Enhver kan tenke hva de vil om dette, men realitetene er i praksis at både sol- og vindkraft fases ut av Kina som er uten sammenligning verdensener i utslipp av CO2. Vi har i en rekke artikler her på derimot.no påpekt at disse energikildene ikke holder hva de lover.  

Vi har også hevdet at CO2 ikke er et problem, men det motsatte: en stor fordel for planteveksten her på jorden i og med at det er den gassen plantene bruker når de puster, til fotosyntesen.

Derfor mener vi at bygging av gigantiske vindmøller i Norge er unødvendig og ødeleggende for vår unike natur og for vårt ytre miljø. De er dessuten ikke lønnsomme fordi de må subsidieres av det offentlige. Dette er å flytte penger fra nødvendige sosialtiltak over i lommene på store vindmøllekapitalister. Det gir ikke miljøgevinst, snarere tvert imot. Hvem rydder opp etter dem etter at møllene ikke lenger kan brukes og hvem rydder opp etter de store naturinngrepene?

Når Kina nå satser på kull og gass for heve levestandarden og selger kullkraftverk til andre asiatiske land med den samme hensikten, da blir de norske tiltakene som er musepiss i havet med nærmest null global effekt og helt ødeleggende for norsk natur.

Jeg tror at det snart vil komme en kolossal baksmell for norske politikere som vil oppdage at de har kastet bort milliarder av kroner på en illusjon, på tiltak som i mange tilfeller er motsatt av den uttalte hensikten. De har handlet som fingerdukker i hendene på en såkalt grønn bevegelse uten kontakt med fysikkens lover og objektive realiteter.

Det store problemet tror jeg fortsatt er den globale tilgangen til energi. For Olje, gass og kull er begrensete resurser og vil før eller siden ta slutt. Og det kommer gjerne før enn siden og særlig hvis hele jordens befolkning skal opp på vårt forbruks- og velstandsnivå.

Knut Lindtner

Kina går tilbake på sin besettelse for vind- og solkraft. Nå kutter de subsidiene.

Stygge naturødeleggende vind og sol-kraftverk ventes snart å konkurrere på pris – hvis de kan.

Av Irina Stav.

Redaktørens bemerkning: Vind og sol kan være marginalt mindre skadelig for miljøet enn hva kull er (men med mye større kostnader). Men de er ikke en like pålitelig energikilde.

Dersom målet er å bedre luftkvaliteten kan disse investeringene være mye bedre brukt på mer atomkraft og noe gass.

Kina vil kutte subsidiene til fornybar kraft til 806,5 millioner dollar (5,67 milliarder yuan) neste år. Det er en reduksjon fra 1,15 milliarder dollar som bli brukt i år. Dette rapporterer Reuters, de siterer det kinesiske finansdepartementet.

Denne reduksjonen er ikke uventet. Beijing så tidligere i år at de bare vil godkjenne ny installasjoner for solar-og vindkraft dersom utviklerne kan bevise at energien de genererer er like billig som energien fra kullfyrte kraftverk.

At Kina går vekk fra statlig støtte til fornybar energi kommer etter at subsidiene begynte å svulme opp til det uakseptable etter hvert som selskapene hastet med å anlegge sol-og vind-anlegg.

Alle disse nye anleggene i 2017 førte til subsidier på 14,21 milliarder dollar. Og regjeringen hadde ennå ikke fått betalt disse fullt ut ved begynnelsen av 2019.

Farten på kapasiteten på ny solenergi de siste årene ville ha økt subsidiene til 39 milliarder dollar i 2020, ifølge anslag fra Wood Mac. 

Så langt ligger Beijing etter med utbetaling av subsidier på 17.06 milliarder dollar, ifølge finansdepartementet.

Da kuttet på subsidier ble gjort kjent i januar førte det til at prisene på solcelle-paneler stupte. Det tvang analytikere til straks å revidere sine globale prognoser for sol-og vindkraft på grunn av Kinas ledende rolle i utviklingen av verdens fornybare energi.

Effekten av dette er allerede følbar. I år vil Kina produsere 25 GW med solenergi. Det er jo mye mindre enn de 41 GW de produserte i 2018.

Ved slutten av september hadde de fornyet kapasiteten på sin solenergi med totalt 16 GW.

Subsidiene til nye solenergi for 2020 er satt til 370 millioner dollar, og til nye vindkraft-prosjekter totalt 420 millioner dollar. 

Beijing vil også slutte å subsidiere havvind-kapasiteten som skal ta til i 2021.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst