Som vi vet har miljøet i og rundt partiet Rødt brukt mange år på å kvitte seg med den teoretiske arven som vi i et bredt begrep kan kalle revolusjonær marxisme. Det vil si slike saker som bolsjeviker og venstrekommunister sto for: nemlig å flytte arbeiderklassens aktivisme ut på fabrikkene og på gata og absolutt ikke lage noen fetisj av borgerlig parlamentarisme. Når Rosa Luxemburg agiterte i de tyske kneipene for Masseaksjonen, ble hun forhatt av de «demokratiske sosialistene.»

Men som skulle være åpenbart for alle nå: venstresida i Norge har nå lagt om til sosialdemokrati med Einar Gerhardsen som gallionsfigur. Og det nye store våpenet som Rødt dro fram var kampen for demokratiet. Gjentatt i utallige lederartikler og taler til kjedsomhet.

Det dette omlegget betyr er også en gjenfødelse av sosialdemokratiets syn på Staten. Hovedparolen til tyske SPD forut for Hitlers maktovertagelse var «Staat, greif ein». En mente at Staten var en nøytralitetsinstitusjon som sto over klassekampene, mens datidens marxister mente at Staten befordret og la til rette for Hitlers oppstiging.

Staten med sin hær, politi, domstoler var borgerskapets stat og de løste sine problemer med tysk nazisme.

Da har vi nå den situasjonen at utenriksredaktør i Klassekampen, Mari Eifring, nylig ville at Staten skulle ordne opp med skadelig tankegods. Erling Folkvord i KK 1 oktober 2019 hisser seg opp over at Sian i demo på Tøyen brukte politiet «sitt stålgjerde til plakatstativ for rasisme og framandhat.»

Av denne grunn må Staten på ny «gripe inn» og Folkvord forlanger at politimester Bente Gangås kommer med en forklaring på hvordan dette kunne skje da politiet for øvrig var smilende til den «antirasistiske folkefesten.»

Faktisk var det redaktør av Klassekampen, Mari Skurdal, som i en leder 28 sept 2019, skrev at i demokratiets navn fikk SIAN holde sin stand på Tøyen og dette var absolutt i tråd med det som Rødt hadde gjort til sine fanesak gjennom ti år: VI kjemper for utvidet demokrati.

Men dette frambringer en rasende melding fra en Siavash Mobasheri som er Leder i Oslo Rødt og bystyrerepresentant:»Kunnskapsløst fra Skurdal.» Han går inn for at hele Oslo skal være «en rasismefri by» i den forstand at Sians aktiviteter skal forbys.(KK 2.okt 2019)

I hans verdensbilde er det slik at «antisemittisme, homofobi og kvinnehat» er noe som Sian og desslike står for.

Nå er det da slik at sentral medlem i Sian er Max Hermansen som er nærmest ekstrem zionist og det finnes heller ikke en linje av verken kvinnehat eller homofobi på Sians blog. Problemet består jo i at alle disse sakene som Rødt-lederen skal bekjempe er sentrale bestanddeler av tradisjonelle islamske tankemåter. Det er en påstand som ikke skulle behøve noen nærmere dokumentasjon nå.

Trikset som her forsøkes framført går ut på å flytte fokus fra reelle samfunnsproblemer i dagens Norge over til andre organisasjoner som overhodet ikke har noen fobier på dette. Demagogien er i denne saken ekstrem og forteller bare at Rødt-medlemmene går mot interne konflikter: de sosialdemokratiske DEMOKRATENE representert ved Mari Skurdal mot Folkvord/Mobasheri som i tydelige ordelag vil fjerne tradisjonell demokratisk praksis fra Norge. De siste har vel knapt innsett konsekvensene av sin politiske linje og kan umulig forstå hva som foregår på internasjonalt nivå.