Den store snuoperasjonen 

De Gule Vestenes opprør som startet for et par måneder siden har rammet den selvutnevnte «venstresida». Det som særpreget opprøret var at det ikke lente seg til verken fagbevegelsen, partier eller «venstresida».

Det var arbeiderklasse/folk som selv tok styringen av sin store revolte som ryster hele Europa da Gule Vester nå finnes i England, Belgia, Nederland og Tyskland. Og ingenting tyder på at folkerevolten er slutt – tvert imot.

Den norske «venstresida» har ikke vært annerledes enn alle de andre i Europa. Befolket av godt utdannet middelklasse som bygget seg opp som en slags venstreside av det kapitalistisk-globale prosjektet med parolen «Global Governance» som ledestjerne. Fra SosialistInternasjonalens Manifest 2003.

Alle de sosialdemokratiske partiene i Europa har problemer. SPD i Tyskland har 13% oppslutning. Arbeiderklassen rømmer og stemmer «høyrepopulister» i AfD, Lega, etc.

De som leder «venstresida» i Norge er ikke tjukkere i hue at de skjønner at de befinner seg i en krise. 

Så det aller siste av trender  på «venstresida» nå er at man skal interessere seg for arbeiderklassen. Men selv det skjer på akademisk middelklassevis.

Mr. «Venstresida», Bjørgulv Braanen drar i en artikkel i Klassekampen 26 januar 2019 «Tilbake til start» til England for å analysere denne krisa og anfører bøker av følgende personer: David Goodhart, Paul Collier, James Bloodworths og Steven Pinker. Jeg savner bare navnet på noen franske filosofer så hadde alt vært korrekt og perfekt. 

Braanen må altså inn i folkelige byer som engelske Sheffield for å komme fram til at: «Likevel er det et ubestridelig faktum at dagens vestlige kapitalisme ikke fungerer for dem nederst på rangstigen.»

Og dette kommer fra munnen til en person som har sett det slik at det globalistiske og nyliberale sosialdemokratiet skulle føre menneskeheten inn i frihetens rike. I mye over ti år har jeg påpekt at denne omfavnelsen av det moderne Sosialdemokratiet nettopp ville føre til en katastrofe for de nederste på rangstigen. Men ikke bare undertegnede, men alle de som mente dette, var høyst uvelkomne i Klassekampens debattredaksjon som hadde sadlet om til Sosialdemokratiet.

Så sent som under 200 årsjubileet for Karl Marx i 2018 hadde Braanen gravd opp en setning om at Marx var for «demokrati» og det var alt som ble sagt om den saken i sosialdemokratiets ånd.

Problemet nå er at «venstresida» må komme opp med en ny orientering og innretning såfremt de ikke skal bli værende i drømmen om det nye KRFs som landets frelser. De har intet annet valg såfremt de vil imøtekomme bevegelsene til De Gule Vester og ikke bli hektet av fra historien.

Men vil de gjøre dette ved en selvkritisk gjennomgang av sin egen politiske omlegging fra rundt 2007 av? Et berømt Marx-ord går slik: revolusjonære kritiserer bestandig seg selv.

Høyst sannsynlig vil det ikke komme noen trend av selvkritikk i Klassekampen for da blir Braanen og andre nødt til å begynne med sine egne artikler og hvem vil det? Det krever nemlig et enormt mot og hvem har det?

Herr Mimir K skrev 25. januar en artikkel om at Høyre var et «Familieforetak» hvor «Høyre-folk er gift med hverandre.» Men tror Mimir at det er mindre inngifte i AP og på «venstresida»? Vi kan jo vente spent på om det kommer en slik redegjørelse.

Høyst sannsynligvis ikke. En har blitt innvevd i den samme type politisk korrekt industri og elite og sitter fast der. Statsfinansierte. Les Terje Tvedts bok.

Derfor har jeg ingen tro på at den norske «venstresida» vil kunne endre seg via Braanens nyfødte innsikter 26 januar 2019. 

Vi må nok heller se på denne epoken av politisk tenkning som rammet inn i tid mellom 2007 til 2019.

Den er fullstendig irrelevant og gått ut på dato.