Braanens misforståelser

Jan Hårstad

I likhet med folk som Bernt Hagtvet, Harald Stanghelle, Lars Gule og desslike, er redaktøren av Klassekampen, Bjørgulv Braanen, en skriver for stat og makt. Det er årsaken til at Klassekampen får 40 millioner kroner i året fra Nato-staten i subsidier.

Som George Orwell var inne på: ideologisk maktutøvelse innebærer at du også må kontrollere historien.

For å kontrollere historien må informasjonen kontrolleres. Da må en kontrollere mediene – de som sprer informasjonen. Spørsmålet er dermed hvem som kontrollerer mediene – altså hvem som eier dem. Det spørsmålet blir aldri stilt.

Dette gjør Braanen forbilledlig på lederplass 20. mars 2018 hvor han skriver om den pågående polariseringen:

«Vi ser konturene av en ikke-parlamentarisk kraft som kan minne om Fedrelandslaget på sitt mest ytterliggående på 1930-tallet og kanskje også NS.»

Den eneste bevegelsen i Norden som åpent gir sin tilslutning til tradisjonen fra Nasjonal Samling, er Nordiske Motståndsrörelsen.

Om Braanen hadde lest litt på resett og document ville han ikke finne mange spor av den type tenkning i det hele tatt.

Heller ikke kan ha lest historikere som Hans Fredrik Dahl og Lars Borgersrud som jeg herved siterer litt fra:

«Historikeren Hans Fredrik Dahl har karakterisert det nye partiet (NS) som «kapteinenes, advokatenes og storfinansens parti».

Det lå fra starten et militært preg over prosjektet. Slik måtte det være når utgangspunktet var en bevegelse som hadde det MILITÆRE STATSKUPPET som hovedmiddelet til å nå sine mål, med offiserer som aktører og advokater som rådgivere, klappet fram av storkapitalister med bekymring for fremtidens fortjenester.
(Vi er jo et militært parti, side 233)

I 1936: «Partiet skrev at landet var i stor og voksende fare for å bli okkupert av Sovjetunionen.» (side 289)

Makten i Norge ville hindre at Lars Borgersrud fikk adgang til Riksarkivet for det er ukorrekt dokumentasjon han framlegger i sine to bøker om Den norske militærfascismens historie. Grunnen til at vi ser så lite til Borgersrud i norske media skyldes at han ikke markedsfører gammel mytologi.

Den norske offiserstanden i stort var enten medlemmer av NS eller sympatisører som drømte om storkrigen mot Sovjetunionen. Det er en sjokkerende pinlig lesning som går imot alt min generasjon har blitt oppflasket med.

Ved rettsoppgjøret umiddelbart etter 1945 sto de fleste i fare for å bli kastet fra militæret og kanskje også bli straffet, men de ble reddet av den kalde krigen 1947 og da nyinntatt i forsvaret på amerikansk side i verdenspolitikk.

Det er ingen dissens blant historikere om at Norge utviklet seg til å bli en etterretningsmessig stormakt for USA-Nato. Og i absolutt alle kriger som USA har ført fram til idag er Norge ihuga støttespiller med soldater og penger -ekstreme penger.

Det aller siste fra Ukraina er at norske militærspesialister fra Norge nå er aktive i Novotroitskoye i Donbass for å krige pro-russere der. Jens Stoltenberg holdt en tale nylig om at Nato fullt ut støtter opp om den falske flagg nervegassoperasjonen i Salisbury.

Hele det norske offiserskorpset og den samme eliten som var i NS støtter unisont opp om krigen mot Russland idag som I 1936. Det finnes knapt dissens i dagens Norge om at dette er strålende saker.

Braanens Klassekamp unnlater å skrive om gigantiske Nato militærøvelser – enn si protestere mot dem – og dekker minimalt norske militæres aktivitet i Syria-Kurdistan-Baltikum og nå Ukraina.

Av kommentarfeltene på alternative blogger er det jo ikke den klassiske NS-eliten som gjør seg gjeldende, men høyst normale personer av Kari-Ola typen som ikke liker det de ser.

Det er heller ikke slik som Klassekampen hevder at vi her står overfor en relativt stor bevegelse som hater enhver asylant okke som.

Hovedtemaet er at Islam representerer en tenke og livskultur som er helt uforenlig med tradisjonelle europeisk-kristne verdier.

Den eneste kategori mennesker som ikke forstår dette I Norge idag er folk som sogner til Braanens Klassekampen. Høyst sannsynlig må det finne sted et utbrudd av en europeisk borgerkrig i Tyskland, Italia eller Frankrike før dette blir forstått.

Når Braanen i sin tid gikk til forsvar for Islam hadde han det travelt med å fortelle leserne at muslimer var å betrakte som hundsete jøder på 1930-tallet. Av alle metaforer var denne den tåpeligste som han noen gang framsatte.

Jødene på 1930 lot seg på nesten uforklarlig vis slakte ned og israelerne ville bygge en motsatt krigerkultur via Mossads drapsmaskin.

Hærskaren av muslimer som flommet over Europa kom trekkende med drømmen om Shariastaten og Kalifatet og gjerne så de innfødte hvite bli forvandlet til annen rangs borgere: dhimmier. Under Islam.

For «barnehagen» i Stortinget er jo dette totalt ubegripelig. De tror Norge er et land som aldri noen gang vil erfare voldtekter og knivstikking av et omfang som i naboland Sverige og Danmark.

I Italia vant 5-stjerners bevegelsen ved valget. Sosialdemokratene led et stor nederlag. Det er kanskje på tide å analysere hva som er i veien med venstresidens politikk, for dette skjer over hele Europa.

Det er ikke slik som de korrekte og venstresida nå selvbedrar seg med, at det norske folkeflertallet kjøper deres virkelighetstolkning a la Braanen et Co.

Å framstille den norske opposisjonen nå som beslektet med Fedrelandslaget og Nasjonal Samling er også obligatorisk brunbeising, men saklig sett helt på vidotta. Totalvås.

Like så lite som om Braanen noen gang har forstått hva Islam har syslet med siden Muslim Brotherhood I 1928, like tynne kunnskaper har han om den norske militærfascismens historie.

Den lever I beste velgående og får sin nye krig mot Russland – med støtte av advokatene og kapitalistene og deres godt betalte ideologer I Klassekampen og andre steder.

Amerikanske kriger og globalisering har mange likhetstrekk med nasjonalsosialistisk ideologi. Den er det nå den norske eliten, det blå og røde borgerskapet ,som står for.