Kinesiske myndigheter kuttet fra 1. juni all støtte til nye solkraftverk.
Jan Herdal
Kinas myndigheter har stoppet all støtte til nye solkraftverk på ubestemt tid, og har redusert strømpris-subsidiene til eksisterende kraftverk med 7-9 prosent, skriver South China Morning Post. Aksjene til de største solkraftselskapene har falt kraftig på kort tid.
Bransjen kutter nå estimatene fra 45 til 30 gigawatt nyinstallasjon av solkraft i Kina i år. Ny rekord ble satt i fjor med 53 GW. Den nye innstrammingen er den sterkeste til nå. Sist måned erklærte myndighetene at alle nye solkraftprosjekt vil bli konkurranseutsatt og auksjonert ut til beste tilbud.
Begge tiltak er et forsøk på å få kontroll på et raskt voksende underskudd i det statlige fondet for fornybar energi, som har nådd 140 milliarder kroner. Det første var åpenbart ikke nok. Den kinesiske staten sliter helt enkelt med å betale subsidiene.
- Bransjen står nå foran smertefulle omstillinger, sier analytiker Kai Wenming ved New Times Securities til avisa. Tilbakeslaget rammer også vindkraft, der flere ledende børsnoterte selskap opplever markante aksjefall.
Solkraft båndlegger svære områder. Men er det energieffektivt?
Allerede i mars anslo South China Morning Post at kinesisk solpanelindustri sto overfor økende problemer, som følge av gryende global proteksjonisme og svakere etterspørsel hjemme. Kina har tatt ledelsen på området, men det har kostet.
I 2017 eksporterte kinesiske selskaper solpaneler tilsvarende 37 prosent av global installasjon, opp 78 prosent fra året før, ifølge bransjetall. Totalt leverte kinesisk industri 55 til 83 prosent av global forsyning av ulike produkter, fra råvarer til ferdige paneler.
Det knyttes usikkerhet til det amerikanske markedet, etter at Trump-administrasjonen innførte 30 prosent toll på solpaneler fra Kina. India diskuterer toll på 70 prosent. Det er duket for betydelig overproduksjon i kinesisk solindustri i 2018, konkluderer Daiwa Capital Markets i en fersk rapport.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 321 ganger.
1 Kommentar
«Solkraft båndlegger svære områder. Men er det energieffektivt?»
Gjennom hele menneskehetens historie har vi prøvd å fremmtille energi eller hjelpemidler som skulle redusere slit. Fra «fornybar» okse/hest og mekanisk vannkraft til elektrisk vannkraft. Og nå altså sol og vind og bio ( f.eks. alge). Til elektrisk hjelpe-kraft, direktebrukt via skjøteledninger, eller nå som lagret i batteri eller hydrogen når det gjelder transport lys og oppvarming
All produksjon av energi ( spesielt fornybar) til et samfunn som gir mer energi enn det forbruker er lønnsomt. Også selv om det ikke er penge-lønnsomt.
Olje, gass og kull er flott. Men det forurenser både under produksjon og forbrenning, en forurensning som reduserer vår velferd.
Nå har vi mulighet til å bytte ut, eller bruke som tilskudd, fornybar forurensningsfri energi.
Batteri-elektriske biler kan gjøre vår transport forurensningsfri. En forurensning som har vært et problem i tiår etter iår i de fleste samfunn. Og med hydrogen som rekkevidde/tyngde-forlenger, og bedre langringsmulighet fra årstid til årstid, kan vi få med alle og ALL transport, – og oppvarming.
Vi burde juble. Vi står foran et stort skifte i menneskehetens historie.
«Subsidier» fra en stat, som tar samme subsider fra det samme samfunnet det «subsidierer» trenger vi ikke. Vi trenger samfunn der medlemmene går sammen, og som benytter teknologien/energien på en god måte for å skape mer velferd og mer fri tid.