Tyskland er ille ute.
Jan Hårstad
Det er et fryktelig illusjonsmakeri som gjør seg gjeldene i norske media om den europeiske utviklingen om dagen. Og det er ikke slik at tradisjonell borgerlighet og det røde borgerskapet holder seg med forskjellige illusjoner, nei de deler dem.
Den sentrale er denne: EU og i særdeleshet Tyskland ville se an hvordan USAs Trump oppførte seg og på den erfaring, stake ut nye kurser. Merkels tale i ølteltet blir da lansert som øldrikkende spontanisme på den stupide Trumps vandel, men det er mer åpenbart at denne talen har vært forberedt i over et år. Det gjaldt bare å finne riktig timing for den.Det skulle se spontant ut.
Angela Merkel i øl-teltet
La oss ta det i historisk perspektiv. Handelsavtalen mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1922 var også om et hemmelig samarbeid mellom Røde Armeen og Reichswehr for utvikling av Blitzkrieg på steppene i Kazan. Dette varte til 1933.
Den ledende geopolitiske strateg, Klaus Haushofer (1869-1946) framførte fra 1925 den gang revolusjonerende ideer om at Tyskland skulle utvide sitt Lebensraum i retning Asia, spesifikt med Japan. Tankene er utviklet i boka «Geopolitik des pazifischen Ozeans».
Ledende nazist Rudolf Hess var ihuga tilhenger og venn av Haushofer.
Som omtrent eneste person på norsk venstreside den gang, gjorde jeg etter Khomeini-revolusjonen i Iran 1979 oppmerksom på at Tyskland tok en Rapallo med det USA-forhatte landet. Tysk banking og industri reddet Iran fra sammenbrudd og det gjorde de også på et vis med Sovjetunionen 1922.
Rapalloavtalen var en traktat underskrevet 16. april 1922 i Rapallo, Italia, mellom Tyskland og Sovjet-Russland (som ble en del av Sovjetunionen senere samme år), der begge land sa fra seg sine territorielle krav på hverandre fra Brest-Litovsktraktaten. Dessuten innebar avtalen en formalisering av forholdet mellom Tyskland og Sovjet. (Wikipedia)
Til den aktuelle situasjonen:
I januar 2014 erklærte Tyskland med pomp og prakt faktisk at perioden for tysk tilbakeholdenhet var over. Fra nå av skulle Tyskland aktivt bli med på en Gestaltung der globale Ordnung, ikke bare med økonomiske, men også med militære midler. Ingen i Norge interesserte seg for dette.
Så viser det seg at umiddelbart etter Merkels øl-tale at Kinas ministerpresident Li Keqiang onsdag kveld plutselig «tilfeldig» innfinner seg til ultraviktige avtaler i Berlin som må ha vært forberedt gjennom et år – minst.
Li Keqiang
Deutsche Bank og China Development Bank GÅR SAMMEN om å levere over fem år 3 milliarder dollar til Silkeveienprosjektet fra Beijing mot Beograd-Budapest-Berlin.
Men det stopper ikke her. Indias leder Modi innfinner seg og Tyskland lover han 1 milliard Euro for utvikling av Infrastruktur.
Alt dette blir fullstendig ubegripelig hvis man ikke får med seg følgende utviklinger:
I 2016 oppgikk handelsvolumet mellom Kina og Tyskland til 170 milliarder Euro. Det er langt foran det Tyskland har med USA og Frankrike.
Handelsvolumet med India var på 17 milliarder Euro.
Kort sammenfattet kan vi nå si det slik at det er Klaus Haushofers og Rapallos ånd som gjør seg gjeldende i Tyskland. Tyskland drar seg mot Asia for å bli en Weltmacht.
Nå døde jo Zbig Brzezinski forleden dag og han var ved siden av Kissinger USAs ledende geopolitiker. Hans hovedfilosofi gikk ut på at skulle USA ha noen mulighet til å være verdenshersker etter 1990 måtte USA erobre og hegemonisere det Eurasiatiske Rommet/Korridoren som strakte seg fra Balkan til Kinagrensen. Den stat som behersker disse energi og mineralrike statene styrer verden.
Nå går da utviklingen den absolutt motsatte vei. USA taper i nøkkellandet Afghanistan og har ikke penger nok til å kjøpe vasallstatus til stater som Kazakstan og Uzbekistan, heller ikke Pakistan. Disse statene orienterer seg mot Kina og Silkeveiprosjektet som også nå Tyskland er partner i.
Den geopolitiske tenkning for USA ligger i grus og USA har bare ett våpen til å omgjøre denne trenden: krige mot deres oppstigende rivaler.
Gary Cohn
Dette er ikke noen hemmelighet, men sies rett ut, senest av general McMaster fra National Security Agency og Gary Cohn, finansmann fra Goldman Sachs, nå toppøkonom hos Trump, i en kronikk i Wall Street nylig som oppsummerer slik:
«Those that choose to challenge Our interests will encounter the firmest resolve.»
Dette er også særlig en melding til Tyskland.
I de nærmeste årene vil vi få erfare en serie av hendelser i Tyskland beslektet med hva som i sin tid skjedde med Deutsche Bank-sjefen Alfred Herrhausen. Han var så gærn at han i internasjonale forum foreslo at vestlige og amerikanske banker skulle ettergi gjeld til den tredje verden.
Det fikk en blodig slutt.
Og mer vil det bli.
Bilder/tekst: Knut Lindtner
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 292 ganger.
7 Kommentarer
Mens Tyskland og USA driver en innvandringspolitikk som gjør at begge råtner på rot. Er vi vitne til et spill der begge landene bare blir brukt som brikker i noe som er enda større?
Utfra hva Hårstad tidligere har skrevet så forstår jeg det slik at Tysklands store befolkning av tyrkere er et ledd i en strategi for tysk framvekst som verdensmakt som inkluderer nært samarbeid med nettopp Tyrkia.
Takk til Knut Lindtner som la inn et bilde med billedtekst som forklarer hva Rapallo henviser til. For det hadde Jan sannelig glemt i farta!
Det der med Rapallo er ikke så enkelt ,for den vanlige offisielle historieskrivning henviser vanligvis bare til det diplomatiske-økonomiske samarbeidet og ikke det militære. Og dette får fatale konsekvenser for historieskrivningen for Hitlerepoken.
For her heter det offisielt at Hitler ble stemt fram til makten i 1933 og SÅ begynte Tyskland å ruste opp.
Da hadde det tyske militæret allerede utviklet BLITZkrigens strategi i Russland,noe som sikkert også Røde Armeen hadde stor glede av.
Så de russiske og tyske pilotene i Sovjetunionen som trente sammen i 1930, de møttes igjen i lufta over Spania i 1936-38.
Det er to bøker som er helt uunnværlige hvis man vil til bunns i denne epoken:
Rolf-Dieter Müller: Das Tor zur Weltmacht.
Manfred Zeidler: Reichswehr und Rote Arme 1920-1933.
Når man som jeg tar sikte på at vanlig travle mennesker kan ha tid til å lese det jeg skriver, forsøker jeg å unngå lange akademiske utlegninger av den typen du finner mye av på «venstresida.» Sånt blir bare lest av andre akademikere.
Den revolusjon vi nå ser i verdenspolitikken,vil også omkalfatre historieskrivningen.
I Tyskland er man allerede godt igang med å renvaske Hitler og hans epoke.
Pengebaron og bankieren Amschel Mayer Rothschild uttalte tidlig på 1800-tallet disse betydningsfulle ordene: «Gi meg bare fullmakt til å utstede og kontrollere et lands pengesystem, og det er meg likegyldig hvem som lager landets lover». Eller sagt på en annen måte: Den som styrer landets pengesystem, styrer også dets lovverk og politikk. I 1924 uttalte den engelske finansminister og bankmann Reginald McKenna følgende ord, som faktisk er et ekko av Rothschild tidligere uttalelse: «Jeg er redd den alminnelige borger ikke liker å bli fortalt at bankene kan skape, penger noe de også gjør. . . .og de som kontrollerer et lands pengesystem styrer regjeringenes politikk og holder folkets skjebne i sine hule hender» (Reginald McKenna, 1924. McKenna var engelsk finansminister under 1. verdenskrig og senere styreformann i Midland Bank fram til sin død i 1943. Sitert i Caroll Quigley: Tragedy and Hope, s. 325. Uthevelser tilføyd).
http://www.magasinet-innsyn.no/index.php/artikler/diverse/item/97-pengenes-makt
Jeg har mang en gang undret meg over hva som måtte være stort med Norges redningsmann Josef Stalin som i 10 år før” krigen” sultet ut og slaktet et 50 talls millioner av sine egne medborgere og landsmenn. I USA fikk de til depresjonen, hvor millioner sultet i all verdens naturrikdom. I depresjonens trettitall var det en alvorlig frykt for den norske folk skulle dø ut sult. Regningen for første verdenskrig blitt belastet Tyskland som resulterte i at det ble begått over 300 000 selvmord årlig med gass, millioner av tyske barn regelrett sultet i hjel tilfelles med 10 tusener små barn her i Norge. Ref Brochmann. ”Når man reiser meget rundt i landet og ser alle de underernærte hulkinnede og bleke barna, da ser man hva de mangler, de mangler godt smør. Det norske folk må overleve på ”simpel” margarin, fordi det skal betales 4 500 000 kroner i margarinavgift til staten”. (Penger som staten deretter kjøper gull for, slik oljefondet i dag kjøper hus og gater som står og brenner i EUROPA). Med skatt avgift og budsjett dritet sitt, gir Staten deg en 10 øre tilbake, etter at staten selv har tatt fra deg (med sin skamløse skatt, toll og avgifts budsjett drit) hele 10 kroner fra din egen lommebok. De resterende kr 9,90 medgår å avlønne de statlige offentlige ansatte parasitter som blir” skattytere” i staten, som når har skapt en hovedstad som jeg har sett omtalt som en pestbyll på nasjonens legeme.
http://www.norgespartiet.no/leserinnlegg/233-bertram-dybwad-brochmanns-taler-i-stortinget.html
solgte ”smør til dumpingpris” for budsjettpengemidler for statlig kjøp av gull? Deretter tok de” gullet med seg og stakk av. Den stygge av de stygge ble Adolf Hitler som organisert den tyske staten dit hen, at hele verden etter noen år sto og gapte over det tyske under. Og hele verden måtte erklære han krig, før de greide å knuse han. Rakovsky skisserte også tre grunner for Annen verdenskrig, som da var i gjæring. Den første og viktigste grunnen var at Adolf Hitler innførte fripenger, noe som var en meget alvorlig sak for bankdynastiene — faktisk langt alvorligere enn alle andre aspekter ved nasjonalsosialismen, slik Rakovsky formulerte det.
E. D.
En god sann fremstilling av vår nyere historie.
Hva vi har blitt indoktrinert for av «historie», er det all grunn til å analysere og samtale om hvis vi ikke skal bli med på samme reise på ny.
Vi må bli radikale igjen, dvs. «gå til roten»; kaste gamle fortale løgnforestillinger og se både på de konstruerte (parti-)motsetningene og vårt pengesystem som har lært oss opp til å forveksle pengeverdier og nasjonens virkelige verdier. Da ser vi også hva/hvem som sitter med makten i vårt «demokrati».