjeld, NWOs favortittvåpen, som vi har sett i Latin-Amerika, Asia og Afrika.