Meldingen under reiser ganske mange spørsmål av moralsk, politisk og juridisk art. Jeg skal ikke ta opp alle her – til det mangler jeg oversikt – men noen slår en i øynene.

Er det greit å reise til utlandet og delta i en krig som hjemlandet ikke har erklært? Hva skal en gjøre med dem når de kommer hjem?

Skal en slippe straff i Sverige for drap en har gjort i et annet land som Sverige ikke er i krig med og som Sverige anerkjenner diplomatisk? I kjølvannet av et slikt spørsmål reiser det seg et utall av problemstillinger som ikke minst berører Norge som har sendt styrker, nå sannsynligvis inne i Syria, for å trene «opprørere». Hva gjør en med «norske opprørere» som deltar og i praksis dermed driver med det samme som Norges regjering? Hvis f.eks. norske og norsk-trente opprørere deltar på samme side i Syria, hva er i såfall forskjellen på den norske treningen og frivillige nordmenns deltagelse? Målsettingen er den samme.

Pablo Picassos berømte bilde Guernica – malt etter den fryktelig nazi-tyske bombingen av byen med samme navn som bildet, under det som i ettertid er kalt den Spanske Borgerkrigen. Slik sett minner Syriakrigen om det samme i og med at våre medier kaller det som skjer i Syria for en borgerkrig. Men denne gangen deltaer de frivillige på den andre siden – mot landets lovlige regjering

Hvis en er definert som ufør i Sverige, er en frisk nok til krigsdeltagelse i Syria? Her reises naturligvis spørsmål av moralsk, medisinsk og juridisk art, dessuten om grunnlaget for hele uføretrygden. Og det samme gjelder naturligvis Norge. Det er strenge regler for trygdemisbruk og fengselstraff for dette er ikke uvanlig i tilfeller med grove overtredelser. Hvordan stiller da spørsmålet seg om rehabilitering i forhold til fengsel?

Mitt tips er at slike problemstillinger blir kostet langt under teppet. En bred offentlig diskusjon vil føre til en forferdelig klapring av alle de politiske skjelettene som kommer deisende ut av skapet.

Knut Lindtner

Sverige gir hjemkomne IS-soldater ny identitet for å hjelpe dem til en «ny start».

Etter at de har posert med døde kropper og liknende i Syria og Irak er livet så fordømt vanskelig for dem nå.

Av Chris Tomlinson

Hundrevis av svenske borgere som dro for å kjempe for Den Islamske Staten i Irak og Syria har nå kommet tilbake til Europa.  Den svenske regjeringen har gitt flere av dem «beskyttet identitet» for å hindre at lokalbefolkningen skal finne ut hvem de er.

Er det greit å sende skrytebilder hjem til Sverige for slike ting som dette – tatt like før fangene ble halshugget – og forventes seg hjelp og forståelse i etterkant. Skal ikke drap i utlandet rettsforfølges? Vi har hatt rettssaker i Norge av utlendinger som har drept i utlandet. Hva med nordmenn som har drept i utlandet?

Det store flertallet av de hjemkomne jihadistene holder en svært lav profil når de nå er kommet tilbake til Sverige.  Mange av dem har begått terrorist-forbrytelser mens de har vært i Midt-Østen.  Den 27 år gamle Walad Ali Yousef er en av dem som har kommet tilbake og som regjeringen har gitt en spesiell beskyttet status for å skjule hans identitet, noe som vanligvis gis til personer som er alvorlig truet.

Yousef kommer opprinnelig fra det tunge innvandrermiljøet i Malmø.  Han klaget til avisene at han hadde problemer med å finne seg en jobb. «Jeg søkte på mange jobber, men kan ikke få noen fordi bildet mitt er der ute», sa han.  Yousef sluttet seg til Den Islamske Staten i 2014, og reiste til IS-hovedstaden Raqqa i Syria.  Tidligere hadde han vært en småkriminell.  Han sendte ut bilder av seg selv i Syria der han poserte med Kalashnikov-rifler for å oppmuntre sine venner i Sverige til å slutte seg til terrorgruppen.

Den 39 år gamle Bherlin Dequilla Gildo, også fra Malmø, er nå tilbake i Sverige, og lever med en helt ny identitet.  I 2012 sendte han ut bilder av seg selv der han poserte med døde kropper som han påsto var «Assads hunder», og deltok direkte i drapene på syriske regjeringssoldater.

Det antas at det fortsatt er rundt 100 svensker i Midt-Østen, og at de kjemper for Den Islamske Staten.  Disse er av de mest radikale.  Noen frykter at nå når kurderne stadig nærmer seg Raqqa, vil disse svenskene prøve å komme hjem.

Terrorekspert Magnus Ranstorp har sagt: »De virkelig farlige har ikke kommet hjem enda», og han legger til «Den store majoriteten gjør kanskje ingenting, men de er fortsatt en fare for myndighetene, og det må det gjøres noe med.  Det er viktig for politiet å være i stand til å prioritere dette området, slik at de ikke kommer til å utgjøre en fare for samfunnet».

Terrorekspert Magnus Ranstorp

Mens flere av de hjemvendte er frie, har mange andre, som Sultan Al-Amin, 31, og Hassan Al-Mandlawi, 33, fått livstidsdom for forbrytelser de utførte i byen Aleppo.

Svenske myndigheter har blitt svært kritisert for å ønske velkommen IS-krigere som kommer tilbake fra Midt-Østen.  Myndighetene påstår at de er i stand til å integrere dem tilbake til det svenske samfunnet.

Andre har gått til angrep på regjeringen fordi mange av disse «kjemperne» har mottatt statlige penger, til og med etter at de har reist til Midt-Østen.  Én mann, en tidligere «islamofob-ekspert» har faktisk fått tusenvis av kroner fra den svenske regjeringen mens han har bodd i Raqqa.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner