Hagtvets snublinger
Jan Hårstad
Om man skrev en slags dokumentarisk biografi om professor Bernt Hagtvet, ville man samtidig skrive en historie om det offisielle politiske tenkelivet i Norge fra omkring 1968 av.
Hvorfor dette ikke er blitt gjort, kommer av at det så langt ikke har vært karrierebyggende.
Hagtvet er ikke bare sosialdemokratmedlem, men han er også med i et slags laug der som smykker seg med «humanisme» og denslags. Tar jeg ikke feil, er også Lars Gule med i den gjengen.

Globalistene vil underlegge norsk energi EUs kontroll. For globalister er dette naturlig. Det er globalisme i praksis.
Nå har vi da den situasjonen at Støre og Barth-Eide gjerne vil knytte norsk energi til EU. Ikke til å forundres over da globalistene I Arbeiderpartiet har spilt en uhyre viktig rolle internasjonalt helt fra 1948 av. Folk som Haakon Lie og Jens Christian Hauge medvirket til å bygge israelske atombomber og Moder Gro gikk I bresjen for globaliseringen og islamiseringen av Norge, men også av verden – ved FNs ymse grener. Skaffet seg penger innen Pepsi Cola styremedlemskap var hun også flink til.
Elevene Jens, Thorbjørn, Jonas tok mål av seg til å bli globalister i verdens første divisjon.
Hagtvet er urolig om dagen og skriver i Aftenposten idag «Spøkelser fra Weimar» 12 mars 2018, som er et vitnesbyrd om en totalforvirret person. Det er naturlig å se det slik at Hagtvet er den akademiske pendent til hva globaliseringseliten I AP har syslet med i moderne tid.
Det positive en kan si om Hagtvets artikkel nå er at han ser den tyske Weimar-republikken 1919-33 overalt nå. Dvs. kaos og konflikter.
Ikke dårlig bare det all den stund andre ideologer i Aftenposten ser at det lysner I Syria, det lysner med fransk-tysk Europahær og det lysner med Europas Forente Stater lansert av sosialdemokrat Martin Schulz. Alt sammen det totale vrøvl av Frank Rossavik og desslike.

Har sosialdemokratene noe av ansvaret for krisen? Nei, mener de selv, men velgerne mener noe annet.
Det som er bemerkelsesverdig ved Hagtvets påpekning av krisen i europeisk politikk er at han unnlater å stille sosialdemokratiet historisk ansvarlig for det han kaller «globaliseringen, flyktningestrømmen, terrorfrykten…»
Det er fryktelig godt gjort og han hopper bukk over det faktum at de tyske sosialdemokratene i valget mellom kommunister og nazister, valgte det siste.
På tidlig 2000-tall vedtok SosialistInternasjonalens verdenskongress i Sao Paulo at sosialdemokratene gikk inn for «GLOBAL GOVERNANCE.»
Det var i loyalitet til det manifestet at Støre på partikongress ønsket seg 10 000 asylanter til Norge, utvidet av Rødt til 20 000. Flinkere globalister.
Det Hagtvet jamrer seg over i Europa er det sosialdemokratiet som har vært en aktiv medspiller til.
Hagtvet har satt seg inn i situasjonen i Tyskland som et nøkkelland i EU. Han ser ikke ut til å å fått med seg at folk i Tyskland nå omtaler SPD som Sharia Partei Deutschland.
De som stemmer på Alternative für Deutschland er i hovedsak folk som kommer fra Sosialdemokratiet og Linke. Stemningen blant disse er at Tyskland Weimariseres, dvs går fullstendig i oppløsning i vold og anarki, akkurat som Frankrike og Italia.
Både i Tyskland og Sverige er det slik at politikerne SIER at de er for grensekontroll og innvandringsstopp, men i virkelighetens verden skjer det motsatte. 11 000 nye asylanter ankom til Tyskland I februar.
Hagtvet: » Når partiene flises opp, er det tegn på en dypere krise. Integrationsfäigheit kaller tyskerne det.»

For deler av eliten som har vært vant til å bestemme hvem som skal slippe til er internet og sosiale medier en kilde til bekymring. Her slipper alle til. (på karikaturen: «IKKE LEGG DEG OPP I MIN TALEFRIHET)
Og han bekymrer seg på ambivalent vis til internettets ytringsfrihet: «Medieeksplosjonen og de åpne kommentarfeltene har satt tradisjonell politisk autoritet i spill nedenfra. Det er en ny situasjon.»
Helt riktig. Professorsjiktet av akademikere I Norge som pendlet som gjesteforelesere på universitet i USA og England, har i øyeblikket minimal intellektuell autoritet. Det har de kun seg selv å takke for da de i et stort flertall har opptrådt som klerker, skrivere, for makten.
Da Bernt Hagtvet fylte 70 år laget kollegaene et festskrift som het «Den dannede opprører.»
Det er som det meste rundt Hagtvet, bare hokus pokus.
Hagtvet har aldri noen gang vært noen opprører. Hans livsgjerning har bestått i å slå ned alle som våget å yppe seg mot globaliseringens prosjektene, innen krig såvel som diktatet om den universelle politisk korrekte multikulturstaten.
Under Balkankrigene lanserte Hagtvet serberne som nazister I flertall. Han syns USAs Responsibility to Protect var flott humanistisk imperialisme.
Og idag er han fullstendig ute av stand til å gjøre en kritisk evaluering av sosialdemokratiets medvirkning til dagens europeiske Weimar.

De fire Visegrad-statene
Han har nå funnet ut at Visegradstatene I Europa er ondskapen inkarnert. Det er vel fordi de klarer å styre unna den europeiske borgerkrigen.
Sånt er selvfølgelig skammelig sett med professorens briller.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 647 ganger.
7 Kommentarer
Serbere har aldri vært nazister, skrudde globalister tror jeg ikke på.
Litt lengre tilbake i historien så var det mange nazister i de andre balkanlandene.
«Ikke dårlig bare det all den stund andre ideologer i Aftenposten ser at det lysner I Syria, det lysner med fransk-tysk Europahær og det lysner med Europas Forente Stater lansert av sosialdemokrat Martin Schulz. Alt sammen det totale vrøvl av Frank Rossavik og desslike.»
Hva skal vi kalle slike folk? Flosshatter?
Men:
«Det er fryktelig godt gjort og han hopper bukk over det faktum at de tyske sosialdemokratene i valget mellom kommunister og nazister, valgte det siste.»
Alternativet var kanskje ikke noe bedre?
/ «– Bolsjevikene etablerte en praksis med å kaste ut de som var uenige med dem. Quisling påpekte at dette hindret dem i å utvikle fora hvor lederne kunne stilles til ansvar for sine handlinger,
….Der så Quisling hvordan Sovjet under den nye lederen Josef Stalin endret seg, med fattigdom, hensynsløs industrialisering og politisk undertrykking. «
http://forskning.no/kultur-historie-samfunn-medievitenskap-politikk/2017/03/quisling-stoettet-russiske-kommunister
«5. august er det 80 år siden Den store terroren startet. Fra august 1937 til november 1938 ble 1,6 millioner mennesker arrestert, hvorav minst 680.000 ble henrettet. Noen titall tusen ledere på forskjellige nivåer ble rammet, men over 90 prosent av ofrene var vanlige mennesker…Man skulle tro at det enorme voldsnivået og alle grusomhetene kunne tyde på totalt kaos, men drapene på disse menneskene ble planlagt på samme måte som man utarbeidet femårsplaner for produksjon av stål og leker.»
https://www.aftenposten.no/verden/i/Jae28/For-80-ar-siden-ga-Stalin-ordre-om-at-alle-fiender-av-folket-skulle-utryddes-Na-vet-man-hvordan-massedrapene-ble-organisert?spid_rel=2
«På et tidspunkt i samtalen vår bemerket Churchill at Stalin hadde en stor fordel; han kunne skyte de som ikke delte hans oppfatninger, og at han allerede hadde brukt mye ammunisjon på dette… «
«Vi stoler på England» ( Francois Kersaudy ) /
Men Russland/Putin i dag er heldigvis (forhåpentligvis) bedre enn gårsdagens
Stalin og kommunismens forsøk på globalisering, og * arbeidere i alle land foren eder. *
Arbeidere i hele nasjonen foren eder, bør det jo være.
Nasjonalisme med * samarbeid med andre land på andre premisser enn rikfolk får i stand. * , – dvs. samarbeid med frihet og gjensidig utbytte er alternativet vi bør arbeide for.
Mens ein tidlegare snakka om høgre- og ventre-ekstremistar, kan ein no stadig oftare høyre om berre ‘ekstremisme’, som om dei to skulle vere same sak. Hagtvet er kanskje ein av dei hovudansvarlege for gjennomføringa av dette skiftet her til lands. Noko han har tatt med seg frå Yale (og Skulls and Bones(?))?
Bernt Hagtvet – vår fremste forsker på folkemord, en uttrettelig agent mot det totalitære !!
En heroisk kjemper som i 2003 krevde AKP/Rødt forbudt for deres manglende oppgjør med Pol Pot og massemordene under hans ledelse.
Tja om det var så vel.
Han er da i det minste en anerkjent forfatter – av Norske forlag.
Han ble som student kjent med Hannah Arendt som må ha sporet han inn på det totalitære.
Hun er fullstendig underkjent som en del av Frankfurt skolen, men det var der hun tok form. Som elskerinne til Heidegger og Bruno Walter må hun ha lært Kulturmarxismens spindoktor grader på kroppen. For under Eichmann rettssaken 1961, ble hun verdenskjendis med begrepet Ondskapens Banalitet. Med dette henviste hun til at de folkene som stod og utførte Holocaustet visste fint lite om det, lok førerne fraktet bare folk, osv.
Men med dette klarte hun å klistre skylden og skammen over hele det Tyske folk, tross for at de opplagt var uvitende. Og dette har vært med på å gjøre tyskere til mobbeoffer helt til vår tid og det fortsetter stadig, oppildnet av medias uttrettelige masing om Nazisme. I megalomansk disproposjonalt i forhold til alle verdens andre folkemord historier som fortjener oppmerksomhet.
Og der fortsetter Bernt Hagtvet. Jeg hadde sikkert lest noe av ham hadde jeg ikke vært sikker på at han har en politisk slagside som gjør at hele hans livsverk og faglige tema krever sårt oppmerksomhet fra andre. Gift er han med Holocaust senterets leder Guri Hjeltnes. Sammens har de også skrevet om den Norske Nasjonalsosialismen.
I 2015 skrev han ett kapittel i Bok samlingen Demokratisk beredskap. Intellektuell motstand mot totalitære fristelser. Dreyer Forlag A/S. Kapitlet hans het «Kampen om råderetten over eget tankeliv. Orwell og Koestler som anti-totalitære inspirasjonskilkder i fundamentalismens,..»
Tja hadde det ikke vært for at Koestler tydelig var en agent også i CIA klær som var med på å grunnlegge moderne disinfo bevegelse, dukket opp sammens med T. Leary og propaganderte for LSD, så hadde kanskje kapitlet hans hadde hatt noe for seg, men når han gjør en slik snik som kan finne på å si hva somhelst, til inspirasjonskilde, da er han bare ute.
Orwell er fortsatt lesbar – desverre.
1984 er kommet for å bli.
Walter Benjamin – ikke Bruno Walter
«Da Bernt Hagtvet fylte 70 år laget kollegaene et festskrift som het «Den dannede opprører.»»
Alt som har skjedd av politisk og sosialt oppvigleri eller opprør etter krigen kan stort sett sammenfattes i tittelen til en av de kjente filmene James Dean medvirket i: «Rebel without a cause».
Rebel without a cause stemmer helt perfekt med Kulturrevolusjon. Det viser seg alltid at disse revolusjonene ikke etablerer noe nytt, de bare ødelegger. Igjen står man med den kommende globale 3.verden av identitetsløshet og fremmedgjøring