Macron i Afrika

Jan Hårstad 

Jeg tror bestemt det var mediaprofessor Helge Rønning som var den første i Norge som for tiår siden skrev kronikker i Aftenposten om at Kina var iferd med å ta styringen over Afrika. På dette tidspunkt tilhørte Rønning de SFere som var positive til EU-prosjektet og varslet alarm for Kinas inntog. Ugunstig for EU.

Vår gamle kjenning, Coudenhove-Kalergi, mente til siste åndedrag at det var EU som skulle styre over Afrika og det går an å lese MiddelhavsUnionen av 2008 som et viktig skritt i retningen hegemoni over Afrika.

Så da Sarkozy ble president i Frankrike innkalte han hele det diplomatiske korpset til et lukket møte og i kortform sa han dette: Den franske økonomien sakker akterut. Den eneste måten vi kan bygge oss opp på er om vi rekoloniserer våre tidligere  kolonier i VestAfrika og Sahel. (talen ligger i arkivet til voltairenet)

Det var derfor ikke til å forundres over at Frankrike med Sarkozy våren 2011 var aggressivt i bresjen for å krige i Libya. Akkurat som Frankrike  nå har spilt og spiller høyt i Syriakrigen og Libanon.

Men nå har da Macron nettopp vært på rundreise i de gamle franske koloniene i Sahel som er ultrafattige stater, men rike på olje-gass-mineraler.

I Burkina Faso ble han da møtt med steinkastere og plakater: «Ned med Imperialismen! Franske tropper ut av Burkina Faso, ut av Afrika!»

Det har vært store demonstrasjoner i Burkina Faso, ikke bare mot Macron, men mot korrupsjon.

Naturligvis skjønner enhver oppegående at Macron er der for å skaffe gunstige kontrakter for seg og EU. Han deltar da i et økonomisk toppmøte i Abidjan på Elfenbenskysten og presenterer EUs Investment Plan som tar sikte på å invenstere 44 milliarder Euro i Afrika.

Men på samme tid holdes det et China-Africa Investment Forum i Rabat.Det framgår at Kina ligger fremst; de er involvert i 10 000 firmaer i Afrika,12% av Afrikas industriproduksjon er styrt av Kina-eide selskaper og dette oppgår til verdi av 500 milliarder dollar.

Nå må jo naturligvis Macron helst framstå som en stor europeisk humanist og vil derfor stoppe slavehandelen i Libya. Dette har han ikke tenkt å gjøre med full krig, sier han, men med et militært inngrep. Det gjenstår å se hvor vellykket dette blir i kaoset der med væpnete grupper.

Shia-militsene som har kriget for Bashar al-Assad og som tilbehør til den iranske Revolusjonsgarden, stammer hovedsakelig fra det sørlige Irak. Disse har nå forflyttet seg mot Golanhøydene og disse Popular Mobilization Forces gjør ingen hemmelighet av at de er klare til nye kriger – også mot Israel.

Så Macron krever at regjeringen i Irak sørger for at disse Shia-militsene må avvæpnes! Der er han naturligvis på linje med den israelske hæren. Og det kommer aldri verden til å skje. Det er direkte barnslig.

Kinesiske elitesoldater

Det store sjokket på den israelske etterretningswebben Debka i dag er at Kina sender elite kommandosoldater til Syria i «thousands». (2.12) Dette har medført en lang artikkel en må betale for å lese, men hvilket sjokk! Et Syria befolket av kinesiske elitesoldater og Shia-militser herdet i krig. Kommandos fra Kina skal da offisielt krige mot egne landsmenn, Uighur Jihadistene som holder til i Idlibprovinsen, men det er klart at deres blotte nærvær styrker de militære musklene til det syriske regimet.

Verre kunne det ikke bli for israelsk krigsplanlegging og det er å anta at dette også vil slå ned i Pentagon og Nato-hovedkvarteret som en bombe.

Maktbalansene i verden endres i et høyt tempo men i hvilken grad oppfatter det offisielle Norge noe av dette? Det gjelder å legge fra seg illusjoner.