Hverken krig eller fred
Om folkerepublikkene i Donbass 4 år etter at de ble etablert.
Folkerepublikkene Donetsk og Lugansk ligger innenfor arealet til Ukrainas tidligere oblaster (forvaltnings-områder) Donetsk og Lugansk, men de to republikkene utgjør kun 65 % av oblastenes total- areal i dag. Før krigen bodde 6 millioner mennesker her. Som følge av flukt og annen migrasjon er folketallet sunket til 4 millioner. Ved folkeavstemninger 11/5-2014 sa 89 % i Donetsk, 96 % i Lugansk ja til å opprette selvstendige republikker. Republikkene ble offisielt etablert dagen etter. Hverken folkeavstemningene eller republikkene er internasjonalt anerkjent. Selv ikke Russland har tatt skritt i den retningen. Det foreligger ingen planer fra russisk side om å ta republikkene inn i den russiske føderasjon.
Hele bildet
Sovjetisk frigjøringsdag fra Hitler-fascismen, 9/5-2018, ble markert med en av de største demonstrasjonene i nyere historie i byen Donetsk, hovedstaden i den ene av de to utbryterrepublikkene. Da marsjerte 70 000 for det «udødelige regimentet» med portretter av sine falne (offisielt oppgitte tall). Det er 10 % av folket som er gjenværende i byen etter 4 års krig. Det er relativt mange flere enn 9/5-2018 i Moskva. Vi ser en annen forskjell: Mens en i Moskva ikke så bilder av eksempelvis falne fra Syria-krigen, ble det også båret portretter av falne fra årene 2014 og 2015 i Donetsk-gatene. Der er ikke krigen historie, men hverdag.
Samtidig fortsetter så vel sporadisk som regelmessig beskytning fra landsbyer som holdes av den regulære ukrainske arméen.

Fra demonstrasjonen på seiersdagen 9. april i Donetsk.
Når to bolighus ødelegges og en eldre pensjonist fraktes bort med store skader er dette blitt en daglig rutine-melding. Selv om militsen skal ha ordre om ikke å reagere på provokasjoner, skyter folkerepublikkenes soldater likevel regelmessig tilbake og ukrainske tropper har stadige tap.
Stort sett fortsetter stillingskrigen. En foto-reportasje fra russiske EA Daily rapporterer harde kamper i det siste om industriområdet Avdejevka (ukrainsk: Avdiivka), nord for Donetsk by Bildene likner historiske opptak fra 1. verdenskrig: Skyttergraver der en går i gjørme og vann til knærne med underjordiske tunneller av tre, innredet med kjøkken og kamuflert ventilasjon. Her ser vi gevær med snikskyttere på begge sider. En som løfer hodet for høyt over kanten av graven, risikerer livet.
Nå er konflikten destruktiv på begge sider. Folkerepublikken Lugansk er den minste. Etter et minikupp i vinter da republikk-president Plotnitski ble avsatt med hjelp fra Donetsk-republikken og Russland, har Lugansk forsvunnet fra mediebildet. Russland og Donetsk advarer konstant mot faren for stor-offensiv fra Kiev. Problemet er bare at alle tidspunkt som er antydet som start-tidspunkt for en slik offensiv har passert uten at noe har skjedd.
Nå går ryktene på at Kiev kan tenkes å bruke VM i fotball som skal arrangere VM-kamper i Rostov, bare få km. fra grensen til folkerepublikkene. Det kan være en god anledning for offensiv.

Vil Ukraina bruke fotball-VM i Russland til å starte en ny krig?
Russland er mindre enn noen gang interessert i eskalering i Donbass. Kommentarer derfra ser alle alternativ som dårlige. Direkte militær-angrep øker også risikoen fare for flere sanksjoner, men Moskva kan heller ikke gå med på flere innrømmelser.
At russisk-amerikanske samtaler om betingelser for eventuell stasjonering av fredsbevarende FN-styrker har låst seg, er ikke et under i den situasjonen. Kjernen her er om Kiev kan tvinges til å gi politiske konsesjoner til Donbass. USA bakker opp om høyre-ekstreme ukrainske krav. Kurt Volker, USAs forhandler, sier nå at «folkerepublikkene ikke passer inn i en ukrainsk statsordning og må forsvinne som forhåndsbetingelse for fred». Spørsmålet er: Vil Russland noensinne gi opp eller tvinges til å gi opp sin støtte til opprørerne?.
Fra Reinhard Lauterbach. Oversatt, bearbeidet og noen forkortet, Per Lothar Lindtner
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 365 ganger.
Ingen kommentarer