Det jeg nå begir meg inn på er det veldig vanskelig å skrive kort om, derfor er dette å betrakte som en skisse.

Den gjeldende politiske oppfatningen av hva som skjer i Europa og verden er den totale galskap. Det kan ikke kalles skivebom heller, men har mer karakter av selvskyting.

Så kan man spørre: hvem er de ideologiske fedrene til denne totalmisforståelsen av hva som skjer?

Om Sartre(1905-1980) går det an å si motsatte saker. Utvilsomt var han i en rekke saker en modig person og på den annen side var han en SYSTEMTENKER. Han rappet litt fra Heidegger og la det oppå sin egen Marxisme og bygget et system som i sin tankekonstruksjon kunne se flott og vakker ut. Men typisk for enhver systembygger, så sjalter de ut det som ikke passer inn i systemet.

Rundt 1950-tallet var Sartre besatt av å løse problemet med vold filosofisk. Når hvitverdenen hvilte på en strukturert utbytting og vold, var de undertryktes vold å betrakte som en frigjørende handling som omformet slaven til et nytt menneske og innevarslet en høyere form av humanisme.

Dette syns Franz Fanon (1924-1961) var en strålende innsikt så han ba Sartre om å skrive forordet til Jordens Fordømte som ble en slags kultbok da den utkom i 1961, de europeiske progressive leste den, ikke minst Jens Bjørneboe i Norge.

Fanon la  som psykiatriker på et ytterligere lag til Sartres frigjørende vold, nemlig at den svarte ved å drepe den hvite mann i koloniene, også gjennomgår en slags metafysisk forvandling av sinnet, han blir på vei til et fritt universelt menneske.

Når man leser alt dette nå etter at kolonikrigene i Afrika/Arabia for lengst er over, slår det en at det vi her snakker om,Sartre/Fanon kombinasjonen, er teoretisk dill dall holom og rett og slett marxistisk romantisk ønsketenkning.

Det var også ringvirkinger av denne type tenkning som veltet innover Norge ved frigjøringen til den Sørafrikanske Rainbow-staten ved Mandela. ANC-makthaverne hadde ikke sittet mange år ved makten før de begynte å skyte på streikende svarte arbeidere i et omfang som overgikk de hvites berømte ugjerninger. Det aktuelle nå er at en ANC- bank, VBS Mutual Bank, har vært brukt av ANC-ledere til å lagre svarte penger fra korrupsjon og bestikkelser. Gjennområttent alt sammen.

Men verre enn noe er selvsagt at de svarte i SørAfrika nå i de siste årene har begynt å drepe hvite farmere og helt bevisst bygge opp et rasehat som har som siktemål å kaste ut de hvite fra SørAfrika. Derfor er det allerede vedtatt i nasjonalforsamlingen at fra mars 2019 skal all hvit jordeiendom konfiskeres uten kompensasjon. De hvite kommer som motforslag opp med en idee om å bygge en selvstendig hvit stat inn i det store SørAfrika. Sånn som sjef Ramaphosa og Julius Malema ordlegger seg virker dette fåfengt. Det blir et nytt Zimbabwe. Økonomisk katastrofe.

Nå er situasjonen den at det går an å lese Jordens Fordømte fra et nytt oppmodernisert synspunkt for der står interessante saker for rase/religions krigene som nå trappes opp inni Europa. De politisk korrekte forsøker å innbille seg selv og andre at millioner av arabere og afrikanere jobber med å la seg «integrere» i det hvite Europa og såfremt man er snill nok, vil dette gå strålende.

Alle de som mener dette vil ha godt av å lese Jordens Fordømte om igjen med henblikk på volden i Europa.

På side 34 skriver Fanon: «Det fins ikke en innfødt som ikke minst en gang om dagen drømmer om å ta den hvites plass.»

Som den svarte åndsbroder til Fanon, Eldridge Cleaver, skrev om voldtekter av hvite kvinner: 

«Voldtekt er en opprørshandling. Det henrykte meg at jeg utfordret og trampet på den hvite manns lov, på hans verdisystem, og at jeg besudlet hans kvinner – jeg tror dette poenget var det mest tilfredsstillende. Jeg følte en voldsom harme over den historiske kjensgjerning at den hvite mann hadde brukt den svarte kvinne. Jeg følte jeg tok hevn.»(Sjel på is,1969)

I forhold til folketallet ligger nå Sverige på Europatoppen når det gjelder voldtekter. Det som nå er helt normalt i Tyskland er at politiet og Spezialkommandos på opptil 100 mann pluss legepersonell og brannmannskap, rykker ut i aksjoner mot flyktningemottak som settes i brann  og kriger mot politiet. Den siste minikrigen fant sted i Bamberg i Bayern 11 desember hvor det var folk fra Eritrea som gikk berserk. Det går ikke en uke uten at tysk politi har slike omfattende operasjoner mot Ausländertkriminalität i storbyene og i mange bydeler som er utenfor deres kontroll.

Om man setter sammen narkokriminalitetsvolden, knivstikkingsvolden, voldtektene av kvinner, terrorangrep av Strasbourg-typen, overfall, innbrudd etc så ser vi det at Europa til en forveksling ligner den beskrivelsen som Franz Fanon ga av Algerie/Afrika i Jordens Fordømte. Forskjellen består bare i at de innfødtes raseri og hat er overført til byene i Europa.

Og skal vi sette en moderne beskrivelse på totaliteten av denne krigføringen inni Europa, så er det 4GENERATION WARFARE. Denne krigføringen sammenblander alle de mange faktorene jeg har nevnt med en slags overordnet strategi når tiden er moden for det. Asymmetrisk terroristisk gerilja warfare. Det er det som nå utvikler seg i de europeiske storbyene. Om målsettingen er denne som Fanon redegjorde for: å ta den hvite manns plass.

Og når jeg nå skriver dette tenker jeg: jeg har ikke skrevet en eneste linje om Sayyid Qutbs Jihadkrigsprosjekt. Han og Muslim Brotherhood ville at Islam skulle overta kommandoen av verden og alle muslimer som ikke godtok Sharia-loven hadde satt seg utenfor Islam.

Under Suezkrigen i 1956 utbrøt han: Jeg hater den hvite mann. Før det hadde han skrevet en bok som hatet jøder.

Jordens Fordømte hos Franz Fanon har nå flyttet krigen sin inni Europa. Og den forhatte hvite mann ligger an til å tape den da han verken skjønner hva 4GENERATION WARFARE er eller hva som foregår rundt ham.

Forsidebilde Salvador Dali