Det ser nå ut til at Joe Biden nå blir Demokratens presidentkandidat. Da passer det godt å minne om noe av det han har hatt de politiske fingrene sine i og som han helt sikkert vil bli minnet på under presidentkampanjen mot Donald Trump.

Også av disse grunnene vil Trump få en lett match til høsten, tror jeg. men i disse tider kan naturligvis alt skje.

Knut Lindtner

Trump-telefonsamtale er en ukrainsk skandale?

Hva med hvitvasking av penger fra Clintons gangster-boss Joe Biden?

Se Clintonittene roper i smerte mens de slår deg.

Av Israel Shamir

De ukrainske grenselandet har vært en viktig slagmark i århundrer. Her konkurrerte Stockholm, Berlin og Moskva om dominans. Karl XII tapte her for Peter den store; Stalin beseiret Hitler; nå vil sannsynligvis Clintonittene lide sitt endelige nederlag i Ukraina. Demokratene har gjort århundrets største politiske tabbe ved å angripe Trump for Biden-affæren – det vil si hvis amerikanerne sånn noenlunde greier å holde på sin sunne fornuft.

Visepresident Biden brukte millioner av dollar i personlige bestikkelser mot det sårbare ukrainske lydriket. Da denne ubehagelige saken ble etterforsket, presset han ukrainere ved å bruke sin visepresident-stilling og amerikanske skattepenger for å tvinge den suverene staten til å avsette landets statsadvokat for etterforskning av bestikkelser.

I stedet for å skjule ansiktet i skam og avskjedige Biden som en potensiell partikandidat for 2020-valget, bestemte Demokratene ledet av den overmodne fru Pelosi å anmelde presidenten for å avdekke dette maktmisbruket. I den berømte filmen om Dirty Harry, prøvde advokatene å redde en kriminell ved å angripe politimannen som ikke til punkt og prikke hadde fulgt opp den skyldiges rett til å forholde seg taus. Dette var modellen for Demokratene i deres riksrett-forsøk.

Bidens kriminelle utpressing var ikke en hemmelighet. Han skrøt av dette overtrampet ved en offentlig anledning. Han innrømmet da så famøst at:

”Jeg sa: Jeg sa ganske enkelt til de [de ukrainske lederne] at du ikke får noen milliard dollar. Jeg sa, du får ikke milliardene. Jeg drar herfra, jeg tror det var planlagt omtrent seks timer senere. Jeg så på dem og sa: Jeg drar om seks timer. Hvis aktor ikke får sparken, får du ikke pengene. Vel, sønn. (Latter.) Han fikk sparken. Og de fikk på plass noen som vi kunne stole på i stedet.”

Ukrainerne fikk på plass en de kunne stole på, så mye til å stole på at han avsluttet etterforskningen av oljeselskapet Burisma. Dette selskapet var brukt for å overføre bestikkelsespenger til VP Biden, via sønnen Hunter Biden. 

John Solomon fra ’The Hill’ skrev:

«Amerikanske bankregistere viser at Hunter Bidens amerikansk-baserte firma, Rosemont Seneca Partners LLC, mottok regelmessige overføringer til et av sine kontoer – vanligvis over $166.000 i måneden – fra Burisma fra våren 2014 til høsten 2015, i en periode da visepresident Biden var amerikanernes hovedansvarlige for å hjelpe Ukraina med det anspente forholdet til Russland.”

Den avskjedigede aktoren Viktor Shokin sa at Bidens arkiver hadde vært under etterforskning. Etter at han ble oppsagt på grunn av Biden seniors innblanding, fortsatte pengene å strømme ut av fattige ukrainske lommer til den velfylte Biden-pengekisten. Mine bekjente fra Kiev husker en ubrukelig ung mann, opptatt av kokain og damer, som på egenhånd aldri ville kunne oppnådd en slik lønn.

Så kan du spørre hvorfor Biden innrømmet forbrytelsen? Han betraktet seg som like uovervinnelig som fru Clinton og andre mennesker i hennes krets. Urokråka Trump bestemte seg for å straffeforfølge Biden for bestikkelse og utpressing, som om han var en vanlig dødelig. Dette var en direkte trussel mot Clintonittene (la oss bruke dette kallenavnet for den makten som er blitt beskrevet som alt fra Demokrater, Liberalere, Internasjonalister, Finansfolk, Diskusjonens mestere til Staten bak staten). Utfordringen fikk dem til å kaste varsomheten ut vinduet og starte et rasende motangrep mot den uforskammede Trump.

Anklagen deres er helt latterlig: de hevder Trumps intensjon rundt å bringe den korrupte Joe for retten var kriminell i seg selv, da Biden var en sannsynlig utfordrer via Demokratenes nominasjon. Den amerikanske grunnloven fant det dessverre ikke passende å gi sannsynlige kriminelle full strafferettslig immunitet for tidligere og fremtidige forbrytelser. Det var bare Clintonittene som forsøkte å heve seg over loven. I tre år unngikk president Trump å berøre dem. Forbrytelser fra fru Clinton var godt kjent, fra den banale saken rundt e-post serveren til mordene i Libya.

Det var forventet at den seirende Trump ville sette hele rettsapparatet mot den beseirede fru Clinton og hennes rolle i Obama-administrasjonens beslutning om å la det russiske atomorganet få kjøpe et gruveselskap for utvinning av uran. Konservative har lenge pekt på gaver gitt til Clinton-familiens stiftelse fra personer tilknyttet selskapet Uranium One som bevis på korrupsjon, rapporterte New York Times. Clintonittene reddet skinnet til den gamle damen ved å starte Russiagate. I valgdebatten i 2016 sa Trump til Clinton at hvis han hadde ansvaret for landets lover, “ville du være i fengsel”. Et år senere var han ansvarlig, og hun sitter likevel ikke i fengsel. Hun er ikke engang siktet. Knepet med Russiagate utførte underverker: Presidenten, som ble beskyldt for samarbeid med Russland, turte ikke å sikte motstanderen for nettopp denne type lovbrudd.

Nå bestemte Clintonittene seg for å gjenta sin bragd og begynte saksbehandlingsprosedyre i håp om at det vil holde Trump opptatt og borte fra å avdekke deres egne ukrainske helvetespøl.

Hva hadde egentlig skjedd i Ukraina? I 2014 hadde Clintonittene forårsaket regimeskiftet i denne tidligere Sovjetrepublikken. De fjernet den lovlige presidenten ved å bruke hele spekteret av ulovlige operasjoner. Ukraina ble en koloni for Clintonittene, og Joe Biden ble deres innsatte visekonge i Ukraina. Bidens engasjement i statskuppet var hans største forbrytelse, men ingen snakker om det, bemerket den uavhengige journalisten Joe Lauria. De hadde dreid Ukraina mot Russland og innledet borgerkrigen i østre del av dette fattige landet, til tross for iherdig innsats fra president Putin for å holde Russland utenfor den ukrainske uroen. Men de tenkte også på personlig profitt, som de gjorde i Russland i 1990.

Joe Biden hadde blitt behandlet kongelig i Kiev. Han ble bedt om å lede regjeringsmøter og satt stolt i presidentens sete. Ukrainerne er ikke kjent for sin finesse. Hyggelige mennesker, men ganske enkle, selv etter øst-europeisk målestokk. De ble involvert i valgkampen i 2016 på Clintonittenes side. Det er ingen tvil om at VP Biden var mannen som ledet dette “utenlandske engasjementet i det ukrainske valget”. De vennlige ukrainerne leverte smusset de hadde på Paul Manafort til ham, og Manafort havnet i fengsel.

Ukraina er det andre hjemmet til CrowdStrike, cybersikkerhetsselskapet som var medvirkende i å beskylde Russland for innblanding i USAs valgkamp. Dets grunnlegger og leder, en russisk jøde og amerikansk statsborger Dmitrij Alperovich, er en patologisk Russland-hater etter modellen til Masha Gessen og Max Boot. Folk i Kiev sier at han hadde bygget opp saken mot Russland basert på en enkelt server som angivelig ble brukt til hacking av Demokratenes Nasjonale Komite (DNC). Serveren er lokalisert i Ukraina, ikke i Russland. President Trump ba om å få vite hvor den befinner seg i sine samtaler med den ukrainske presidenten Zelensky.

Temaet rundt serveren gjør mange mennesker i Clintonittenes leir ekstremt nervøse. De markerte den raskt med en «konspirasjonsmarkør», noe som betyr at du fjerner tilgang til serveren. I et tilsvarende “konspirasjons-avvisnings”-grep opprettet de en stråmann som offentlig avviste “forestillingen om at det mangler noen server ”. Forestillingen om at serveren kan eksistere et sted – som i Ukraina – har selvfølgelig ikke noe grunnlag i virkeligheten. DNCs nettverk besto av mange servere og datamaskiner. Serveren Trump spurte om er imidlertid ikke en DNC-server, men serveren som angivelig pleide å hacke DNC-serverne. Det hadde etterlatt noen russisk-språklige spor, og det ble presentert som et bevis på russisk engasjement. Men Alperovichs hackere i Ukraina bruker også russisk som arbeidsspråk, og dette gav den russisk-hatende jøden en mulighet til å lage hele kjeden med «bevis» for russiske hacker-aktiviteter med fancy navn. Gjenoppretting av serveren ville avslørt hele myten om russisk hacking, og ville gjøre hele denne saken uholdbar for Clintonittene.

Alperovich, besatt av sitt hat, kunne lage saken om russisk innblanding, men den måtte bestilles og brukes av noen oppe i næringskjeden, sannsynligvis Joe Biden. Derfor ble Joe Biden, den virkelige gangsteren, den som tok bestikkelser og utpresset de vennlige statstjenestemennene, som orkestrerte utenlandsk engasjement i valget i USA, og som ble den ledende utfordreren for Demokratene.

Demokratene hevdet Trump truet med å ta ut midler fra Ukraina hvis de ikke ville samarbeide med USA i deres etterforskning. Denne påstanden ble motbevist etter at en fullstendig utskrift av de to presidenters samtaler ble publisert. Men selv om det hadde vært sant, ville det ikke være annet enn ‘business as usual’ for USA. Du husker sannsynligvis truslene utstedt av den amerikanske representanten i FN om å kutte hjelpeprogrammer for å tvinge suverene stater til å stemme for Israel? Den uutholdelige Nicky Haley sa: ‘USA merke seg navn’, og Donald Trump la til sine egne trusler om å kutte bistanden.

Hvordan kunne de finne det som feilaktig at Trump angivelig truet med å kutte bistanden til Ukraina hvis de synes at det var helt i orden for Biden å gjøre akkurat det samme? Men disse karene driver ikke et redelig spill.

Det forestående presidentvalget blir en global affære, ser det ut til. I mange land har USAs innflytelse blitt levert av agenter fra Clintonittene, og alle er fristet til å gjøre det denne mafiaen ber om, det vil si å hjelpe dem til å undergrave president Trump. I Ukraina er kampen mellom Clintonittene og Trumperne langt fra over. President Zelensky lovet president Trump å hjelpe ham; men Ukrainas oligarker er i Clintonittenes leir.

Alle utenom én: Igor (Benny) Kolomoysky, en jødisk oligark og en venn av presidenten, er altså i Clintonittenes leir. Han er også imot IMF, Det internasjonale pengefondet, det mektige bankernes organ som ga mange lån til Ukraina. Akkurat i år må Kiev betale seks milliarder dollar til IMF for å beholde likviditeten, og IMF nektet å refinansiere det. Lånene ble hovedsakelig stjålet av gjengen rundt den tidligere presidenten, herr Poroshenko. Folk i Kiev sier at omtrent 1,7 milliarder dollar av det siste lånet har gått rett i lomma til de amerikanske tilhengerne av Poroshenko, m.a.o. Joe Biden og hans kumpaner. Nå antyder Kolomoysky at den nye ukrainske presidenten kan komme til å misligholde IMF-lånet.

Kolomoysky er også den eneste oligarken som ikke er i seng med de liberale. Maktbalansen i Ukraina heller ikke mot Trumpernes side. Ukrainerne liker å støtte vinnere; en gang gjorde de en feil ved å støtte Hillary Clinton, da de var sikre på at hun ville vinne. Kanskje vil de gjøre denne feilen igjen. Det vil avhenge av hvem som til slutt blir Demokratenes kandidat. Joe Biden har antagelig brent sine broer ved å ta imot for mange bestikkelser, men en annen utfordrer kan ha en bedre sjanse, tror ukrainerne. Fru Warren, kanskje?

De fikler til og med med ideen om at fru Hillary Clinton skal forsøke seg igjen og vinne denne gangen. De ukrainske oligarkene, og fremst av de alle Victor Pinchuk, en jødisk milliardær fra byen Dnipro og nr. 1 blant de rike ukrainere, ønsker å gjøre noe for henne. Han bidro med mange millioner til fondet hennes; han finansierer Atlanterhavsrådet, Clintonittenes tenketank, og kjemper mot Russland og euroskeptikere. Han er ‘den velstående forretningsmannen’ som Trump refererte til i sin samtale med Zelensky. Etter Trumps interesse for den ukrainske serveren er presidenten klar på at den gamle damen fremdeles er i stand til å gjøre mye mer ugagn, og hans løfte om å sette henne i fengsel er fremdeles ikke oppfylt.

Det er mulig at Demokratene i presidentvalget i 2020 vil bruke dra-teknikken man bruker blant distanseløpere (eller syklister eller langrennsløpere). Den første toneangivende kandidaten (i vårt tilfelle, Biden) vil gå i bresjen og dra feltet, for så å møte veggen og bli utmattet og trekke seg i fra løpet helt mot slutten og gi nominasjonen til sin kompis som har ligget og hvilt i dragsuget, det være seg Warren eller Clinton eller hvem som helst. Med dette som et mulige scenarium, bør Trumperne beholde noe av den ammunisjonen de har på Biden (og det er mye å finne i Ukraina) til (eller rettere sagt hvis) han får nominasjonen.

Kilde: Unz Review

Oversatt av Bjørn Thorsønn