Tysklands vei. Karl Haushofers aktualitet.

Jan Hårstad  

De som måtte lese meg husker kanskje at jeg i 2017 skrev at Tyskland gikk turbulente tider i møte etter at de begynte å snakke om en selvstendig europeisk stormaktspolitikk i allianse med Frankrike.

Både Sigmar Gabriel og Martin Schulz uttalte seg i tydelige ordelag om dannelse av en selvstendig Europahær og en føderal Europastat bygget på aksen Berlin-Paris.

Jeg varslet at USA ville sette Europa i brann om nødvendig for å stoppe dette prosjektet for som USA ser det, skal EU-statene være et protektorat under USA.

Ingenting kan skille USA og Frankrike

Nå har det gått så langt at USA demonstrerer denne politikken overfor all verden. Da franske Macron tilbrakte tre døgn i USA ble han vartet opp som verdens viktigste politiker med gallamiddager og røde løpere hele tida og en kyssing med Trump som var uten sidestykke.

Når da Merkel kom i hælene fikk hun treffe Trump i en arbeidslunsj og fikk nærmest en behandling som tilkommer tredje-verden statssjefer. Når USA har et underskudd på handelsbalansen på 150 milliarder Euro, dreier det seg i hovedsak om tyske produkter. Biler ikke minst. Trump skummer.

Perlevenner?

Macron og Merkel møttes 19 april i Berlin og snakket om at disse to sto for en Neubegründung Europas som er det rene dill da det i dag er åpenbart at USA har lykkes med å splitte Paris og Berlin langt fra hverandre og USA-Tyskland er heller ikke partnere.

Vi må ta med at EU-analytikerne i en avis som Aftenposten naturligvis har vist seg å være amatører og ønsketenkere, Frank Rossavikene. Der mente man i ramme alvor at kjerneEuropa bygget på aksen Paris-Berlin ville sette fart i en ny europeisk oppblomstring som Norge kunne nyte godt av.

Og det norske forsvaret mente åpenbart at de både kunne kjøre på Europahærprosjektet og Nato samtidig. Krupp-Thyssen og Kongsberg bygger Ubåter sammen.

Det tyske industrisamfunnets ledere skummer av raseri over de pålagte sanksjonene mot Russland og gjør det fremdeles. De taper milliarder av Euro på dette.

Da kommer avdøde tyske geopolitiker Karl Haushofer inn fra fortiden. Han levde mellom 1869 – 1946 og skrev om tysk Grossraumspolitik og Rasse.

Den helt banebrytende ideen Haushofer lanserte var at Tyskland skulle finne partnere i den gule rase, mer spesifikt i Japan. Og dette skrev han om i perioden 1921-1939 i utallige verker. Som sagt: dette var ultraradikale tanker den gang, men nazistene kjøpte dem og Haushofer ble rådgiver ved Anti-Kominternpakten av 1936 som inkluderte Japan.

USA vil at Tyskland skal oppføre seg som lydig puddel, men det er overhodet ikke organisk for utviklingen av tysk kapitalisme som allerede utgjør nr 4 i verdensrivaliseringen.

Tyskland står derfor over følgende valg:
De kan bli med USA i krigene mot Russland og Kina.
De kan alliere seg med Asia i Haushofers ånd, med Kina, Japan og Russland.

Tyskland: Beveger seg i riktig retning. Men hvor er det?

Siden EU går i fullstendig oppløsning av sentrifugale krefter kan de like gjerne nå legge bort drømmen om lede Europa sammen med Frankrike.

Visegrad-statene med Ungarn i spissen er allerede på vei som partnere for Kina og Japan.

Vi kan ikke forvente at den norske eliten oppfatter mye av dette, men i øyeblikket er Norge på vei inn i kompliserte utenriks- og militære floker. Og det igjen kommer av at de norske sosialdemokratene og Høyre er helt frelst på alt som har med det tyske EU å gjøre.

Som en liten detalj om hvor ille det går i det sørlige EU: i 2017 hadde over halvparten av grekerne ikke penger til en ukes ferie borte fra hjemmet. Og overalt har pensjonister begynt å plukke tomflasker.

De klassiske marxistene hevdet at kapitalisme er krig og krig kapitalisme.

Ser man seg rundt på kommentarfeltene nå er det ufattelig hvor mange norskinger som tror at amerikansk kapitalismene bringer fred.

De skal få se.