Covid-19 sesongen er over slik det skjer med alle influensasesonger. Det ble ingen helse-katastrofe slik det ble skremt med på forhånd, men det har utviklet seg til en sosial katastrofe for mange mennesker.

For regjeringer i mange land gjelder det nå å vise til at deres tiltak har vært korrekte, men det er ikke lett for det egentlig regnskapet kommer først gradvis seinere og vil ikke kunne legges frem i samlet form.

Hvordan skal en kunne beregne tapet av menneskeliv gjennom selvmord eller depresjoner og for tidlig død som følge av opplevd tapt fremtid? Hvordan får en frem korrekte tall av tapte menneskeliv som følge av at helseressurser er blitt omdisponert slik at viktig diagnostisering og behandling er blitt forsinket og utsatt.

Og hvordan måle effekten av forstyrrelsene i gode sosial relasjoner gjennom tiltak som husarrest i enkelte land? Alle forstår at slike virkemidler betyr mye, men det er vanskelig om ikke umulig å måle effekten av dem.

Noen ting vet vi. Det er ført en massiv skremselskampanje gjennom alle store medier i ukesvis for få befolkningen føyelig. I Norge som i andre land. Det er fortsatt pinlig å se hvor primitiv den er. I Norge og i mediene meldes det fortsatt om antallet smittete og ikke antallet registrerte smittete.

For mange oppfattes dette som en nyanse, men det er det motsatte. Det er helt avgjørende for forståelse av virusets farlighet. Hvis antallet smittete er 1000 og antallet døde er 10 har viruset en dødelighet på 1 prosent. Men hvis antallet smittete er 100 000 er dødeligheten en hundredel av 1%, altså 0,01%. Vi vet ikke hvor mange som er smittet, hverken i Norge eller i andre land. Men vi vet at langt flere har vært smittet enn det som har vært registrert.

De forsøkene som er gjort for å skaffe en slik oversikt viser at det faktisk er titalls mange flere som har vært smittet enn det som har vært registret. I California viste en slik undersøkelse at det var mellom 50 og 85 ganger flere smittete enn det som offisielt var registret.

Når mediene fortsatt driver med denne typen informasjonsformidling forteller det at det er en skremselskampanje som føres og ikke folkeopplysning.

Når en ikke klarer å formidle at gjennomsnittsalderen til døde av Covid-19 tilsvarer gjennomsnittlig levealder i befolkningen, dette fremgår av statistikk fra land etter land, da holdes vesentlig informasjon for forståelse tilbake. Hensikten kan ikke være noen annen en å få oppslutning til en ødeleggende økonomisk og sosial politikk.

Når det norske folkehelseinstituttet nå går ut og forteller at husarrest ikke har effekt da er dette et helsepolitisk signal om en mislykket politikk også i Norge. Land med slike tiltak har ikke lavere dødelighetstall enn i land som ikke har gjort slike tiltak. Her ser en bort fra at registreringen (diagnostiseringen) av Covid 19- dødsfall varierer ganske mye fra land til land.

Tallene de ulike landene imellom varierer ganske mye, f.eks. mellom Norge (lav dødelighet med sterke tiltak) og Sverige (relativ høy med svake tiltak). Men det er også eksempler på det motsatte: Hviterussland (ingen tiltak og svært lav dødelighet) vs. Italia (sterke tiltak og høy dødelighet).

Men samlet har altså ikke tiltakene hatt noen effekt. Det forteller i korthet om en mislykket nedstengningpolitikk. Hvor stor prisen som må betales i ettertid i form at døde, alvorlig syke, arbeidsledighet, konkurser og sosial elendighet gjenstår å se.

Knut Lindtner

Påbudt husarrest av befolkningen mot Covid-19 viste seg å være nytteløs.

Fra Voltaire Network

Ifølge lederne på det offentlige Folkehelseinsituttet (Norges Institutt for folkehelse) så har Covid-19-resultater fra land som innførte påbudt innestengning av befolkningen er identiske med resultetene til de som var mot dette.

Allerede den 5. mai 2020 gjorde instituttet regjeringen oppmerksom på at dette kunne krenke grunnlovsfestede friheter.

Den 22. mai ble direktøren for Folkehelseinsituttet, Camille Stoltenberg,  intervjuet i nasjonal radio. Stoltenberg er både lege og antropolog. 

I intervjuet sa hun til Tormod Strand fra Norsk rikskringkasting at  det var viktig, nå i etterid, å konkludere med at innestengning av befolkningen hadde vært nytteløs. 

Dr. Camilla Stoltenberg er søster til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. 

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst.

Forsidebilde: Nick Bolton