Det er ikke noe sensasjonelt i artikkelen under utover at det nå stadfestes at krefter i USA fortsatt vurderer å starte en atomkrig hvis de anser det som mulig å vinne den. Det faller dessuten inn i Natos strategi om først bruk av atomvåpen hvis det er hensiktsmessig.

Begge forhold har lenge vært kjent uten at våre politikere virker nevneverdig bekymret av den grunn. Faren for øyeblikkelig ødeleggelse av vår sivilisasjon er langt mindre viktig enn et tenkt klimascenario om 50 år.

Fortsatt er Russland hovedfienden og begrunnelsen for Natos eksistens til tross for at Nato bruker 10-15 ganger mer til opprustning enn Russland.

Når misforholdet blir så voldsomt er det oppsiktsvekkende at det ikke stilles noen flere spørsmål med hele opprustningspolitikken og hensikten med Nato.

Putins tale 1. mars 2018 skrinla i praksis drømmen til de mest aggressive kreftene i USA om å vinne en atomkrig gjennom et førsteslag med atomvåpen. Russland har nå så avanserte våpen at den drømmen er gruslagt for mange år fremover. Og det skal vi være glade for – noe som fremgår av artikkelen under. Bare å tenke i retning av å vinne en atomkrig forteller om at det sitter folk i ledende posisjoner som skulle vært plassert i institusjoner med streng bevoktning.

Knut Lindtner

Kan en kjernefysisk krig vinnes? Nye dokumenter i Pentagon viser at det amerikanske militæret mener det.

Pentagon-dokumenter om USAs doktriner rundt atomvirksomhet ble offentliggjort for omtrent en uke siden. De var til «kun til indre bruk». Men det som står der er en skremmende påminnelse om at Washington mener at en kjernefysisk krig kan vinnes.

«Nuclear Operations», eller Joint Publication 3-72 er datert 11. juni, og ble unntatt offentlighet, men ikke før den ble lastet ned av Steven Aftergood, en aktivist ved Federation of American Scientists (FAS). Og nå er den fritt tilgjengelig på FAS sine nettsider.

Publikasjonen «kommer med grunnleggende prinsipper og rettledning for å planlegge, sette i gang, og gjennomføre kjernefysiske tiltak». Resten av publikasjonen er holdt i den samme ufølsomme tonen, til og med når de diskuterer praktiske sider med disse potensielle våpnene som kan gjøre slutt på vår verden.

«Den slags tenkning er hasardiøs. Den betrakter eventuelle resultater som sannsynlige i steden for å avskrekke», sa Aftergood til The Guardian på onsdag. 

Det hevdes at jobben til det amerikanske militæret er å vurdere alle muligheter. Avgjørelsen om å bruke disse atomvåpnene ligger til syvende og sist i sivile hender – nemlig hos president Donald Trump.

Trump-administrasjonen har viet mye oppmerksomhet til kjernefysiske tiltak. De ble oppdatert i fjor ifølge US Nuclear Posture Review, og det ble øremerket midler til å modernisere USAs «atom-arsenal»: bombefly, landbaserte missiler og undervannsbåter. 

Men Trump har også kunngjort at USA neste måned vil bryte med avtalen fra 1987 om Intermedate-range Nuclear Forces (INF) (avtalen om mellomdistanseraketter med atomvåpen) som de inngikk med Russland. 

Skjebnen til den nye START-avtalen om våpenkontroll med Russland går ut i februar 2021 er uviss.

Under slike omstendigheter så har vi da  doktrinen fra Joint Chiefs som slår fast at «å bruke atomvåpen kan skape forhold for avgjørende resultater, og med gjenoppretting av strategisk stabilitet». Dette bør virkelig få alarmen til å gå, og det med god grunn.

Dokumentet beskriver også bombefly med atomvåpen som et tilbud «med største grad av fleksibilitet i denne sammenhengen, fordi de vil være et høyst synlig tegn på vår besluttsomhet. Når de så blir beordret til å gjennomføre et atomangrep, kan de kalles tilbake».

Disse faktiske, men tørre uttalelsene, sammen med nærværet av de strategiske B-52 bombeflyene ved Russlands grenser begynner å høres ut som en trussel.

Da Joint Chiefs of Staff  ble spurt om dette dokumentet sa de at dette var blitt fjernet dra offentligheten «fordi det var  blitt bestemt at denne publikasjonen, sammen med andre publikasjoner fra dem kun skulle være til indre bruk».

De hadde ingen forklaring på hvorfor den først var blitt publisert, om dette kanskje skyldes en feil, eller kanskje et bevisst budskap til andre regjeringer.

Så sent som i april snakket Trump om å «kvitte seg helt med « atomvåpen, og spekulerte på en større avtale om våpenkontroll med Russland og Kina.  Men på grunn av den pågående handelskrigen med Beijing og den stadige fiendtlige holdningen overfor Russland, spesielt konspirasjonsteoriene hjemme rundt «Russiagate», så er det uklart om en slik avtale noen gang vil  oppfylle håp og drømmer. 

USA er det eneste landet som noen gang har brukt atomvåpen i strid. Det var mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Og ingen av disse byene var i bunn og grunn militære mål.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst