Forbudt tale

Jan Hårstad

For mange år siden – på den tida Khomeini-regimet i Iran drev og drepte maoister og sosialister – skrev jeg i Klassekampen at uten støtte av de fire største tyske bankene hadde dette blod-regimet vært ferdig for lengst. Som leseren vil forstå: jeg hadde ytringsfrihet i Klassekampen den gang, men det var før avisa ble statsorgan for Nato-staten Norway.

Det brutale Khomeini-regimet varte fra 1979 til 1989

Det Tyskland gjorde med Iran var omtrent det samme de gjorde med Russland i 1922: Rapallo-avtalen. En allierte seg med en stat som var allment blokkert av det såkalte internasjonale samfunn og fikk fart på økonomien og et hemmelig militært samarbeid som varte til Hitler i 1933.

Når Tyskland er en slik økonomisk stormakt i dag (med stor fattigdom i folket) skyldes dette avantgardistisk tidlig samarbeid med Iran og Kina.

Og dette har igjen sammenheng med geo-strateg Karl Hauhofers tenkning på 1920-30 tallet hvor han anbefalte Tysklands allianse med Japan og andre asiatiske makter. Hitlerfolket rappa den ideen med samarbeid med nettopp Japan og husk: dette var ultramodig tenkning i 1920-årene.

Så har vi Matthias Künstler som har utgitt bøker om at Iran hadde ikke vært en høyteknologisk atommakt om ikke de tyske selskapene hadde bidratt til dette.

Trumps siste anti-Iran-tale er en krigserklæring overfor Tyskland. Men norske medier forholder seg så langt tause om den økende spenningen innad i NATO

Den siste talen til Donald Trump om mulig opphevelse av atomavtalen med Iran og innføring av straffesanksjoner, er derfor intet annet enn en krigsdeklarasjon mot først og fremst Tyskland.

Alle toppene innen tysk politikk og industri sier dette i dag og innstiller seg på at USA og Tyskland skiller lag. I hundre år har Tysklands akilleshæl vært at landet må importere olje og gass. Alle viktige beslutninger i den tyske generalstaben i to verdenskriger hvilte på spørsmålet: hvor er oljen?

Iran er en supermakt innen olje og gass. Det skjønner både Kina, Tyskland, England og Frankrike som rivaliserer om å få de beste kontrakter der. Og det har de allerede fått undertegnet.

I løpet av nær framtid regner man i Tyskland med å ha et handelsvolum på 10 milliarder Euro med Iran. Og så begynner Trump å truer med sanksjoner mot Iran!

Fullstendig uakseptabelt ikke bare for EU-stater, men også Kina og Russland. Og derved får vi den nye og uhørte situasjonen at EU – som var ment å være en vasall under USA – befinner seg på parti med SCO-statene, Natos rival!! Der drar også Tyrkia seg gradvis inn.

Generalløytnant Ben Hodges

Gutta fra Pentagon, general Ben Hodges og general Philip Breedlove -som er sjefer for USAs styrker i EU – har naturligvis ikke noen vanskeligheter med å forstå at Berlin-Paris ønsker å løsrive seg fra amerikanske overherredømme.

Det de nå derfor presser fram er at de amerikanske og Nato-styrkene i Europa skal kunne fritt bevege seg over hele Schengen-Zonen uten innblanding av «nasjonale» regjeringer. «Military Schengen» blir nå deres kampprosjekt kalt.

Det betyr igjen at Norge som en Schengen-stat og Nato-medlem, ikke kan motsette seg det amerikanske prosjektet uten å komme i politisk krise med USA. Og det er jo utenkelig både i Høyre og AP. Legg merke til Støres uttalelser om uheldig fjerning av atomvåpen.

Det infantile offisielle Norge tror naturligvis at det er mulig å ri to hester på samme tid uendelig – uten å revne i skrevet. Norwegen deltar økonomisk i utviklingen av tyske transportfly og har tett samarbeid med Bundeswehr og tysk våpenutvikling.

Å ride to hester samtidig uten å forskreve seg, det er en krevende sport. Særlig hvis de drar i hver sin retning. Politikerne i Norge i dag har ikke format til slikt. De har bøyet ryggen for USA alt for lenge.

Uten at noen av de offisielle i Norge skjønner stort av det, blir nasjonen nå innviklet i økonomiske og militære sammenstøt og rivalisering mellom USA og et tyskledet EU.

Den norske eliten i dag overgår Nygaardsvold-regjeringen i ønsketenkning og allminnelig stupiditet.

Bilder m/tekst: Knut Lindtner